Fredag 10. mai 2019
FINNER PENSJONSLOVBRUDD: Lars Mamen i Fair play bygg – Oslo og omegn sier at mange arbeidsgivere ikke sparer pensjon til sine ansatte slik lovverket forplikter dem til.
Ny utregning viser at tusenvis av arbeidstakere ikke får den tjenestepensjonen loven gir dem rett på:
Tusenvis svindles for pensjon
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.

arbeidsliv

Loven pålegger bedrifter i Norge å spare pensjon til sine ansatte. Lars Mamen og Vidar Sagmyr er byggebransjens egne arbeidskrimdetektiver i henholdsvis Trondheim og Oslo, og de kommer stadig over tilfeller der dette likevel ikke skjer.

For å få en oversikt over det totale omfanget av lovbruddene har representantene for Uropatruljen i Trondheim og Fair Play Bygg Oslo og omegn gjort en utregning basert på offentlig statistikk.

Resultatet tyder på at hundretusener av arbeidstakere blir snytt for pensjon de har krav på.

– Mange av arbeidstakerne jeg kommer i kontakt med, er helt ukjente med pensjonslovgivningen og rettig­hetene sine. Jeg har hjulpet noen inn på nettsida Norsk pensjon for å se om de har noen pensjonsavtaler, og da ser vi ofte at arbeidsgiveren ikke har opprettet pensjonssparing, sier Mamen.

Ifølge Statistisk sentral­byrå var det 1.780.176 lønnstakere i privat sektor ved årsskiftet. Samtidig viser tall fra Finans Norge at det bare var opprettet private tjenestepensjonsordninger for 1.481.706 personer på samme tidspunkt, altså nesten 300.000 færre enn antallet arbeids­takere.

Selv om de fleste har rett på tjenestepensjon, inneholder loven smutthull. Det er ikke krav om å spare pensjon for arbeidstakere under 20 år, og for arbeids­takere med arbeidstid under 20 prosent av en full stilling.

Fakta

Tjenestepensjon:

• Alle ansatte med arbeidstid som tilsvarer 20 prosent stilling eller mer har krav på at arbeidsgiveren sparer minst to prosent av lønna over 1 G i pensjon. Bedrifter med to eller færre ansatte som har en arbeidstid som utgjør mindre enn 75 prosent av en full stilling, er unntatt fra kravet.

• Ifølge Lars Mamen i Fair play Bygg Oslo og Vidar Sagmyr i Uropatruljen i Oslo forekommer det juks det med pensjonsinnbetalingene og mange ansatte får ikke tjenestepensjon de har krav på etter loven.

Svært små bedrifter som ikke har to ansatte med en lønn og arbeidstid som til sammen utgjør 75 prosent av en full stilling, slipper også kravet.

Samtidig forekommer det at bedrifter sparer pensjon til sine ansatte selv om det ikke er lovpålagt. Det eksisterer også private bedrifter som har offentlige tjenestepensjonsordninger og offentlige virksomheter som har private ordninger. Dette bidrar til å gjøre tallene usikre.

Til sammen er Mamen uansett overbevist om at antallet som ikke får pensjonen de har rett på, er høyt.

– Selv om man trekker fra 50–80.000 arbeidstakere som arbeider i bedrifter som kommer utenfor ordningen, er det over 200.000 personer som ikke får sin lovpålagte pensjon. Problematikken har vært kjent lenge, og det er oppsiktsvekkende at politikerne ikke har gjort mer for å ordne opp, sier han.

– Et begrenset problem

Forsker i Fafo Jon Hippe tror ikke at flere hundre tusen arbeidstakere går glipp av tjenestepensjon de har krav på etter loven. Hans gjetning er at dette gjelder noen titalls tusen.

– Det gjelder en blanding av bedrifter som driver med bevist unndragelse, og bedrifter og organisasjoner som melder inn feil eller mangler oversikt over regelverket. Det er et tillitsbasert system, og jeg vil tro problemet er størst i små bedrifter uten fagforeninger som følger med, sier han.

Hippe sier at det er teknologisk mulig å finne et nøyaktig tall på hvor mange arbeidstakere som ikke får pensjonen de har rett på ved å kople sammen offentlige registre. Med informasjonen er det også mulig å lage et kontrollsystem.

Ønsker register

Mamen og Sagmyr ønsker et register over hvilke bedrifter som har tjenestepensjonsordninger, og hvor mange ansatte de har meldt inn.

Dermed kan man enkelt undersøke om en bedrift noenlunde følger reglene.

De mener at byggherrer bør ta inn sjekk av pensjonsordninger i sine seriøsitetskrav.

– Det er lite oppmerksomhet om at juks med pensjonsinnbetalinger kan brukes som sosial dumping, og man har til nå sett mest på lønn, arbeidstid og boforhold. Etter at vi ble klar over at dette er et problem, tok vi det opp med Oslo kommune, og de har nå gjort pensjon til en del av Oslo-modellen. Så vidt jeg vet, er de den eneste som har dette kravet, sier Mamen.

For å hindre sosial dumping stiller en del offentlige aktører strengere krav til sine leverandører enn det loven krever, som for eksempel Statsbygg, Statens vegvesen og Oslo kommune.

Mamen tror at utenlandske arbeidstakere er overrepresentert blant gruppa som ikke får pensjonene de har krav på. Han forteller at Fair Play Bygg Oslo og Omegn lagde en Facebook-post på norsk og polsk om temaet, der den polske versjonen gikk viralt og traff 20.000 personer den første dagen.

Det mener Mamen tyder på at informasjonsbehovet er stort.

– Det står ikke på lønnsslippen hvor mye som settes av til pensjon, og det informeres heller ikke om i arbeidskontraktene. Den eneste måten man kan vite om man har tjenestepensjon er ved at man får et brev fra pensjonsleverandøren på et språk og en form som er vanskelig tilgjengelig, sier han.

Regjeringen ser på tiltak

I loven står det at tjenestepensjonen minst må være på 2 prosent av inntekt mellom 1 og 12 av grunnbeløpet i folke­trygda.

Med en årslønn på 450.000 kroner utgjør det en sparing på 7084 kroner i året. Gitt en avkastning på 2 prosent betyr det en oppspart pensjonsformue på 428.000 kroner på 40 år sett bort fra lønnsvekst og prisstigning. Bortfall av den lovpålagte tjenestepensjonen kan altså få stor økonomisk betydning.

Stortinget vedtok allerede våren 2018 at regjeringen bør vurdere å etablere en tilsynsordning som kan følge opp at bedriftene gir tjenestepensjon til sine ansatte.

På spørsmål fra Arbeiderpartiets Arild Grande svarte finansminister Siv Jensen i høst at Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet fortsatt vurderer om og hvordan dette skal gjøres, og Jensen sa den gangen i Stortinget at arbeidet er høyt prioritert.

stiann@klassekampen.no

Saken er rettet 10. mai 2019: Det sto feil tall i ingressen. Dette er rettet. Red.

Artikkelen er oppdatert: 10. mai 2019 kl. 11.45
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.