Torsdag 16. mai 2019
MÅTTE SVARE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (til venstre) måtte redegjøre for ekstrakostnadene til kampfly i Stortinget. Her med generalmajor Morten Klever, direktør for kampflyprogrammet.
Forsvarsministeren åpner for å sende kampflyregningen til andre enn Forsvaret:
Kan slippe regningen
Undersak

SV vil vurdere kontrollsak

SV vil vurdere å gjøre de økte kostnadene for kampflyene til en sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Spørsmålet er hvorfor man i budsjettene fram til 2019 har gitt forsikringer om at styringsmålet er innenfor rekkevidde, men så fjernet formuleringen i budsjettet i 2019, uten å gi oppmerksomhet om grunnen til det, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Hvis det viser seg at man nå vel vitende tapper norsk forsvar og velferd uten å fortelle Stortinget om det, sånn at man har gjort beslutning med kjøp, og at regningen først kommer ­etterpå, har vi et stort problem, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

– Derfor vurderer vi nå om det er grunnlag for å tro det. Dersom det er det, er det åpenbart en sak for Kontrollkomiteen.

PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.

Kampfly

I går måtte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) stille i Stortingets spørretime. SV stilte statsråden en rekke spørsmål om at kostnadene knyttet til nye kampfly ifølge Bergens Tidende har økt med 16 milliarder kroner.

Til Klassekampen åpner Bakke-Jensen for at eventuelle ekstrakostnader kan føre til at friske milliarder må pumpes inn på forsvarsbudsjettet.

– Hvis det blir behov for å bruke noen kroner i framtida, vel, så må vi løse det da, i de budsjettene som vi leverer da. Det er ikke noe vi sitter og jobber med nå, sier Bakke-Jensen.

Fakta

Kampflykjøpet:

• Stortinget besluttet i 2012 å kjøpe kampfly av typen F-35. De blir lagd av den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin og er blant de største enkeltinvesteringene i norsk historie.

• I en artikkelserie i Bergens Tidende (BT) kommer det fram at kampflyene kan bli hele 16 milliarder kroner dyrere enn først antatt. Summen inkluderer flyene og bygging av flybaserpå Ørlandet og Evenes.

• Våpenkjøp kommer i tillegg til prosjektene som BT har regnet på. Våpenkjøpet er ennå ikke besluttet i Stortinget, og kan bli langt dyrere enn antatt.

Milliardregning

Bergens Tidende avslørte 23. april at kostnadene knyttet til anskaffelsen av 52 nye F-35 kampfly blir mye dyrere enn først antatt. Ifølge avisas beregninger, kan ekstrakostnadene beløpe seg til hele 16 milliarder kroner ekstra enn det såkalte «styringsmålet». Det er kostnadsmålet Forsvarsdepartementet styrer etter for kampflyanskaffelsen.

Bakke-Jensen bestrider regnestykket til BT siden det også er inkludert prosjekter som ligger utenfor kamp­flyprogrammet. Samtidig ­innrømmer han at kostnadsprognosene ser dårlige ut.

– Nå vil det ligge rundt åtte milliarder over styringsmålet. Det er 2–3 milliarder under kostnadsramma, sier forsvarsministeren.

Da Stortinget gikk inn for kampflykjøpet, satt de av 11 milliarder til en såkalt «usikkerhetsavsetning» i tillegg til styringsmålet. Dette ­utgjør til sammen kostnadsramma for prosjektet.

Så lenge ekstrautgiftene ikke overstiger 11 milliarder kroner, er det ikke et krav om at Stortinget må behandle kampflysaken på nytt.

Stortinget vedtok derimot ikke hvor de potensielle 11 milliardene i ekstrautgifter skulle tas fra. Det har imidlertid vært en forståelse at disse skulle dekkes inn av For­svaret selv. Det bestrider ­Bakke-Jensen.

«Jeg vil for ordens skyld ­påpeke at Forsvarsdepartementet ikke har funnet at Stortinget har lagt en slik forutsetning til grunn», skriver han i et skriftlig svar til Arbeiderpartiet.

Forsvarsministeren åpner for at disse pengene må tas fra andre deler av statsbudsjettet.

«Dersom det blir behov for å benytte hele eller deler av usikkerhetsavsetningen, vil regjeringen vurdere dette bevilgningsbehovet helhetlig opp mot andre prosjekter og øvrige satsingsområder».

Sender bort regningen

SV-leder Audun Lysbakken frykter at andre deler av samfunnet nå må dekke inn ­ekstrakostnadene til kampfly.

– Det regjeringen nå åpner for, er at dette må gjøres ­gjennom tilleggsfinansiering. Altså at andre deler av samfunnet må ta regningen. Det kan bety å sende den til velferden, til pensjonistene eller til de fattige, sier Lysbakken.

Han reagerer på at regjeringen legger opp til at andre enn Forsvaret må ta ansvar for ­ekstrautgiftene.

– De prøver å gi et inntrykk av at det aldri har vært meningen at regningen, hvis den ble større, skal dekkes over Forsvarets budsjetter. Det er sagt eksplisitt tidligere. Det er den forståelsen som har ligget til grunn, sier Lysbakken.

politikk@klassekampen.no

Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Torsdag 13. februar 2020
KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.
Tirsdag 11. februar 2020
OLJE I NORD: Finnmark ble lovet et oljeeventyr fra Johan Castberg-feltet, men fikk smuler. Det demper lysta på ny oljeleting i Barentshavet, sier flere Ap-topper.
Mandag 10. februar 2020
KLIMA: Skal Rødt få gjennomslag, må politikken være «mulig og gjennomførbar». Det sier Rødt-nest­leder Marie Sneve Martinussen.
Lørdag 8. februar 2020
NY VÅR: Frp, Venstre og KrF bykser fram etter Frps regjeringsexit. Både Høyre og Ap sliter kraftig.
Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.