Onsdag 15. mai 2019
UNDERBETALT: Royalty­avregningen for 2018 viser at forfatter Maria Børja har fått så lite som seks kroner per strømming av boka «Voksenting» på Storytel. I henhold til en avtale fra 2017 skulle hun fått minst ti kroner.
Cappelen Damm lovte forfattere minstelønn på ti kroner per avspilling, men har i praksis utbetalt mindre:
Fikk ikke minstelønna
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.

Lydbøker

I februar 2017 kunne Den norske forfatterforening (DNF) komme med en gladmelding på sine nettsider: Etter lengre tids forhandlinger hadde foreningen kommet til enighet med Cappelen Damm om strømming av lydbøker hos Storytel, som forlaget eier halvparten av.

Et viktig element i avtalen var at forfatterne skulle være sikret et minstevederlag på ti kroner per lytting i tjenesten, noe som også skulle gjelde forfatterne som allerede hadde signert kontrakt med forlaget. Disse skulle snart få en e-post fra Cappelen Damm, der innholdet av ny avtale ville framgå.

To år seinere forteller forfattere til Klasse­kampen at de ikke kan huske å ha fått en slik e-post. Flere viser også til royalty-avregninger fra 2018 hvor det kommer fram at avtalen om minstevederlag ikke blir fulgt.

– Skal forlagene satse på strømming av lydbøker, må de i det minste klare å betale forfatterne ordentlig, sier Maria Børja, som er en av forfatterne som har fått for lite betalt.

På det minste har hun bare fått seks kroner per lytting av lydboka «Voksenting» på Storytel.

Fakta

Strømme-inntekter:

• Nye tall fra Forleggerforeningen viser at norske forlag tjente 42,5 millioner kroner på lydbøker første kvartal i år. Rundt 34 millioner kom fra strømming.

• I 2017 garanterte Cappelen Damm at forfatterne skulle få minstevederlag på ti kroner per lytting hos Storytel.

• Klassekampen har sett flere royalty-avregninger til forfattere som har fått under ti kroner per lytting hos Storytel.

Har fått feil kontrakter

Børja mener hun aldri fikk noen e-post fra Cappelen Damm om den nye avtalen.

– Jeg har lett i e-post-innboksen min uten å finne noe som helst fra Cappelen Damm om dette, sier forfatteren, som i utgangspunktet synes det var stas å få ut lydboka på strømmetjenesten.

– Men i ettertid innser jeg at jeg burde ha fulgt bedre med på kontrakten og avregningene, sier hun.

Klassekampens undersøkelser viser at flere forfattere har mottatt lydbokkontrakter som verken viser til strømming i abonnenttjeneste eller minstevederlaget som ble avtalefestet i 2017.

I et tidsrom fra 2015 til 2019 har Storytel-sjef Håkon Havik signert alle kontraktene på vegne av forlaget Cappelen Damm.

– Bør rydde opp

Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske forfatterforening, er bekymret over funnene til Klassekampen.

– Når Havik signerer for Cappelen Damm, sitter han på begge sider av bordet. Da representerer han både forlag og tjeneste, det vil si tilbyder og etterspørrer. Det er i så fall problematisk og bør ryddes opp i.

Klassekampen har så langt ikke sett en eneste royalty-avregning som viser en forfatter som har tjent mer enn minstevederlaget på ti kroner per lytting hos Storytel. Flere forfattere har derimot fått mindre.

Kriznik mener Klassekampens funn er nedslående.

– Det er rått og brutalt at forfatterne får så lite penger for strømming. Det er spesielt skummelt at innholdsskaperne ikke er ivaretatt bedre når vi har en kulturminister som er veldig opptatt av digital tilgjengeliggjøring. Digitaliseringen må ikke gå på bekostning av forfatterøkonomien.

Har DNF jobbet godt nok på dette feltet de to siste årene?

– Jeg skjønner at du stiller det spørsmålet. Men jeg vil understreke at vi har vært opptatt av dette lenge. Vi har også oppdaget eksempler på ting som ikke fungerer, og da har vi tatt det opp med dem det gjelder.

Storytel-sjef Håkon Havik erkjenner at han har interesser både for Cappelen Damm og Storytel.

– Jeg jobber for begge og har vært offentlig åpen om dette hele tida. Når det gjelder kontrakter, signerer jeg stort sett ikke disse lenger.

Vi har sett kontrakter fra 2015 og helt fram til 2019 som har din underskrift?

– Ja, det er riktig, men jeg er i ferd med å delegere bort dette.

Fordi det er problematisk at du som Storytel-sjef holder i Cappelen Damms forfatterkontrakter?

– Jeg vil ikke bruke det ordet.

Forfatterforeningen mener det er problematisk.

– Det har jeg ingen kommentar til.

Havik vedgår at det ikke finnes eksempler på Storytel-forfattere som får mer enn minstevederlaget på ti kroner per lytting. At noen får mindre, mener han må skyldes at vedkommende ikke er medlem i Forfatterforeningen.

– Slik jeg ser det, gjelder bare minstevederlaget for Forfatterforeningens medlemmer.

Maria Børja er medlem av Forfatterforeningen. Det samme er Tiril Broch Aakre, som også har oppdaget feil i sin royalty-avregning.

– Det er i så fall veldig beklagelig. Jeg vil anta det skyldes at de ikke var medlemmer av Forfatterforeningen da avtalen ble inngått – og at det ikke ble fanget opp at de meldte seg inn. Cappelen Damm skal selvfølgelig betale riktig royalty til forfatterne, sier Havik, som understreker at for lave utbetalinger ikke er blitt gjort med overlegg.

Forfattere jeg har vært i kontakt med, kan ikke huske å ha fått en e-post fra Cappelen Damm om nye avtalevilkår. Ble denne sendt ut i 2017?

– Det er så lenge siden at det husker jeg ikke, sier Havik.

Både Tiril Broch Aakre og Maria Børja var medlemmer av Forfatterforeningen i 2017, da den nye strømmeavtalen for Cappelen Damms forfattere kom på plass.

– Sleipt av forlaget

Klassekampen har sett lydbokkontrakter mellom forfattere og Cappelen Damm som ikke nevner noe om minstevederlaget på ti kroner. Disse kontraktene opererer også med ulik royalty, og strømming er ikke nevnt.

Til det svarer Havik at i arbeidslivet er det slik at lønnsnivå varierer fra person til person, før han legger til:

– Norske forfattere har faktisk et royaltynivå som er i særstilling. Det kan være opptil tre ganger høyere enn land det er naturlig å sammenligne oss med.

Heidi Marie Kriznik synes det er oppsiktsvekkende at Cappelen Damm mener at strømmeavtalen fra 2017 ikke gjelder forfattere som ikke er medlem i Forfatter­foreningen.

– Vi har nedfelt i våre vedtekter at vi jobber for alle forfattere. Vår oppfatning er at disse vilkårene skal være gjeldende for alle. Det er en viss praksis for at forfattere på samme forlag får de samme vilkårene, så dette minner fagforeningsknusing.

Hun synes det er direkte ufint av et så stort forlag som Cappelen Damm å forskjellsbehandle forfattere.

– Det er sleipt, og det bryter med alle prinsippene vi jobber etter når vi lager kollektive avtaler.

thomase@klassekampen.no

Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.