Onsdag 15. mai 2019
EKSPORT TIL USA KAN GÅ NED: Arbeidere sorterer hermetiske ferskener som skal eksporteres på en fabrikk i Xiayi i Kina. Handelskrigen som trappes opp mellom USA og Kina kan få store økonomiske konsekvenser. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
• Beijing bøyer seg ikke for president Trump • Hevet tollsatser på import fra USA
Høyner satsen i tollkrig
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.

Handel

– Kina kommer aldri til å gi etter for press utenfra, forsikret Geng Shuang, talsmann i utenriksdepartementet i Beijing mandag.

President Xi Jinping, som allerede har fått skrevet sine tanker inn i partistatuttene, slår på kjente strenger når han filosoferer over at «proteksjonismen tvinger Kina til å stole enda mer på egne krefter for å utvikle seg (…) og det er ingen dårlig ting».

I tautrekkingen, som fikk Dow Jones-indeksen i New York til å falle nær 2,4 prosent mandag, blir det regnet på og kjørt økonomiske modeller på bærekrafta i Kinas økonomi. Veksten i den kinesiske økonomien falt til 6,6 prosent i fjor, den laveste siden 1990, og noterte 6,4 prosent, bedre enn forventet, i første kvartal i år.

Det er særlig gjeldsbyrder og vansker i privat sektor som har stått i fokus siden årsskiftet. Beijing er allerede i gang med en ny motkonjunkturpolitikk, og flere økonomer trekker fram andre tall og faktorer i kinesisk økonomi når de skal kalkulere effektene av president Donald Trumps siste tollutspill fredag.

Den amerikanske tolløkningen ble ledsaget av triumferende utsagn om hvor overlegne USA og hvor skadelidende Kina vil bli, om Beijing iverksetter mottiltak, som kom like sikkert som ekko i løpet av bare få timer.

Fakta

Kina og USA:

• Fredag økte USA tollen fra 10 til 25 prosent på kinesiske varer verdt 200 milliarder dollar.

• Kina svarte med å innføre tollintervall på 5–25 prosent på amerikanske varer verdt 60 milliarder dollar.

• USAs tiltak kan redusere Kinas eksport med 75 milliarder dollar på ett år eller 170 milliarder dollar om USA innfører toll på 25 prosent på all kinesisk import.

• 25 prosent toll på all import vil redusere Kinas BNP-vekst med 1,2 prosent (Moody’s).

• Kina eksporten var på 505 milliarder dollar i 2017.

Soyasauser det til

Trump utlover milliarder av dollar i tollinntekter, seinest i seansen med Ungarns statsminister Viktor Orbán mandag. Svært mange økonomer mener regnestykket til eiendomsbaronen fra New York er feil. Det er faktasjekket og funnet for lett.

Selv ikke hans økonomiske rådgiver, finansanalytikeren Larry Kudlow, som inntar en mellomposisjon i Trumps økonomiske råd, går god for presidentens utlegninger. Tallene tyder på at amerikanske forbrukere og selskap sitter med regningen.

Verre er det med Trumps kjernevelgere i Midtvesten, eksportproduserende soyabønder. Nok en gang lovet Trump overføringer fra tollinntektene for å berolige en sektor i krise. Forrige gang dreide det seg om tolv milliarder dollar.

Landbruksminister Sonny Perdue avviser at det dreier seg om subsidier, hvilket vil være i strid med reglementet til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og kan utløse reaksjoner fra andre store soyaprodusenter.

Soyabøndene i Midtvesten vil verken ha subsidier eller krisehjelp fra Trump eller en ny Farm Aid, støttekonserten i september 1985 i Illinois. De er redde for markedsandelene på kort og lang sikt.

Kina har forpliktet seg til å kjøpe minst tjue millioner tonn soya i henhold til den usignerte handelsavtalen, men har allerede begynt å dreie seg mer mot Brasil, og Argentina og Paraguay står for tur. Handelskrig kan åpne markeder for selskaper i EU, Mexico og Japan og gjøre Kinas økonomiske avtrykk i Latin-Amerika større.

Tar kampen

Kina er allerede markant i præriestatene. Siden Kina gikk inn i WTO i 2001, økte USAs landbrukseksport fra nær null til tretti milliarder dollar i 2012, før den falt til 25 milliarder i 2015 og til bare 13 milliarder i fjor som svar på Trumps første tollsatser.

Eksport av soya stupte med 75 prosent, fra tolv til tre milliarder dollar fra 2017 til 2018. Iowa eksporterer 30 prosent av jordbruksproduksjonen.

Kinas økonomiske vekst på 6,6 prosent ligger høyt over USA, EU som helhet og de største EU-økonomiene, og Japan. Veksten må ses ut fra økonomiens størrelse i dag mot hva den var i 1990. Det dreier seg om tall av totalt ulike størrelser.

Veksten i eksporten gjennom tretti år er astronomisk, men har falt fra 35 til 18 prosent av BNP fra 2006 til 2017, hvor USAs del står for fire prosent av BNP, opplyser Bo Zhuang, sjeføkonom for Kina i det økonomiske forskningssenteret TS Lombard, til Financial Times.

Det innebærer at de siste tollsatsene naturlig nok vil redusere eksporten til USA, men med langt mindre effekt på BNP-veksten enn hva Trump-administrasjonen kan ha gjort regning med.

Huang Weiping, økonomiprofessor ved Peking-universitetet, peker dessuten på at effekten av den første tollpakka er blitt nær nullet ut fordi valutaen, renminbi, falt med nesten åtte prosent mot dollar.

Beijing har utnyttet utsettelsen av nye tollsatser fra 1. januar til å fokusere på bygg- og anlegg og privat sektor for å få fart i økonomien. I midten av januar presenterte visestatsminister Liu He, med ansvar for forhandlingene, og statsminister Li Keqiang nye retningslinjer for banklån for å få kreditter fra sentralbanken. De skal rettes mot små- og mellomstore bedrifter som har slitt under prioriteringen av statssektoren de siste årene.

Kina har nok finansiell styrke til å stimulere økonomien – og har kommandolinjene over økonomien, framhever kinesiske analytikere overfor Financial Times.

Gjeld og konkurser

Midtvestens bønder slet med gjeld før Trump trøkte til. Landbrukslobbyen American Farm Bureau roper varsko om at noe er galt med Kansas, «Sunflower State», Iowa, «Tall Corn State», og andre delstater berørt av Kinas mottiltak som nettopp er innrettet mot Trumps og Republikanernes kjerneområder.

Hjemmemarkedet har stagnert for lenge siden. Nå tårner gjelda seg opp i siloene. Mange bønder vet ikke om de ikke allerede er konkurs fordi bankene har holdt igjen i nær ett år i håp om handelsavtale.

Jo lenger tariffkrigen trekker ut, jo flere brakke farmer, jo større er risikoen for tapte andeler på verdensmarkedet.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 12. desember 2019
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.
Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.