Mandag 20. mai 2019
OPPRØRT: – Det henger ikke på greip at det skal være så ulike vilkår. Jeg skulle likt å vite begrunnelsen, sier Forfatterforeningens generalsekretær Mette Møller om Cappelen Damms strømmekontrakter.
• Cappelen Damm forskjellsbehandler forfattere • Umulig å forstå strømmekontraktene, mener debutant
Reagerer på ulike vilkår
Undersak

Kuppet e-bok

Helt siden 2015 og fram til onsdag forrige uke har ­Tine-Jarmila Sirs e-bok «Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» ligget ute på Storytel med Cappelen Damm som utgiver. Men ­etter at Klassekampen gjorde Storytel-sjef og ­Cappelen Damm-ansatt Håkon Havik oppmerksom på at Cappelen Damm aldri har hatt rettigheter til ­denne boka, ble den fjernet fra strømmetjenesten.

I 2015 henvendte Sir seg til Havik og spurte om Cappelen Damm var interessert i å kjøpe ­e-bok-fila.

Til det svarte Havik at han var usikker på om Cappelen Damm ville kjøpe.

«Men Storytel vil gjerne selge den direkte for deg. Lar det seg gjøre? Da sitter du i så fall igjen med både forlagsroyalty og forfatterroyaltyen», la han til.

Det ble aldri signert en kontrakt om overdragelse av rettigheter, men likevel endte boka opp på Storytel – med Cappelen Damm som utgiver.

Dermed var det Cappelen Damm, og ikke Tine-Jarmila Sir, som satt igjen med forlagsroyaltyen. Sir mener for øvrig at hun i ­løpet av de fire siste årene heller ikke har mottatt ­forfatterroyalty for e-boka.

Håkon Havik vil ikke kommentere denne saken overfor Klassekampen.

20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.

Bøker

De siste ukene har Klassekampen samlet inn kontrakter og royalty-avregninger fra forfattere som har lydbøker hos strømmetjenesten Storytel. I flere tilfeller er det blitt oppdaget feilaktige royalty-avregninger og mangelfulle kontrakter.

Mette Møller, som er advokat og generalsekretær i Den norske Forfatterforening (DNF), har sett på noen av kontraktene. Hun er skuffet over vilkårene Cappelen Damm har gitt sine forfattere for strømming av lydbøker i Storytel.

– I bokbransjen har det vært innarbeidet praksis at forfatterne får de samme ­vilkårene, men i disse kontraktene ser jeg at Cappelen Damm differensierer. Det har vi ikke vært klar over, sier hun.

Fakta

Strømmekontrakter:

• Klassekampen har samlet inn kontrakter og royalty-avregninger fra forfattere som har lydbøker hos strømmetjenesten Storytel.

• Det viser seg at Cappelen Damm, som eier halvparten av norske Storytel, betaler sine forfattere ulikt for strømming av lydbøker.

Virker nesten tilfeldig

I de tre kontraktene Møller har tatt en titt på, kommer det fram at Cappelen Damm-­forfattere får ulik royalty for strømming av lydbøker hos Storytel.

En yngre forfatter får for eksempel 30 prosent i roy­alty, mens en mer etablert ­kollega med mange ut­givelser bak seg får 20 ­prosent. En tredje forfatter tilbys 25 prosent.

Ingen av disse tre kontraktene samsvarer med avtalen Cappelen Damm og DNF inngikk i 2017, da forfatterne ble lovet et minstevederlag på ti kroner per strømming.

– Det henger ikke på greip at det skal være så ulike ­vilkår. Jeg skulle likt å vite ­begrunnelsen, sier Møller.

Hun er også kritisk til at forfatterne har fått tilsendt dokumenter med ulike ­kontraktsformuleringer.

– Det virker jo nesten til­feldig hvem som får minstevederlaget på ti kroner, og hvilken type kontrakt forfatterne får, sier Møller.

Angrer på kontrakten

Klassekampen har snakket med en forfatterdebutant som har signert avtale med Cappelen Damm om strømming av lydbok hos Storytel. Av ­hensyn til forlaget og Storytel ønsker ikke forfatteren å stå fram med eget navn.

I forfatterens kontrakt står ikke strømming i abonnementstjeneste nevnt et eneste sted, og det eneste som står om royalty, er at forfatteren vil få en viss prosentandel av ­forlagets nettoinntekt.

– Jeg fikk beskjed om at denne kontrakten var standard, men i ettertid har jeg skjønt at jeg burde ha ­forhandlet om vilkårene, sier forfatteren, som erkjenner at det var umulig å forstå om ­avtalen var god eller dårlig.

– I ettertid har jeg angret på at jeg sa ja.

I forrige uke uttalte Storytel-sjef og Cappelen Damm-ansatt Håkon Havik at det bare er medlemmer av DNF som har rett på et minstevederlag på ti kroner for strømming hos Storytel.

Det er den nybakte forfatteren skuffet over.

– Jeg ser ingen grunn til at debutanter skal få mindre enn andre. Og jeg synes ­faktisk forlagene har et ­ansvar overfor forfatterne med å hjelpe dem i forhandlinger. Spesielt når det ­gjelder debutanter.

Mette Møller har forståelse for at det er vanskelig for Cappelen Damm å vise royalty-beregningen tydeligere fram.

– Flere av elementene i en slik utregning er konkurransesensitivt. Det ideelle er jo om forfatterne har tillit til forlagets avtale og utregning, men det skjønner jeg jo at blir litt vanskelig etter Klassekampens avsløringer.

Cappelen Damm ber om ro

Det relativt nye Forfatter­forbundet, med sine rundt 400 medlemmer, stiller seg uforstående til at en avtale om minstevederlag for strømming i Storytel bare skal ­gjelde medlemmer av DNF.

– Dette strider med avtaleprinsippene i det norske ­arbeidslivet og i norsk ­bokbransje, som for øvrig ­følger opp den norske modellen og gir like vilkår til alle forfattere, sier Forfatter­forbundets nestleder Helle Stensbak.

Etter det Klassekampen kjenner til, er det heller ikke konsekvent slik at minstevederlaget bare er gjeldende for DNF-medlemmer.

Flere avregninger viser at ikke-medlemmer har fått minstevederlaget, samtidig som enkelte DMF-medlemmer ikke har fått det.

Klassekampen har forsøkt å innhente kommentarer fra Havik til denne saken. Han har blitt spurt om den varierende praksisen rundt minstevederlaget, om hvorfor for­fatternes kontrakter har ulik utforming med ulik royalty, og om han mener at forlaget kunne gjort mer for å øke ­forfatternes forståelse av kontraktene.

– Cappelen Damm ønsker tid og ro til å gå grundig gjennom kontraktene våre, og vi ser gjerne at det kommer på plass en rammeavtale for strømming av lydbøker, er Haviks eneste kommentar.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.