Tirsdag 14. mai 2019
FRYKTER KRIG: USA har sendt flere bombefly, inkludert B-52 fly, som kan bære atombomber, til Midtøsten. Bildet viser Abraham Lincoln-flåten på vei gjennom Suezkanalen før helga. Frykten for en storkrig i regionen øker. FOTO: DARION CHANELLE TRIPLETT, U.S. NAVY VIA AP/NTB SCANPIX
USA sender nye skip til Midtøsten, mens Mike Pompeo er på Iran-møte i Brussel
Trapper opp i Persiabukta
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.

midtøsten

Lørdag sendte USA enda et hangarskip og antirakettvern til Midtøsten i en opptrapping av en allerede anspent situasjon med Iran.

Bombefly av typen B-52, som kan bære atombomber, har allerede ankommet Qatar, melder nyhetskanalen BBC.

– Det er en reell fare for en storkrig i regionen. USAs opptrapping handler om mer enn Iran. Den er nødvendig før offentliggjøring av det som er kjent som «århundrets avtale» – Trumps løsning på Israel-Palestina-konflikten, hevder Hassan Nafaa.

Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo og en av regionens anerkjente Midtøsten-kjennere.

USAs president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i fjor og har siden innført tøffe sanksjoner mot landet. Irans president Hassan Rouhani sa søndag at Iran ikke vil gi etter for økonomisk og politisk press.

USAs utenriksminister Mike Pompeo skulle i går til Moskva for å møte Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov. Rett før avreise informerte USAs utenriksdepartement at Pompeo utsetter Moskva-besøket til i dag, og at han mellomlander i Brussel på et overraskende besøk.

EUs utenriksministre var samlet til møte mandag og skulle blant annet diskutere Iran med Pompeo.

Fakta

USA og Iran:

• I 2015 undertegnet USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland en atomavtale med Iran. USA trakk seg ut av avtalen i fjor og har siden innført harde sanksjoner mot Iran.

• Iran forplikter seg ikke lenger til deler av atomavtalen: De selger overskuddet av anriket uran og tungtvann. EU har fått 60 dager på å beskytte Iran mot USAs sanksjoner.

• Onsdag sendte USA hangarskip og bombefly til Midtøsten. I helga ankom B-52 bombefly og nytt hangarskip er på vei.

Kushners plan

I Midtøsten har forskere i de siste årene snakket om USAs «århundrets avtale».

Lenge var det usikkert om det fantes en slik plan i det hele tatt, men tidligere i år erklærte Trumps svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner at planen var klar. Den skal offentliggjøres i nær framtid.

– USA venter på at Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som vant valget i april, danner regjering. Når det skjer, vil «århundrets avtale» legges fram. Avtalen gir alt til Israel og ingenting til Palestina, sier Nafaa.

USA har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Øst-Jerusalem, som palestinerne krever som hovedstad, holdes dermed utenfor denne avtalen.

Lekkasjer omtalt i den israelske avisa Israel Hayom 7. mai viser en plan for en avtale som blant annet omfatter:

• De israelske bosettingene på Vestbredden skal innlemmes i Israel og vil få lov til å vokse sammen. Palestinerne mister 60 prosent av Vestbredden.

• «Det nye Palestina», som palestinernes land skal hete, vil bestå av resten av Vestbredden og Gaza. De skal bindes sammen av en 30 meter høy bru, som Kina skal bygge. Kina skal finansiere halvparten av prosjektet. Det er uklart om Kina har akseptert dette.

• Det nye Palestina kan ikke ha en egen hær, men inngår en avtale med den israelske hæren for forsvar av palestinerne.

• Egypt skal lease ut land­områder til flyplass og industrier der palestinere kan jobbe, men ikke bo. Egypt har ikke kommentert påstanden.

• Hamas skal legge ned våpnene og overlevere dem til Egypt. Hamas’ ledere må også gi fra seg private våpen, men vil fortsette å få lønn som militære ledere.

• Opprettelsen av Det nye Palestina skal finansieres av Gulfstatene (70 prosent), USA (20 prosent) og EU (10 prosent). Det er uklart om dette er godkjent av landene eller EU.

Avgjørende måneder

Lekkasjene i Israel Hayom skiller seg fra tidligere lekkasjer som blant annet sa at Egypt skulle gi bort deler av den egyptiske Sinai-halvøya til en palestinsk stat.

– Jeg tror dette er ganske nær den endelige versjonene. Når den legges fram for PLO, Hamas og Israel, kan den enten aksepteres eller forkastes, men ikke forhandles om. Den som aksepterer, vil få USA velsignelse. Den som ikke aksepterer planen, vil være forbannet av Washington, D.C for alltid, mener Nafaa.

Om palestinerne ikke aksepterer avtalen, vil USA sørge for at all bistand til palestinerne opphører, og støtte Israel i en krig mot palestinerne.

Nafaa sier videre at USAs gjennomføring av planen ikke bare avhenger av å ødelegge Hamas, men også Hizbollah og et nytt regime i Iran.

– Målet med USAs militære opptrapping mot Iran er enten fullt regimeskifte, eller at Iran skal ha så mye å stri med at de ikke klarer å støtte Hamas og Hizbuallah. Disse gruppene kan komme til å kjempe militært mot avtalen, mener Nafaa.

– Trump må klare dette i år. Til neste år vil Trump være opptatt med at neste valg nærmer seg. De neste månedene er helt avgjørende og svært skremmende, legger han til.

Irak-scenario igjen

USA har sagt at opptrappingen skyldes «trusler om mulige iranske angrep». Det er, ifølge israelske Channel 13, israelsk etterretning som skal ha varslet USA om trusselen.

Onsdag forrige uke sendte USA hangarskip til Persiabukta og truet med «nådeløst svar på angrep».

Den militære opptrappingen kom få timer etter at Iran hadde meldt at de ikke lenger vil forplikte seg til å selge overskuddet av uran og tungtvann. De forplikter seg heller ikke lenger til å anrike en begrenset mengde av uran.

Sayyid Shalaby var Egypts ambassadør i Oslo under forhandlingene rundt Oslo-avtalen og er i dag forsker i den uavhengige tenketanken Egyptian Council for Foreign Affairs. Han advarer om en mulig storkrig i regionen.

– I 2003 invaderte USA Irak basert på etterretningsinformasjon som viste seg å være fabrikkerte løgner. Denne gangen er det Israel og israelsk etterretning som presser på for en krig mot Iran. Trump-administrasjonen følger etter, og jeg frykter vi får en reprise av 2003, sier Shalaby.

Han minner om at USA har vært på krigsstien i regionen i flere år. Han er uenig med Nafaa og mener det handler mer om press fra et krigssultent Israel og en mottakelig Trump-administrasjon, som begge ønsker å kvitte seg med regimet i Iran.

– Det vi ser, kan være opptakten til en storkrig i Midtøsten. Kloke stemmer, spesielt i EU, må advare USA om krigens konsekvenser, sier han og legger til:

– En krig i med Iran vil føre til eksplosjoner i Midtøsten, og vil ramme vanlige folk som allerede har betalt en høy pris på USAs krigføring i regionen.

amal.wahab@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. mai 2019 kl. 14.00
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?