Lørdag 11. mai 2019
GÅR UTOVER FOLKET: Venezuelas økonomiske krise har de siste årene blitt forsterket av USAs økonomiske sanksjoner. Her passerer folk i Caracas sentrum et portrett av tidligere president Hugo Chávez.
• Sanksjoner rammer sivilbefolkningen • Opposisjons-allierte ber om nedtrapping
Gambler på sanksjoner
KRITISK: Opposisjonstalsmann Nicmer Evans.
STØTTER SANKSJONER: Jose Virtuoso.
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.

VENEZUELA

En lang liste av økonomiske sanksjoner er tunge våpen i USAs forsøk på å nå sitt uttalte mål om regimeskifte i kriserammede Venezuela.

Inne i landet forteller aktører – også sterke regjeringskritikere – at de kontroversielle amerikanske sanksjonene rammer sivilbefolkningen og forsøk på å hjelpe dem.

Blant annet sier Caritas Venezuela at deres arbeid rammes av sanksjoner som gjør det vanskeligere å gjennomføre pengetransaksjoner som hjelpearbeidet avhenger av.

– Det bør det innføres unntak slik at hjelpeorganisasjoner ikke rammes, sier leder Janeth Marques til Klassekampen.

Under Donald Trump har USA trappet opp sitt langvarige forsøk på regimeskifte i oljerike Venezuela. I 2017, da landet allerede var i en dyp økonomisk krise, innførte amerikanerne økonomiske sanksjoner mot regjeringen.

I år, parallelt med opposisjonsleder Juan Guaidos selverklærte presidentskap, har amerikanerne innført sanksjoner mot det statseide oljeselskapet PDVSA som står for over 90 prosent av landets inntekter.

Den opposisjonsallierte økonomen Francisco Rodriguez har tidligere sagt til Klassekampen at oljesanksjonene «i praksis er en embargo» og forverrer en humanitær situasjon der tilgang på mat og medisiner er vanskelig.

Fakta

USAs sanksjoner mot Venezuela:

• I 2017 innførte USA en rekke sanksjoner mot Venezuela. Sanksjonene rammet både individer og landets tilgang til internasjonale finansmarkeder.

• I januar innført USA sanksjoner mot landets oljeindustri. Det fikk store konsekvenser for landets oljeinntekter, som utgjør over 90 prosent av alle nasjonale inntekter. Dermed ble det importavhengige landets kjøpekraft ytterligere svekket.

Maduro-regjeringen hevder sanksjoner har kostet landet over 30 milliarder dollar siden 2017.

«Vanskelig å støtte»

I en fersk rapport sier økonomene Jeffrey Sachs og Mark Weisbrot at sanksjonene først og fremst rammer sivilbefolkningen, ikke regjeringen, «låser landet fast i en nedadgående økonomisk spiral» og «passer definisjonen for kollektiv avstraffelse mot sivilbefolkningen slik den er nedfelt i både Genève- og Haag-konvensjonene».

Nicmer Evans, talsmann for opposisjonspartiet Movimiento por la Democracia e Inclusión, beskriver seg som tidligere chavist og del av landets regjeringskritiske venstreside.

Han understreker at han mener, slik også Rodriguez gjør, at «det er regjeringen, ikke sanksjonene, som har skapt krisa».

– Men nå gjør sanksjonene krisa enda dypere, sier Evans.

Han peker på at det er viktig å skille mellom sanksjoner som rammer individer knyttet til regjeringen, og sanksjoner som rammer den generelle økonomien.

– Når det gjelder sanksjoner mot økonomien, er det for den delen av opposisjonen jeg representerer, vanskelig å støtte en del av disse, sier han.

Gambler på Maduro-fall

En opposisjonsalliert forretningsmann, som eier store verdier i både Venezuela og Miami, sier at sanksjonene har store konsekvenser for landets næringsliv.

– De dreper oss, sier han.

Forretningsmannen, som holder til i Caracas’ velstående område Altamira, tror stadig tøffere sanksjoner vil kvele regjeringen. Han satser på at regjeringen faller i løpet av sommeren.

– Da vil det være tomt for alt, sier han.

Slik gambling kan få store menneskelige konsekvenser, og økonom Rodriguez har advart mot en «humanitær katastrofe» dersom sanksjonene opprettholdes.

Han mener USA og Venezuelas opposisjonsleder Guaidó må trappe ned sanksjonsregimet for å øke regjeringens evne til å øke tilgang på strøm, mat og vann.

Upopulære sanksjoner

På det katolske universitet Andres Bello treffer vi rektor og grunnlegger av opposisjonsalliansen Frente Amplio, Jose Virtuoso.

Han sier at han «er blant dem som mener sanksjoner er nødvendig» som pressmiddel mot Maduro-regjeringen.

– Problemet er at om de opprettholdes over lang tid, så kan de ramme ikke bare regimet, men landet og miste sin politiske kraft og forkastes av det venezuelanske folket.

– Tror du USA vil fjerne sanksjoner om folk vil det?

– Det vil bli veldig vanskelig for USA å rettferdiggjøre sanksjonene om et flertall av folket i landet sier at de ikke ønsker dem, sier han.

Ifølge en 2017-måling fra det opposisjonsvennlige meningsmålingsbyrået Datanalisis var 56 prosent av befolkningen mot finansielle sanksjoner, to år før oljesanksjoner har gjort situasjonen enda vanskeligere.

Bare 32 prosent støttet sanksjonene den gang.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.
Torsdag 3. oktober 2019
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.