Lørdag 11. mai 2019
BANNON-GRANSKER: Paul Lewis har ledet en seksmåneders reportasjeserie som undersøker høyreradikalismens framvekst. – Steve Bannon er en dyktig manipulator, sier The Guardian-redaktøren.
Redaktør Paul Lewis i The Guardian har ledet avisas reportasjeserie om framveksten av høyrepopulisme:
Advarer mot sjarmoffensiv
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.

MEDIER

Mens demonstranter sto utenfor inngangen og ropte «Ingen fascister i våre gater» torsdag ettermiddag, hadde nærmere 2000 mediefolk samlet seg i Grieghallen for å få med seg den desidert mest omtalte program­posten under Nordiske Medie­dager: Aftenposten-journalist Christina Plettens sceneintervju med Steve Bannon.

I salen satt også The Guardian-redaktør Paul Lewis og noterte flittig. I seks måneder ledet han en omfattende reportasjeserie om framveksten av høyrepopulisme.

Han har også fulgt Steve Bannons forsøk på å etablere seg i Europa for å hjelpe ytterliggående partier til å vinne valg på samme måte som han hjalp Donald Trump til valgseier i 2016.

– Jeg misunner ikke journalisten denne jobben. Selv har jeg intervjuet ham flere ganger, men aldri foran et publikum. Med 2000 mennesker i salen er det en veldig vanskelig oppgave, sier Lewis.

– Han har en sterk sosial intuisjon og mange teknikker i ermet for å få publikum til å føle at de er en del av hans verden. Bannon bruker bevisst humor for å avvæpne publikum, men kan plutselig eksplodere og virke ekstremt aggressiv og skremmende. Han er i det hele tatt dyktig til å manipulere.

Fakta

Paul Lewis:

• Redaktør i den britiske avisa The Guardian.

• Har nylig ledet en seksmåneders reportasjeserie som undersøker den globale populismen og framveksten av høyreradikalisme.

• Som en del av dette prosjektet gransket han også Steve Bannons forsøk på å hjelpe Europas ytre høyre-partier i nasjonale valg.

• Lewis besøkte Nordiske Mediedager i Bergen denne uka.

Mislykket «kingmaker»

Ifølge Lewis er Bannon langt fra den mektige bakspilleren for høyrepopulismen som han ynder å framstille seg som. Prosjektet hans med å bli en samlende figur og en «king­maker» for høyrenasjonale partier i Europa har så langt vært mislykket.

Om et par uker er det valg til EU-parlamentet, og Bannons tur til Norge inngår i hans valgkampstrategi om å få mest mulig oppmerksomhet i dagene som gjenstår fram mot valget, tror Lewis.

– Han forsøker å skape et bilde av seg selv som er ganske selvmotsigende. På den ene siden vil han gi inntrykk av å være en mørk, allmektig figur for den høyrepopulistiske bevegelsen. På den andre siden forsøker han å framstå som en fullstendig, akseptabel og legitim del av det politiske etablissementet. Men han er verken det ene eller det andre. Han er en propagandaperson og ingen politiker med stor innflytelse, sier Lewis.

Vil være lim på høyresida

I programmet til Medie­dagene står det om Bannon at han «har vært med på å endre det politiske landskapet i USA». Men det var før Bannon falt i unåde hos Trump og måtte slutte som rådgiver i Det hvite hus. Han er blitt kastet som leder av Breitbart og har mistet sine viktigste finansielle støttespillere, Robert og Rebekah Mercer.

Det var også herfra han fikk pengene som gjorde det mulig å inngå en avtale med Cambridge Analytica, som sto bak dataskandalen med misbruk av persondata fra flere millioner amerikanere.

– Bannons siktemål med å komme til Europa var ikke bare å fungere som lim for alliansen av høyrenasjonale populistiske partier, men også å dele sin kompetanse på bruk av sosiale medier og på å utforme et sofistikert kampanje­opplegg – alt dette som fikk Trump valgt. Men ingenting av dette har skjedd, sier Lewis.

The Guardian-redaktøren, som selv var invitert av Nordiske Mediedager som foredragsholder, mener det blir feil av ham å kritisere konferansen for å ha invitert Bannon. Han vil heller ikke vurdere om Bannon fikk slippe for billig unna på scenen, selv om han savnet at enkelte temaer ble diskutert – som Bannons ansvar for Cambridge Analytica-skandalen.

– Jeg vet at du helst vil at jeg skal svare ja eller nei på spørsmålet om det var riktig å invitere ham. Men svaret er at dette er vanskelige etiske vurderinger hvor det finnes sterke argumenter for begge deler, sier Lewis.

– Det som er avgjørende, er hvilken kontekst et slikt intervju foregår i og om den rettferdiggjør en invitasjon. Om det var riktig i dette tilfellet, lar jeg være opp til arrangørene å svare på.

– Stråler i rampelyset

Likevel, og uten at det er ment som en indirekte kritikk av arrangørene, mener Lewis at journalister og andre medieaktører bør ta inn over seg den store høyrepopulistiske omveltningen vi befinner oss i, og som vi ennå ikke vet utfallet av.

– Vi må alle være klar over faren for at vi over tid gir legitimitet til ideer og folk som er dypt problematiske. I Europa sier en av fem velgere at de vil stemme på populistiske partier. I Brasil vant Jair Bolsonaro, Trump vant i USA og i Tyrkia har vi Recep Tayyip Erdogan. Verden står overfor enorme utfordringer med klimaendringer og et politisk skifte som vi ennå ikke kan forstå rekkevidda av. Om noen år må vi alle se til­bake og tenke om vi tok de beste avgjørelsene.

– Likevel, for Bannon må det oppleves som en gyllen mulighet å få komme til Norge og snakke direkte til en samlet norsk presse?

– Ja, han er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand. Det ville vært mer skadelig for ham dersom folk ikke var interessert i hva han har å si. Sam­tidig får du ikke meg til å si at det var feil å invitere ham. Som journalist tror jeg på verdien av en åpen debatt og på å utfordre kildene med kritiske spørsmål.

– Jeg har selv vært med på å lage film om Bannon, og jeg har gitt ham plass i avisa. Det ville vært hyklersk dersom jeg skulle mene at det uansett er feil å la ham komme til orde.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.