Mandag 20. mai 2019
UTDATERT: I lys av nyere tids utvikling framstår mange tidligere ytringsfrihetsdebatter som helt antikvariske, mener Torbjørn Røe Isaksen. Han ønsker en ny ytringsfrihetskommisjon. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Isaksen ønsker gjennomgang av ytringsfriheten i Norge i dag med ny kommisjon:
Vil møte dagens trusler
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.

ytringsfrihet

Selvsensur, hets og trolling, scenenekt, alternative medier og «fake news».

– De grunnleggende rammevilkårene har endret seg veldig mye siden ytringsfrihetskommisjonen leverte sitt arbeid i 1999. Kanskje mer enn noen av oss hadde mulighet til å forstå, sier Torbjørn Røe Isaksen, sentral Høyre-politiker og næringsminister.

Tjue år har gått siden professor Francis Sejersted ledet en gjennomgang av ytringsfrihetens vilkår i Norge. Den gang var målet å endre Grunnlovens paragraf 100, om ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.

Nå ber Isaksen om en ny og oppdatert ytringsfrihetskommisjon. Denne gangen er det ikke lovverket som skal revideres, men rammeverket rundt.

Fakta

Ytringsfrihet:

• Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister og Høyre-politiker, ønsker debatt om ytringsfrihetens vilkår i Norge i dag og at det opprettes en ny ytringsfrihetskommisjon.

• Fra 1996 til 1999 ledet professor Francis Sejersted den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin rapport «Ytringsfrihed bør finde Sted – Forslag til ny Grunnlov § 100», i september 1999.

• Også tenketanken Agendas leder Trygve Svensson har foreslått en ny ytringsfrihetskommisjon.

Før 22. juli

Isaksen berømmer Sejersteds kommisjon for et godt arbeid, men sier 1999 var før både 11. september og 22. juli. Og før sosiale medier og smarttelefoner endret hverdagen og hvordan vi kommuniserer med hverandre.

– Jeg frykter at den institusjonelle rammen rundt ytringsfriheten forvitrer, og at ytringsfriheten på sikt svekkes, først reelt og så formelt, sier Isaksen.

I en kronikk i dagens Klassekampen peker Isaksen på flere problematiske trekk ved utviklingen, som at store ­private selskaper som Facebook og Google kontrollerer og regulerer hva vi kan si, og hva vi får se på nett, og hvilken informasjon som gjøres tilgjengelig i søk.

– Det er ikke en kampsak for meg at folk skal få vise pupp på Facebook, men det er et veldig illustrerende ­eksempel på at det er ­Facebook som bestemmer hva som kan publiseres, og ikke norsk lov, sier Isaksen.

Reelle hindre

Isaksen mener mange tidligere debatter om ytringsfrihet i dag framstår som utdaterte, fordi teknologien har løpt videre.

– Ta debattene om politisk tv-reklame og utilbørlig blanding av makt, påvirkning og økonomiske ressurser. I lys av avsløringene rundt Cambridge Analytica og Facebook framstår den debatten helt antikvarisk, sier Isaksen.

Høyre-politikeren er også bekymret for hva netthets og trolling kan gjøre med det demokratiske ordskiftet og hvem som tør å bidra. Han vil ikke nevne konkrete eksempler, men sier følgende:

– Summen av hets og trakassering som noen samfunnsdebattanter møter, selv om hver enkelt ytring kanskje er innenfor loven, vil være et reelt hinder for å delta i samfunnsdebatten.

I kronikken skriver han at det er problematisk «å true institusjoner eller enkeltpersoner med sanksjoner hvis de mener noe annet», og spør hvor grensa går «mellom å debattere en kunstnerisk ytring og forsøke å ‘true dem til stillhet’». Flere kunstnere har oppfattet statsminister Erna Solbergs (H) uttalelser om aktørene bak teaterstykket «Ways of Seeing» som et angrep på den kunstneriske ytringsfriheten. Isaksen sier følgende om statsministerens spekulasjoner om hvem som var skyld i trusselsituasjonen rundt tidligere justisminister Tor Mikkel Waras (Frp) bolig:

– Jeg mener det Erna sa var helt innafor, men det er irrelevant fordi mange kunstnere oppfattet at det var å gå for langt. Men poenget er ikke mine meninger. Da hadde vi ikke trengt en kommisjon, sier Isaksen.

Agenda først ute

Tanken om å gjennomføre en grundig analyse av ytringsfriheten i det norske samfunnet er ikke ny. Tidligere i år ba leder for tenketanken Agenda Trygve Svensson om det samme, og fikk støtte fra Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre:

– Den forrige ytringsfrihetskommisjonen gjorde et ypperlig stykke teoretisk ­arbeid. Problemet er at det var som å levere en gjennomtenkning av ytringsfrihetens kår i Europa, fem år før Gutenberg fant opp trykkpressen. Vi har stått i en løpende mediene- og informasjonsrevolusjon siden, sier Svensson.

Han mener det er særlig viktig at kommisjonen blir bredt sammensatt, med folk fra alle politiske leire og med ulike perspektiver. Han hilser støtta fra Isaksen velkommen.

– At flere ledende politikere i Norge begynner å snakke om dette er utrolig positivt. Og at det kommer fra et medlem av regjeringen øker sjansen for at det kan skje, i og med at et slikt forslag må komme fra regjeringshold, sier Svensson.

fridag@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Mandag 30. september 2019
FORVIRRING: Fylkes­topper i MDG har ulike syn på hvilken dato det må bli stans i utvinningen av norsk olje- og gass.
Lørdag 28. september 2019
RØD: – Vi er på feil lag, sier Knut Arild Hareide om regjeringsdeltakelsen. Han mener KrF kan bytte side allerede etter 2021.
Torsdag 26. september 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn ­Eggum vil ikke kategorisk avvise MDG-samarbeid i 2021. Men da må partiet være villig til å fire på kravet om oljesluttdato.
Tirsdag 24. september 2019
OMSTILLE: Klima og omstilling blir en hovedsak for Ap fram mot valget i 2021, varsler Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.