Mandag 20. mai 2019
OPPRØRT: – Det henger ikke på greip at det skal være så ulike vilkår. Jeg skulle likt å vite begrunnelsen, sier Forfatterforeningens generalsekretær Mette Møller om Cappelen Damms strømmekontrakter.
• Cappelen Damm forskjellsbehandler forfattere • Umulig å forstå strømmekontraktene, mener debutant
Reagerer på ulike vilkår
Undersak

Kuppet e-bok

Helt siden 2015 og fram til onsdag forrige uke har ­Tine-Jarmila Sirs e-bok «Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» ligget ute på Storytel med Cappelen Damm som utgiver. Men ­etter at Klassekampen gjorde Storytel-sjef og ­Cappelen Damm-ansatt Håkon Havik oppmerksom på at Cappelen Damm aldri har hatt rettigheter til ­denne boka, ble den fjernet fra strømmetjenesten.

I 2015 henvendte Sir seg til Havik og spurte om Cappelen Damm var interessert i å kjøpe ­e-bok-fila.

Til det svarte Havik at han var usikker på om Cappelen Damm ville kjøpe.

«Men Storytel vil gjerne selge den direkte for deg. Lar det seg gjøre? Da sitter du i så fall igjen med både forlagsroyalty og forfatterroyaltyen», la han til.

Det ble aldri signert en kontrakt om overdragelse av rettigheter, men likevel endte boka opp på Storytel – med Cappelen Damm som utgiver.

Dermed var det Cappelen Damm, og ikke Tine-Jarmila Sir, som satt igjen med forlagsroyaltyen. Sir mener for øvrig at hun i ­løpet av de fire siste årene heller ikke har mottatt ­forfatterroyalty for e-boka.

Håkon Havik vil ikke kommentere denne saken overfor Klassekampen.

20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.

Bøker

De siste ukene har Klassekampen samlet inn kontrakter og royalty-avregninger fra forfattere som har lydbøker hos strømmetjenesten Storytel. I flere tilfeller er det blitt oppdaget feilaktige royalty-avregninger og mangelfulle kontrakter.

Mette Møller, som er advokat og generalsekretær i Den norske Forfatterforening (DNF), har sett på noen av kontraktene. Hun er skuffet over vilkårene Cappelen Damm har gitt sine forfattere for strømming av lydbøker i Storytel.

– I bokbransjen har det vært innarbeidet praksis at forfatterne får de samme ­vilkårene, men i disse kontraktene ser jeg at Cappelen Damm differensierer. Det har vi ikke vært klar over, sier hun.

Fakta

Strømmekontrakter:

• Klassekampen har samlet inn kontrakter og royalty-avregninger fra forfattere som har lydbøker hos strømmetjenesten Storytel.

• Det viser seg at Cappelen Damm, som eier halvparten av norske Storytel, betaler sine forfattere ulikt for strømming av lydbøker.

Virker nesten tilfeldig

I de tre kontraktene Møller har tatt en titt på, kommer det fram at Cappelen Damm-­forfattere får ulik royalty for strømming av lydbøker hos Storytel.

En yngre forfatter får for eksempel 30 prosent i roy­alty, mens en mer etablert ­kollega med mange ut­givelser bak seg får 20 ­prosent. En tredje forfatter tilbys 25 prosent.

Ingen av disse tre kontraktene samsvarer med avtalen Cappelen Damm og DNF inngikk i 2017, da forfatterne ble lovet et minstevederlag på ti kroner per strømming.

– Det henger ikke på greip at det skal være så ulike ­vilkår. Jeg skulle likt å vite ­begrunnelsen, sier Møller.

Hun er også kritisk til at forfatterne har fått tilsendt dokumenter med ulike ­kontraktsformuleringer.

– Det virker jo nesten til­feldig hvem som får minstevederlaget på ti kroner, og hvilken type kontrakt forfatterne får, sier Møller.

Angrer på kontrakten

Klassekampen har snakket med en forfatterdebutant som har signert avtale med Cappelen Damm om strømming av lydbok hos Storytel. Av ­hensyn til forlaget og Storytel ønsker ikke forfatteren å stå fram med eget navn.

I forfatterens kontrakt står ikke strømming i abonnementstjeneste nevnt et eneste sted, og det eneste som står om royalty, er at forfatteren vil få en viss prosentandel av ­forlagets nettoinntekt.

– Jeg fikk beskjed om at denne kontrakten var standard, men i ettertid har jeg skjønt at jeg burde ha ­forhandlet om vilkårene, sier forfatteren, som erkjenner at det var umulig å forstå om ­avtalen var god eller dårlig.

– I ettertid har jeg angret på at jeg sa ja.

I forrige uke uttalte Storytel-sjef og Cappelen Damm-ansatt Håkon Havik at det bare er medlemmer av DNF som har rett på et minstevederlag på ti kroner for strømming hos Storytel.

Det er den nybakte forfatteren skuffet over.

– Jeg ser ingen grunn til at debutanter skal få mindre enn andre. Og jeg synes ­faktisk forlagene har et ­ansvar overfor forfatterne med å hjelpe dem i forhandlinger. Spesielt når det ­gjelder debutanter.

Mette Møller har forståelse for at det er vanskelig for Cappelen Damm å vise royalty-beregningen tydeligere fram.

– Flere av elementene i en slik utregning er konkurransesensitivt. Det ideelle er jo om forfatterne har tillit til forlagets avtale og utregning, men det skjønner jeg jo at blir litt vanskelig etter Klassekampens avsløringer.

Cappelen Damm ber om ro

Det relativt nye Forfatter­forbundet, med sine rundt 400 medlemmer, stiller seg uforstående til at en avtale om minstevederlag for strømming i Storytel bare skal ­gjelde medlemmer av DNF.

– Dette strider med avtaleprinsippene i det norske ­arbeidslivet og i norsk ­bokbransje, som for øvrig ­følger opp den norske modellen og gir like vilkår til alle forfattere, sier Forfatter­forbundets nestleder Helle Stensbak.

Etter det Klassekampen kjenner til, er det heller ikke konsekvent slik at minstevederlaget bare er gjeldende for DNF-medlemmer.

Flere avregninger viser at ikke-medlemmer har fått minstevederlaget, samtidig som enkelte DMF-medlemmer ikke har fått det.

Klassekampen har forsøkt å innhente kommentarer fra Havik til denne saken. Han har blitt spurt om den varierende praksisen rundt minstevederlaget, om hvorfor for­fatternes kontrakter har ulik utforming med ulik royalty, og om han mener at forlaget kunne gjort mer for å øke ­forfatternes forståelse av kontraktene.

– Cappelen Damm ønsker tid og ro til å gå grundig gjennom kontraktene våre, og vi ser gjerne at det kommer på plass en rammeavtale for strømming av lydbøker, er Haviks eneste kommentar.

thomase@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.