Månedens poet

Vår gjesteopptreden

MÅNEDENS POET

TORE JØNSBERG

Hver måned kårer diktkammeret.no en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet. Tore Jønsberg er Diktkammerpoet og utdannet typograf. Dette intervjuet ble gjort da han vant første gang i desember 2017.

– Hvorfor skriver du dikt?

– Å skrive dikt har ligget der siden tidlig tenåringsalder. Etter hvert har det utviklet seg til en livsstil. En kreativ prosess som får sitt utløp via poesi. Det er lettere å starte denne prosessen enn å avvikle den. Det blir en slags «positiv sykdom» som en kalte det på Diktkammeret. Medisinen er å sitte med et avsluttet dikt. Dessuten opplever jeg dette jeg har blitt kastet inn i, livet, ganske poetisk. Mer enn en til en. Fantasi, undring, stille spørsmål, være nærværende den korte stunden man er her.

– Hva gjør et godt dikt, tenker du?

– Dikt blir bedre hvis man skriver ut fra det man ekte føler. Men det er ofte et vanskelig valg mellom intellekt og umiddelbare følelser og stemninger. En gang var jeg trommeslager i et band. Det var litt det samme. Man må slippe kontroll for å frigjøre rytmen. Men samtidig ha litt styring. Svært ofte ser man i ettertid at det man følte var et godt dikt i øyeblikket, dagen etter virker pinlig dårlig. Og vurderingen, opplevelsen, av hva som er et godt dikt, varierer nok etter personligheten. Vi er forskjellige, og tar inn verden på ulike vis. Men jeg tror man må ha en viss grad av ærlighet i det man driver med. Ellers blir man fort gjennomskuet.

Juryens kommentar

Juryens grunngjeving

Månadens dikt er fylt av poesiens standhaftige magi og handlar om noko av det mest sentrale i liv og dikting; tida og fantasiens evne til å setja seg opp mot tida, overskrida og fanga og endra tidas gang. Ein kamp som alltid har det store tapet som endeleg utgang, men der nettopp dette er ei intens og energisk drivkraft i sjølve det skapande.

Tore Jønsberg lagar her ei inderleg og fabulerande minihistorie i diktform.

Å stå utanfor ein nedlagt butikk og venta på ein trikk som ikkje går lenger, å halda eit løfte til ein bestefar som forlengst har gått bort; dette blir det fabelaktig dikting av og også storarta livsskildring av. Ikkje minst fordi diktet er så konkret festa i reelle hendingar og geografisk plassering.

Men mest av alt fordi både den innleiande tittelen, «Jeg rikker meg ikke» og den avsluttande kupletten «og da kommer jeg / selv om tiden ikke skulle strekke til» roper sitt utvitydige «Nei!» til tidas gang. Eit individ som med «en gammel trikkemynt» og nydeleg gjenbruk av ordet venteboller, eit ord frå ei frase barn kunne få til svar nettopp på bestefar si tid, når dei spurte kva det var til middag; «luftsuppe og venteboller». Her skal ventebollene bli mat til endene på St. Hanshaugen, og diktaren provar poesiens magi, ved å smitta oss med livstru og standhaftigheit og ei kjensle av at ord verkeleg blir næring, om ikkje for endene, så i alle fall for sjela vår.

– Hva liker du å skrive om?

– Favorittemnet er nok det eksistensielle. Hva er det vi har blitt kastet ut i? Hva er egentlig denne bevisstheten som har tatt bolig i oss som livsform? Hvor bærer det, med oss, og det vi nå er? Jeg hadde litt kontakt med miljøet rundt Axel Jensen på 1960-tallet. Og der gikk samtalene ofte rundt slike temaer. Jeg var ung hippie, en periode som har påvirket meg for alltid. Men man blir fort en fremmed. Er det ikke noe som heter: «Hvis man gifter seg med tidsånden, blir man fort enkemann». Men det er verdier fra den tiden jeg nødig gir slipp på. Heller et mildt kaos, enn militær disiplin.

– Jeg ser du har skrevet i Diktkammeret siden 2011 – hva betyr nettstedet for deg?

– Diktkammeret har gitt meg mulighet til å prøve ut det kreative uttrykket. Og her ser man raskt hva som funker og ikke. Det er krevende, men lærerikt. Man konfronteres med svake og sterke sider hos seg selv. Vi er jo selvfølgelig forskjellige personligheter som skriver der, med ulike livssyn, politisk vinkling, etc. Og vi råker nok sammen stundomvis. Men den iboende kreativiteten, og trangen, viljen til å kommunisere via poesi, er vi nok sammen om.

– Kan du si noe om inspirasjonen eller bakgrunnen for ‘Gjesterom’, diktet vi trykker i Bokmagasinet denne uka?

– Dette diktet, ‘Gjesterom’, er nok representativt for det jeg er opptatt av. Vår gjesteopptreden i et enormt univers, og tiden, den biten av den som blir hver enkelt til del.

Silje Bekeng-Flemmen

Månedens dikt

Jeg rikker meg ikke

står utafor Christiania Glassmagasin

som flyttet i 2014

og venter på Sagenetrikken som ble

nedlagt i 1998

og jeg kommer til å stå her helt til

det klirrer i timeglasset

helt til det kimer i Vår Frelsers Kirke

og skinnene gjenoppstår

har med meg en pose venteboller til

endene på St. Hanshaugen

og en gammel trikkemynt jeg fikk av

bestefar

jeg ringte ham i 1972 og sa jeg skulle

komme

og da kommer jeg

selv om tiden ikke skulle strekke til

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.