Mandag 6. mai 2019
UNDRING UTEBLE: Forfatter og journalist Lena Andersson ble forundret over hvor lite plass det var for kritisk distanse i den svenske mediedekningen av metoo. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Hva om Trond Giske var svensk og Fredrik Virtanen dansk? Et skandinavisk panel prøver i dag å gi svar.
Savner sannhet i metoo
– Dekningen av metoo i Sverige gikk imot den intellektuelle tradisjon, hevder forfatter Lena Andersson. I dag er hun i Oslo for skandinavisk samtale om metoo og mediene.

metoo

Hvordan ville dansevideoen med Trond Giske på Bar Vulkan blitt mottatt i Danmark og Sverige? Og ville Aftonbladets Fredrik Virtanen mistet jobben dersom han var en dansk journalist i en dansk avis?

Denne uka inviterer Oslomet til konferansen «No Platforming and Free Expression» – scenenekt og fri ytring – denne uka. Et av temaene som tas opp er forskjellene i mediedekningen av metoo i Norge, Sverige og Danmark.

– Våre tre land sammenlikner seg veldig mye ellers. Det er derfor spennende å spørre hvorfor metoo-dekningen har vært så forskjellig, sier Tine Eide, journalist og universitetslektor ved Oslomet, som skal lede samtalen.

– Hvordan vil du beskrive forskjellene?

– I Sverige har vi sett en hardere og mer nådeløs debatt. Flere har blitt navngitt og metoo har fått store konsekvenser for enkeltpersoner. I Danmark har direktøren for filmselskapet Zentropa gått fri, selv om han har innrømmet svært kritikkverdig og sexistisk oppførsel, mens vi i Norge har hatt enkeltsaker, men likevel inntatt en mellomposisjon.

Eller for å svare på åpningsspørsmålet:

– Trond Giske ville nok aldri fått anledning til å komme tilbake igjen i Sverige, mens dansevideoen knapt ville fått oppmerksomhet i Danmark, sier Eide.

Fakta

Metoo i Skandinavia:

• I ettermiddag inviterer Oslomet til debatt om metoodekningen i Norge, Sverige og Danmark.

• Forfatter Lena Anderson (Sverige), journalist Niels Ivar Larsen (Danmark), samfunnsdebattant Maren Fuchsia Celius-Blix og Kvinnegruppa Ottar-leder Ane Stø deltar.

– Riktig jordsmonn

– Jeg ble veldig overrasket over at det fantes så lite motstand og kritisk distanse i svensk presse under dekningen av metoo. Det var forunderlig hvor uinteressert man var i å finne kritiske motsvar, sier forfatter og debattant Lena Andersson på telefon fra hjemmet sitt Stockholm.

Andersson, som er en av deltakerne på seminaret, mener det rådet en helt spesiell situasjon i Sverige i forkant av metoo.

– Jordsmonnet i Sverige lå på mange måter beredt for at dette skulle skje. Over lengre tid hadde det bygget seg opp et idégrunnlag, som er demokratisk nok, men som handler om identitetspolitikk og at man alltid skal tale den svakes sak.

Dette er i og for seg en god tanke, men den hindrer den sterke part å komme til med sin versjon av fortellingen, forklarer Andersson. Dermed ble det umulig å prøve å se saken fra den anklagdes side – eller fra ulike perspektiver overhodet.

– Utsatte gruppers subjektivitet og vitnemål ble sannheten, og ethvert forsøk på meningsbrytning om denne subjektiviteten ble sett på som et overgrep i seg selv.

Sannhetsoppløsning

Hun mener det er en del av det hun kaller sannhetsoppløsningen, den postmoderne ideen om at det man kjenner, er sant. Resultatet av en slik tenkning, mener Andersson, er at det da ikke blir mulig å fastslå hva som er sant og ikke sant. Erfaring står mot erfaring, og man kommer ingen sted.

– Dermed kan hvem som helst si hva som helst. Kjenner man en følelse som subjekt, tolkes den som om den sann. Enkelte erfaringer som kvinne, svart, innvandrer, eller svensk i Sverigedemokratenes tilfelle, blir fakta. Det er dette identitetspolitiske jordsmonnet metoo ble plantet i.

Andersson var derfor skeptisk fra begynnelsen av. For henne var metoo først og fremst et mediefenomen og et sosiale medier-fenomen, som hun automatisk ikke ønsker å bejuble.

– Det er ikke slik man håndterer menneskelig liv. Dekningen gikk imot den intellektuelle tradisjon hvor man prøver ut, feiler, undrer og stiller kritiske spørsmål.

Åpne Sverige

Klassekampen har tidligere skrevet om at antall domfelte metoo-artikler er sju ganger høyere i Sverige som i Norge. Pressens Opinionsnämd (Pon), tilsvarende Pressens faglige utvalg (PFU) i Norge, domfelte 10 ulike aviser i 22 saker i etterkant av det som kalles metoo-høsten 2017. I Norge har man til sammenligning hatt tre fellelser.

Tine Eide ved Oslomet peker på en annen mulig grunn til at det ble slike store forskjeller.

– Norske medier tok nok i større grad sak og ikke person. Metoo ble satt på agendaen i kulturlivet uten at noen ble hengt ut. Derfor ble det nok en litt annen stemning rund metoo her enn i Sverige.

Universitetslektoren mener det kan handle om forskjellig mediekultur. Hun har selv forsket på forskjellene på åpenhetskulturen i svensk og norsk presse.

Hun beskriver at svenske journalister er vant til en større åpenhetskultur ved at eksempelvis straffesaksdokumenter er offentlige, mens vi i Norge er mer restriktive enn svenskene og har vært mer opptatt av å verne om privat­livets fred.

– Det er en annen offentlighetstanke i Sverige med røtter tilbake til den franske ånden. Det private tilhører offentligheten på en annen måte enn i Norge. Jeg har intervjuet stats- og riksadvokater i begge land. De har egentlig helt lik argumentasjon, men lander på helt forskjellig strategi.

Dansk metoo

Alle deltakerne skal presentere et eksempel på metoo-dekning fra sitt land. Niels Ivar Larsen, journalist i danske Information, vil trekke fram saken med Petter Aalbæk Jensen, grunnleggeren av det danske filmselskapet Zentropa.

– Han brukte alle mulige former for seksuelle utnytting, unntatt voldtekt, som hersketeknikk. Han unnskyldte seg med at det var en del av hans væremåte og en herding av sine ansatte.

Til tross for rystende avsløringer om kulturen innad i filmselskapet sitter Aalbæk Jensen fortsatt i en ledende stilling i selskapet.

– Det er interessant at metoo ikke detroniserte en av de mektigste skikkelser i dansk film, sier Larsen.

Han tror dette handler blant annet om at Jensen er en ualminnelig dyktig filmskaper, med mektige venner som kollegaen Lars von Trier. I tillegg har han unnskyldt seg.

Sammenlignet med Sverige har det dermed rullet få hoder i dansk kulturliv i kjøl­vannet av metoo.

– At den mest prominente metoo-anklagede personen fremdeles sitter i en høy posisjon, og at så få andre har mistet jobbene sine sammenlignet med Sverige, viser nok at toleransen er litt større. I Sverige ville antakelig Zentropa-skandalen vært for stor.

torbjornn@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.