Mandag 13. mai 2019
KRITISK: Både Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet og SV-leder Audun Lysbakken er kritiske til regjeringens strukturreform i høyere utdanning. Nå vil de stoppe det de mener er en sentraliseringstendens.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) vil løfte debatten om sammenslåinger i universitetssektoren til et nasjonalt plan:
Vil strupe sentralisering
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.

akademia

– Vi må få gjort noe med den sentraliseringsiveren som nå også brer om seg i utdanningssektoren, sier stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp).

De siste årene er en rekke høyskoler og universiteter blitt fusjonert som følge av regjeringens såkalte struktur­reform. Tanken bak reformen har vært å skape færre, men sterkere institusjoner.

Resultatene av sammenslåingene begynner nå å bli tydelige. De siste ukene har det blåst friskt rundt ledelsen ved Nord Universitet, som planlegger å legge ned både studiesteder og studie­tilbud.

I forrige uke skrev Klassekampen at det også har vært åpnet for å diskutere nedleggelser ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som ble opprettet i 2018.

Fakta

Sentralisering i akademia:

• I 2015 lanserte regjeringen en strukturreform for universitets- og høyskolesektoren.

• Reformen har medført at flere høyskoler er blitt slått sammen til større institusjoner. Blant nyskapningene er Nord Universitet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

• Flere av dem har nå studie­steder spredt over store geografiske avstander.

• Nord Universitet vil nå legge ned flere studiesteder. Også Universitetet i Sørøst-Norge har åpnet for å diskutere nedleggelser.

Spredd over tre fylker

Dette universitetet har åtte ulike studiesteder spredt over tre fylker, og allerede før jul i fjor luftet rektor Petter Aasen tanken om nedleggelser for sitt eget styre.

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) er fra Notodden i Telemark, hvor et av campusene til USN ligger. Hun er opprørt over at ledelsen ved universitetet allerede har vurdert nedleggelser.

– Jeg forventer at lovnaden som ble gitt da USN ble etablert om at alle campusene skulle bestå, blir opprettholdt. Alle de ulike studiestedene ved denne institusjonen har stor betydning for lokalsamfunnene de befinner seg i. Og det krever jeg at både rektor og styret ved USN tar innover seg, sier Sem-Jacobsen.

Styret ved USN har gitt en tydelig tilbakemelding til rektor Petter Aasen om at alle de åtte studiestedene skal bestå. Det er Sem-Jacobsen glad for, men hun frykter likevel at det raskt kan presse seg fram nye forslag om nye sammenslåinger ved USN.

– I stedet for å vurdere sammenslåinger, må de tenke på hvordan de kan styrke hvert enkelt studiested, sier hun og forteller at hun nå vil løfte sentraliseringsspørsmålet opp på et nasjonalt politisk nivå.

– En villet politikk

Det vil også SV gjøre. Partileder Audun Lysbakken mener det er på tide at politikerne nå griper inn.

«At universitetene nå begynner å legge ned de mindre studiestedene, er ikke overraskende. Dette har vært en villet politikk fra den borgerlige regjeringen», skriver Lysbakken i en e-post og understreker samtidig at dette ikke er et lokalt spørsmål, men en nasjonal sak.

Lysbakken mener videre at nedleggelsene som er foreslått ved Nord Universitet, er en direkte konsekvens av regjeringens strukturreform, i kombinasjon med stramme økonomiske rammevilkår for de nye universitetene.

SV har derfor lagt fram et forslag i Stortinget hvor de ber regjeringen om stoppe endringene og legge fram en helhetlig plan for studie­steder i Norge.

«Jeg er bekymret for konsekvensene av en sentralisering når det gjelder rekruttering av lærere og sykepleiere til distriktene», skriver Lysbakken.

Nylig kom Statistisk sentralbyrå med en rapport som viser at Norge vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035.

Bekymret

Arve Hjelseth er sosiolog ved NTNU og har engasjert seg i strukturreformen. I likhet med Audun Lysbakken (SV) er Hjelseth bekymret for rekrutteringen til lærer- og sykepleieryrket i distriktene.

– Det finnes jo ungdommer som er hjemmekjære og som ikke ønsker å flytte langt av gårde for å studere. Det at finnes et studiested i nærheten av hjemstedet, kan ofte være avgjørende for at de velger å studere, sier han.

Hjelseth påpeker også at mange av dem som studerer på plasser som Nesna eller Notodden, også gjerne bosetter seg på disse stedene.

– En mer sentralisert lærer- og sykepleierutdanning vil ganske sikkert føre til problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft både for velferdsinstitusjoner og privat sektor i disse regionene.

Hjelseth mener videre at konsekvensene med økt sentralisering var åpenbare allerede strukturreformen ble lansert i 2015.

– Men dette ble underkommunisert av Kunnskapsdepartementet da reformen skulle legitimeres politisk, sier han.

I 2015 intervjuet fagbladet Forskerforum daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), om strukturreformen i høyere utdanning.

«– Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder», sa Haugstad i 2015.

– De negative følgene ble rett og slett feid under teppet den gangen, sier Hjelseth.

Han mener at konsekvensene av strukturreformen streker seg langt utover de akademiske institusjonene.

– Det kan se ut som ledelsen ved de universitetene som vurderer nedleggelser av studiesteder, tar beslutninger som i første rekke bare gjelder deres egen institusjon. Men i praksis får disse beslutningene store politiske konsekvenser, sier han.

Ropte varsko i 2015

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen påpeker at Senterpartiet var eneste parti som stemte mot strukturreformen da den ble lagt fram i Stortinget i 2015.

– Det var fordi vi allerede den gang så at dette ville medføre en sentralisering av utdanningsinstitusjonene, sier Sem-Jacobsen.

– Kan ikke denne reformen bidra til å styrke små og sårbare fagmiljøer som ellers ville fått det vanskelig?

– Jeg klarer ikke helt å se hvorfor sammenslåinger skal være særlig relevante for denne type fagmiljø. Det finnes en rekke digitale hjelpemidler som gjør det lett å kommunisere og samarbeide på tvers av de ulike studiestedene.

I dag tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge lærerutdanning i Drammen, Vestfold, Porsgrunn og på Notodden. Professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Innlandet, Noralv Veggeland, sa i forrige uke at han var overbevist om at lærerutdanningen ville utgå på ett av stedene.

– Hva vil det ha å si for Notodden dersom lærerutdanningen skulle forsvinne fra byen?

– På Notodden har vi hatt lærerutdanning siden 1895. Skulle den forsvinne, vil byen forandre seg totalt. Campus Notodden er helt essensiell for veksten og utviklingen i hele regionen. Fjerner man studietilbudet, er det ikke bare studiestedet som blir rammet. Det vil også gå utover en rekke andre næringer i distriktet, sier Sem-Jacobsen.

Klassekampen har forsøkt å få noen kommentarer fra Kunnskapsdepartementet, men de rakk ikke å svare før avisa gikk i trykken.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.
Torsdag 9. mai 2019
Etter at Gyldendal avsluttet sin gjennomgang av plagiatanklagene mot Eirin Gundersen, er det funnet flere eksempler på ukrediterte lån. Men forlaget vil ikke røpe hvem som er berørt.
Onsdag 8. mai 2019
Norske journalister er mindre venstre­orienterte og mindre positive til innvandring enn sine svenske kollegaer, viser ny undersøkelse.
Tirsdag 7. mai 2019
Norske forlag er blottet for redaktører med ikke-vestlig bakgrunn. – Vi har jobbet altfor dårlig med rekrutteringen, vedgår Tine Kjær i Cappelen Damm.