Tirsdag 7. mai 2019
ETTERLYSER ROLLEMODELLER: – Unge mennesker trenger rollemodeller i litteraturbransjen, og ikke minst historier de kjenner seg igjen i, sier Aon Raza Naqvi, redaktør for antologien «Third culture kids».
To halvt amerikanske redaktører er eneste innslag av «mangfold» i forlagenes skjønnlitterære avdelinger:
Kritthvitt i redaksjonene
Tine Kjær
Norske forlag er blottet for redaktører med ikke-vestlig bakgrunn. – Vi har jobbet altfor dårlig med rekrutteringen, vedgår Tine Kjær i Cappelen Damm.

BØKER

– Jeg har ikke hatt ikke så mange øyeblikk med en norsk bok hvor jeg har tenkt: «Faen heller, det kunne vært meg og gutta», sier Aon Raza Naqvi, redaktør for antologien «Third culture kids», som kommer ut på Gyldendal denne uka.

Jo da, han har lest Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes Vei», som han synes er en fantastisk god bok. Men med handling lagt til Groruddalen blir rammene noe annerledes enn det Naqvi kan relaterte til gjennom sin oppvekst i Larvik med pakistanske foreldre.

– Den historien jeg bærer på, den har jeg ennå ikke sett i bokform, sier han.

Om det skyldes at forlagene ikke er flinke nok til å lete, eller om historien ennå ikke er skrevet, er Naqvi usikker på. Men han vet godt hva han selv ville gjort om han var fast ansatt i et forlag:

– Jeg ville hatt en proaktiv tilnærming og gått ut for å hente inn de historiene jeg savnet, sier Naqvi.

Fakta

Mangfold i bokbransjen:

• En telling Klassekampen har gjort, viser at svært få norske forlagsredaktører har flerkulturell bakgrunn.

• Blant redaktørene som arbeider med norsk skjønnlitteratur for voksne, er det bare John Erik Riley i Cappelen Damm og David Alexander Aasen i Samlaget som har røtter utenfor Norge. Begge er halvt amerikanske.

• I dag inviterer Forleggerforeningen til et seminar om mangfold i bokbransjen.

– For mye hvit middelklasse

Klassekampen har sett nærmere på bakgrunnen til redaktørene som har sitt daglige virke i de store og mellomstore forlagene i Norge. Vi har talt oss fram til at det i alt er 30 redaktører og redaksjonssjefer som har norsk skjønnlitteratur for voksne som sitt felt.

Blant disse er det bare to som har flerkulturell bakgrunn: John Erik Riley i Cappelen Damm og David Allan Aasen i Samlaget, som begge er halvt amerikanske.

Cappelen Damm-direktør Tine Kjær er ikke redd for å ta selvkritikk på ansettelses­politikken.

– Forlagsbransjen har jobbet altfor dårlig med å rekruttere ansatte med ulik bakgrunn. Vi har hatt for vane å ansette hvite middelklassemennesker med de samme kulturelle og sosiale referansene, innrømmer hun.

Kjær frykter at en slik rekruttering kan få konsekvenser for manuskriptene som bli hentet inn og antatt.

– Vi som jobber med litteratur, har gjerne stor tro på oss selv som profesjonelle lesere som gjenkjenner kvalitet. Og det gjør vi jo. Men jeg tror også at vi kan gå glipp av noen viktige manus om vi har en litt for ensartet og snever forståelse av kvalitetsbegrepet.

– Men har dere nok fokus på å få et større mangfold i redaktør-staben? Dere oppfordrer for eksempel ikke personer med flerkulturell bakgrunn til å søke på stillingene dere utlyser?

Nei, det har vi ikke gjort, men vi må nok ta en vurdering av hvordan vi rekrutterer nye ansatte. Kanskje finnes det andre måter å rekruttere på? NRK har for eksempel lyktes godt med å få til en etnisk sammensatt gruppe programledere. Det er inspirerende å se.

Penguin går foran

Kjærs kolleger får anledning til å diskutere disse spørsmålene når Forleggerforeningen i dag inviterer til et åpent seminar om mangfold i norsk bokbransje.

Til seminaret kommer blant andre Siena Parker, som har jobbet med en massiv satsing på mangfold for Penguin Random House i Storbritannia.

Det britiske forlaget har tidligere uttalt at det innen 2025 skal være like mangfoldig som det britiske samfunnet.

En liknende målsetting er det foreløpig ingen norske forlag som har dristet seg til, og Kjær er for øyeblikket mest opptatt av mangfold i et etnisk perspektiv.

– Vi har kommet langt på mange områder, som for eksempel på likestilling og holdninger til homofile. Men når det gjelder mangfold sett i et etnisk perspektiv, har vi en stor utfordring foran oss.

– Må kjenne seg igjen

I Aon Raza Naqvis «Third culture kids» deler 30 flerkulturelle mennesker sine historier, bekjennelser og kunstuttrykk.

Naqvi håper utgivelsen kan medvirke til at flere med flerkulturell bakgrunn ser på bokbransjen som et relevant arbeidssted.

– Det viktigste norsk bokbransje kan gjøre, om ønsket er et større mangfold, er å sette i gang prosjekter som gjenspeiler nettopp dette, sier han.

– Unge mennesker trenger rollemodeller i litteraturbransjen, og ikke minst historier de kjenner seg igjen i. Jeg vet at mange forsøker og gjør en jobb på denne fronten. Samtidig har vi en lang vei å gå, sier Naqvi.

kultur@klassekampen.no

Rettelse

I artikkelen «Kritthvitt i redaksjonene» skrev vi at to halvt amerikanske redaktører – John Erik Riley og David Allan Aasen – er eneste innslag av «mangfold» i de større forlagenes redaksjoner for skjønnlitteratur. Det viser seg at den amerikansk-norske fraksjonen er større enn vi trodde. Nora Campbell, påtroppende forlagssjef for Aschehoug Skjønnlitteratur, er fra Milwaukee, i likhet med nevnte Riley. Cappelen Damm-redaktør Kari Joynt er fra Rock County. Tre sentralt plasserte norske forlagsfolk har altså røtter i samme amerikanske delstat – Wisconsin.

Artikkelen er oppdatert: 7. mai 2019 kl. 13.14
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Lørdag 18. mai 2019
• 8. mai, på selveste frigjøringsdagen, delte regjeringen ut medaljer til 16 norske soldater «for å anerkjenne veteranenes innsats». Seks dager seinere, i revidert nasjonalbudsjett, ble det verken delt ut medaljer eller anerkjennelse. I...
Lørdag 18. mai 2019
Surrealisme: Sunniva Lye ­Axelsens roman om hjelpepleieren Ingrid snur mangt fornøyelig på hodet, ikke minst nordmenns ­reiselyst.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Torsdag 16. mai 2019
Nei her vil vi vere. Vi vil ikkje rømetil andre stader, til tryggare kår– om da trygge kår finst no lenger på jorda.Her slo vi rot. Om så framande rårnå på vår mark – ho er likevel vår.Tapet vi leid vil vi bere...
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
• «Å protestere mot sentralisering er tidens melodi», skrev VG-kommentator Tone Sofie Aglen i går i et slags forsvar for helseforetaksmodellen. Anledningen var at bunadsgeriljaen i går inntok hovedstaden med krav om stans i nedleggelse av...