Mandag 13. mai 2019
KRITISK: Både Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet og SV-leder Audun Lysbakken er kritiske til regjeringens strukturreform i høyere utdanning. Nå vil de stoppe det de mener er en sentraliseringstendens.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) vil løfte debatten om sammenslåinger i universitetssektoren til et nasjonalt plan:
Vil strupe sentralisering
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.

akademia

– Vi må få gjort noe med den sentraliseringsiveren som nå også brer om seg i utdanningssektoren, sier stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp).

De siste årene er en rekke høyskoler og universiteter blitt fusjonert som følge av regjeringens såkalte struktur­reform. Tanken bak reformen har vært å skape færre, men sterkere institusjoner.

Resultatene av sammenslåingene begynner nå å bli tydelige. De siste ukene har det blåst friskt rundt ledelsen ved Nord Universitet, som planlegger å legge ned både studiesteder og studie­tilbud.

I forrige uke skrev Klassekampen at det også har vært åpnet for å diskutere nedleggelser ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som ble opprettet i 2018.

Fakta

Sentralisering i akademia:

• I 2015 lanserte regjeringen en strukturreform for universitets- og høyskolesektoren.

• Reformen har medført at flere høyskoler er blitt slått sammen til større institusjoner. Blant nyskapningene er Nord Universitet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

• Flere av dem har nå studie­steder spredt over store geografiske avstander.

• Nord Universitet vil nå legge ned flere studiesteder. Også Universitetet i Sørøst-Norge har åpnet for å diskutere nedleggelser.

Spredd over tre fylker

Dette universitetet har åtte ulike studiesteder spredt over tre fylker, og allerede før jul i fjor luftet rektor Petter Aasen tanken om nedleggelser for sitt eget styre.

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) er fra Notodden i Telemark, hvor et av campusene til USN ligger. Hun er opprørt over at ledelsen ved universitetet allerede har vurdert nedleggelser.

– Jeg forventer at lovnaden som ble gitt da USN ble etablert om at alle campusene skulle bestå, blir opprettholdt. Alle de ulike studiestedene ved denne institusjonen har stor betydning for lokalsamfunnene de befinner seg i. Og det krever jeg at både rektor og styret ved USN tar innover seg, sier Sem-Jacobsen.

Styret ved USN har gitt en tydelig tilbakemelding til rektor Petter Aasen om at alle de åtte studiestedene skal bestå. Det er Sem-Jacobsen glad for, men hun frykter likevel at det raskt kan presse seg fram nye forslag om nye sammenslåinger ved USN.

– I stedet for å vurdere sammenslåinger, må de tenke på hvordan de kan styrke hvert enkelt studiested, sier hun og forteller at hun nå vil løfte sentraliseringsspørsmålet opp på et nasjonalt politisk nivå.

– En villet politikk

Det vil også SV gjøre. Partileder Audun Lysbakken mener det er på tide at politikerne nå griper inn.

«At universitetene nå begynner å legge ned de mindre studiestedene, er ikke overraskende. Dette har vært en villet politikk fra den borgerlige regjeringen», skriver Lysbakken i en e-post og understreker samtidig at dette ikke er et lokalt spørsmål, men en nasjonal sak.

Lysbakken mener videre at nedleggelsene som er foreslått ved Nord Universitet, er en direkte konsekvens av regjeringens strukturreform, i kombinasjon med stramme økonomiske rammevilkår for de nye universitetene.

SV har derfor lagt fram et forslag i Stortinget hvor de ber regjeringen om stoppe endringene og legge fram en helhetlig plan for studie­steder i Norge.

«Jeg er bekymret for konsekvensene av en sentralisering når det gjelder rekruttering av lærere og sykepleiere til distriktene», skriver Lysbakken.

Nylig kom Statistisk sentralbyrå med en rapport som viser at Norge vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035.

Bekymret

Arve Hjelseth er sosiolog ved NTNU og har engasjert seg i strukturreformen. I likhet med Audun Lysbakken (SV) er Hjelseth bekymret for rekrutteringen til lærer- og sykepleieryrket i distriktene.

– Det finnes jo ungdommer som er hjemmekjære og som ikke ønsker å flytte langt av gårde for å studere. Det at finnes et studiested i nærheten av hjemstedet, kan ofte være avgjørende for at de velger å studere, sier han.

Hjelseth påpeker også at mange av dem som studerer på plasser som Nesna eller Notodden, også gjerne bosetter seg på disse stedene.

– En mer sentralisert lærer- og sykepleierutdanning vil ganske sikkert føre til problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft både for velferdsinstitusjoner og privat sektor i disse regionene.

Hjelseth mener videre at konsekvensene med økt sentralisering var åpenbare allerede strukturreformen ble lansert i 2015.

– Men dette ble underkommunisert av Kunnskapsdepartementet da reformen skulle legitimeres politisk, sier han.

I 2015 intervjuet fagbladet Forskerforum daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), om strukturreformen i høyere utdanning.

«– Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder», sa Haugstad i 2015.

– De negative følgene ble rett og slett feid under teppet den gangen, sier Hjelseth.

Han mener at konsekvensene av strukturreformen streker seg langt utover de akademiske institusjonene.

– Det kan se ut som ledelsen ved de universitetene som vurderer nedleggelser av studiesteder, tar beslutninger som i første rekke bare gjelder deres egen institusjon. Men i praksis får disse beslutningene store politiske konsekvenser, sier han.

Ropte varsko i 2015

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen påpeker at Senterpartiet var eneste parti som stemte mot strukturreformen da den ble lagt fram i Stortinget i 2015.

– Det var fordi vi allerede den gang så at dette ville medføre en sentralisering av utdanningsinstitusjonene, sier Sem-Jacobsen.

– Kan ikke denne reformen bidra til å styrke små og sårbare fagmiljøer som ellers ville fått det vanskelig?

– Jeg klarer ikke helt å se hvorfor sammenslåinger skal være særlig relevante for denne type fagmiljø. Det finnes en rekke digitale hjelpemidler som gjør det lett å kommunisere og samarbeide på tvers av de ulike studiestedene.

I dag tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge lærerutdanning i Drammen, Vestfold, Porsgrunn og på Notodden. Professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Innlandet, Noralv Veggeland, sa i forrige uke at han var overbevist om at lærerutdanningen ville utgå på ett av stedene.

– Hva vil det ha å si for Notodden dersom lærerutdanningen skulle forsvinne fra byen?

– På Notodden har vi hatt lærerutdanning siden 1895. Skulle den forsvinne, vil byen forandre seg totalt. Campus Notodden er helt essensiell for veksten og utviklingen i hele regionen. Fjerner man studietilbudet, er det ikke bare studiestedet som blir rammet. Det vil også gå utover en rekke andre næringer i distriktet, sier Sem-Jacobsen.

Klassekampen har forsøkt å få noen kommentarer fra Kunnskapsdepartementet, men de rakk ikke å svare før avisa gikk i trykken.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.