Onsdag 8. mai 2019
PROFILERT: Den såkalte Monika-saken er blant de mest profilerte varslersakene i politiet de siste årene. Politimannen Robin Schaefer møtte sterk motstand fra sin egen etat da han varslet. Her fra en rekonstruksjon som til slutt førte til domfellesle for drapet. 8FOTO: HALLGEIR VÅGENES, VG
Stor økning i antall varslingssaker i politi- og lensmannsetaten tross fraråding:
Varsler om kritiske forhold
Unn Alma Skatvold
SIER FRA: Stadig flere politifolk varsler om kritikkverdige forhold på jobb. Politiets fellesforbund står fast ved å ikke anbefale sine medlemmer å varsle.

politiet

Politimannen Robin Schaefer møtte sterk motstand fra sin egen etat da han vinteren 2014 varslet om alvorlige svakheter i etterforskningen av åtte år gamle Monika Sviglinskajas død.

Saken ble opprinnelig henlagt som selvdrap, men Schaefer fikk snudd saken til en drapsetterforskning.

Det endte med en drapsdom, hode­rulling i Hordaland politidistrikt og flere varslerpriser til Robin Schaefer.

Men varsleren måtte også betale en høy pris. Han ble motarbeidet av egne ledere underveis og sykemeldt.

Fakta

Varsling:

• Politiets Fellesforbund, som organiserer 17.000 av landets politiansatte, har vedtatt at de ikke anbefaler sine medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold på jobb.

• Like fullt er det en økning i antall varslingssaker, fra 17 i 2017 til 27 i 2018, ifølge Politiets årsrapport for 2018.

• Økningen i saker inkluderer ikke varsler om seksuell trakassering, som håndteres som personalsaker.

Står vel anbefaling

Saken er en viktig årsak til at Politiets Fellesforbund i ettertid har fattet et vedtak der de frarådet politifolk å varsle om kritikkverdige forhold.

«Slik det er i dag, er det vår vurdering at det er helsefarlig å varsle om kritikk­verdige forhold på arbeidsplassen», sa leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad til NRK i 2016.

Forbundet står i dag ved denne anbefalingen:

– Det er et kontroversielt vedtak for en fagforening, men vi vil ikke anbefale noe som fører til psykisk mer­belastning for våre medlemmer, sier Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Felles­forbund.

Flere varslingssaker

Til tross for denne anbefalingen, viser nye tall fra politiet at antallet varslersaker har økt betydelig.

Mens det i 2017 ble meldt om 17 varslinger om kritikkverdige forhold i politi- og lensmanns­etaten, var antallet steget til hele 27 varslings­saker i 2018.

Fra 2017 har etaten fått på plass nye rutiner for varsling, som kan forklare noe av veksten.

Politiets Fellesforbund organiserer 17.000 politifolk over hele landet. De har i lengre tid jobbet for å styrke vernet rundt varslerne etter å ha opplevd saker hvor varslere ble sykmeldt, omplassert eller sliter med følelsen av at ledelsen tar hevn.

Tøft å stå i

Unn Alma Skatvold i Politiets Felles­forbund vet ennå ikke hvilke type saker som øker, men tror fokuset på varsling og de nye rutinene i etaten hjelper.

– Det er et steg i riktig retning, sier Skatvold.

På tross av å anbefale medlemmene å holde tett om kritikk­verdige forhold, har Politiets Felles­forbund i vår hatt fagdag om varsling, de har vært med på å utvikle de nye rutinene og hjulpet til med opplæring i politi­distriktene.

Skatvold mener varsling er viktig for norsk arbeidsliv og håper på bedre vern av varslere i framtida:

– Vi er klar til å snu vedtaket med en gang vi mener det er blitt trygt å varsle, sier Skatvold.

Ønsker et ombud

I et høringsinnspill til regjeringen i fjor ba forbundet om at det etableres et nasjonalt varslingsombud og en varslings­nemnd som kan ta stilling til tvister i varslingssaker.

De skriver «Politi- og lensmanns­etaten har vært preget av flere store varslingssaker, som både har kostet mye for varslere, ledere, tillitsvalgte, og for hele etaten samlet sett».

– Politietaten er en hierarkisk arbeidsplass. Varsler du mot ledere, kan det være tøft å stå i. Vi har også opplevd at saker har tatt ekstremt lang tid, sier hun.

– Da må vi som ansvarlig fagforening tenke på medlemmene våre, sier Skatvold.

fridag@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.