Mandag 6. mai 2019
Ventetid: Folk sitter i kø på utsida av porten til klosteret San Jose Obrero i påvente av at den skal åpne. 75 barn skal på helsesjekk. Den humanitære situasjonen i Venezuela er kraftig forverret som følge av mangel på basisvarer og skyhøye priser.
Mangel på både mat og framtidstro preger livet i de fattigste delene av Venezuelas hovedstad:
PROTEINJAKT I BARRIOEN
HELSESJEKK: Nancy har med seg tvillingene Ashley og Aron og får hjelp en frivillig fra hjelpeorganisasjonen Caritas. Ifølge organisasjonen led 15 prosent av de nesten 19.000 barna som ble undersøkt i 2018 av mild under­ernæring. Den humanitære situasjonen spiller en sentral rolle i den politiske konflikten mellom opposisjonen og regjeringen i Venezuela.
Måler: En frivillig helsearbeider måler høyden til Stevie Evnande (12).
Avbrekk: Barn leker og danser i venterommet.
Fader: Christobal Dominguez er munk og jobber i klosteret San Jose Obrero.
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?

Venezuela

Nancy (31) har pakket Ashley (fire måneder) inn i et turkist teppe. Sønnen Carlos (12) holder Ashleys tvillingbror Aron i armene sine. Det er snart deres tur. I dag var de tidlig ute og havnet langt framme i køen.

Vi er i klosteret San Jose Obrero i bydelen, barrioen, Catia, øst i Venezuelas hovedstad Caracas. Mødre, bestemødre og noen fedre har tatt med seg til sammen 75 barn opp til fem år til dagens helsesjekk. Mange av barna er del av en ernæringsstatistikk som sammen med den dype økonomiske krisa i Venezuela øker presset på regjeringen til Nicolás Maduro.

Regimeskifteforsøket til opposisjonsleder Juan Guaidó og USA har foreløpig mislykkes. Men mye tyder på at de er nærmere suksess enn noensinne siden Hugo Chávez vant sitt første valg i 1999. En av grunnene er tallene som dukker opp når foreldre legger barna sine på vekter, som her i klosteret i Catia.

Fakta

Guaidó vs. Maduro:

• 23. januar i år erklærte Juan Guaidó seg som Venezuelas president.

• Guaidó var da leder i den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen, som er satt til side av myndighetene etter en langvarig strid.

• Donald Trumps administrasjon i USA anerkjente raskt Guaidó, og har siden fått følge av over 50 land.

• Guaidó har gjentatte ganger bedt militæret vende seg mot president Nicolás Maduro. Foreløpig har ikke dette skjedd i betydelig skala.

Alarmklokkene ringer

Munken Cristobal Dominguez forteller at alarmklokkene begynte å ringe for noen år siden. Stadig dukket det opp nye historier om folk i denne arbeiderklassebydelen som slet med å skaffe maten de trengte.

Klosteret svarte med å servere suppe hver søndag i klosterets egen idrettshall. På veggen henger et malt tøystykke der Jesus spiller fotball med to gutter i barrioen. Ved første servering i 2016 møtte 40 stykker opp. Forrige uke fikk 730 mennesker kjøttsuppa klosteret har servert hver eneste søndag siden.

For to år siden opprettet klosteret, med støtte fra den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, et ernæringsprogram der gravide og barn opp til fem undersøkes. Dersom tilstanden tilsier det, får foreldrene ekstra mat med seg hjem.

Mat blir politikk

Ifølge tall fra organisasjonen led 15 prosent av de nesten 19.000 barna som ble undersøkt i 2018, av mild under­ernæring, mens sju prosent led av akutt underernæring. Ytterligere 34 prosent er i risikosonen for å bli under­ernærte.

Caritas Venezuela er tett knyttet til landets katolske kirke, som tradisjonelt har vært svært kritiske til regjeringen. Men også FNs Unicef har advart mot at «et voksende antall barn i Venezuela lider av underernæring som en konsekvens av den langvarige økonomiske krisa som påvirker landet».

Den humanitære situasjonen og spørsmål om nødhjelp spiller en sentral rolle i den politiske konflikten mellom opposisjonen og regjeringen. I april inngikk Maduro en avtale med Røde Kors etter at Guaidó i februar – koordinert med USA, men med advarsler fra humanitære organisasjoner – iscenesatte en nødhjelpsaksjon på grensa til nabolandet Colombia.

Men på tross av et slags nødhjelpsgjennombrudd, mener leder for Caritas Venezuela Janeth Marquez, som krever at regjeringen slipper inn større mengder mat, at avtalen bare et første skritt for å dekke store behov i landet.

Over store deler av Venezuela er tilgang på mat, reint vann, medisiner og elektrisitet store problemer, sier hun til Klassekampen.

Ved siden av under­ernæring er feilernæring et stort problem, ikke minst mangel på nok proteiner. Nancy forteller om tida før krisa, da hun gikk på markedet og kjøpte kjøtt, kylling og grønnsaker i rikelige mengder. Nå spiser 31-åringen, som også har et fjerde barn, en sønn på elleve, selv mindre for at guttene skal få nok. Hun sier hun har gått ned elleve kilo – fra 56 til 45 – de siste årene. I perioden da hun var gravid med tvillingene gikk hun ned fire kilo.

Problemet er prisen

Det internasjonale oljeprisfallet i 2014, like etter Hugo Chávez død i 2013, rammet importavhengige Venezuela knallhardt. Da ble for alvor de innebygde svakhetene i landets olje­eksportavhengige økonomiske modell trukket fram i lyset. Samtidig har korrupsjon og vanstyre sørget for store produksjonsfall. Resultatet er mindre penger til blant annet matimport, og tilgangen på mat ble vanskeligere for det store flertallet av landets rundt 30 millioner innbyggere.

I dag er ikke problemet først og fremst at det ikke finnes varer i butikkene, men prisene, som har eksplodert etter flere år med hyper­inflasjon.

Inflasjonen er blant annet drevet fram av regjeringens priskontrollsystem og påfølgende spekulasjon med subsidierte matvarer på det svarte markedet.

Voksende svart marked

Nancys mann, som er sikkerhetsvakt, tjener 90.000 bolivares i måneden. De fleste tjener langt mindre. Maduro hevet nettopp minstelønna fra 16.000 til 40.000 bolivares. Samtidig koster en kilo kylling i dag rundt 8000 bolivares. Tolv egg koster 9000 bolivares. En kilo kjøtt ender på rundt 20.000.

Dermed blir statens matprogram, utlevering av en kasse med mat to ganger i måneden, kjent som Clap, avgjørende for svært mange.

Men krisa og korrupsjon – sammen med opptrappede sanksjoner fra USA – rammer også programmet som skal holde folk mette.

Også chavister som fortsatt støtter regjeringen, forteller oss at antallet varer i kassene stadig blir færre. De ser dessuten at Clap-produkter blir solgt på det svarte markedet. Frustrasjonen øker.

Ruta til Colombia

Så godt som alle Klassekampen har snakket med i løpet av en uke i Venezuela, får også pengehjelp fra familier i utlandet. Samtidig blir daglig samarbeid mellom stor­familier stadig viktigere for å løse utfordringene knyttet til mat.

Nancy og ektemannen kommer opprinnelig fra byen Maracay. De flyttet til hoved­staden for 14 år siden. De har ingen storfamilie i Caracas, noe som gjør dem særlig sårbare.

– Situasjonen er ikke holdbar her i Venezuela, sier hun.

Om et år, når tvillingene kan tåle reisa, så vil familien følge strømmen av venezuelanere over grensa til nabolandet Colombia.

– Jeg har allerede familie i Colombia. Vi håper livet skal bli bedre der, sier Nancy.

Solidaritet i krisa

Munken Christobal Dominguez viser oss rundt i klosteret. Biskopen Oscar Romero, frigjørings­teologen som ble likvidert i El Salvador, pryder veggene.

Dominguez sier det gjør vondt å nå oppleve den samme matmangelen som foreldrene hans fortalte om fra tida i Spania før de emigrerte til Venezuela på 1920-tallet. Samtidig kjenner han på «stor tilfredsstillelse ved å leve i dette øyeblikket».

Caritas Venezuela-leder Janeth Marquez forteller oss at han hun aldri har sett så mye solidaritet som det hun gjør nå. Organisasjonen er avhengig av frivillige – som «også rammes av den økonomiske krisa og må bruke mer tid og krefter på å putte nok mat bordet».

Lærer og frivillig Rosalinda Rodriguez (63) sier at det midt i den vanskelige situasjonen kjennes godt å kunne hjelpe andre.

Samtidig sørger krisa for at mange av organisasjonens fagarbeidere, medisinsk personell og ernæringseks­perter forsvinner fra landet.

Uten framtidshåp

Fra taket på San Jose Obrero, der munkene har plantet ulike kryddersorter og andre planter, har man full utsikt over bydelen 23 de Enero.

Helt siden blokkene her ble opprettet av diktatoren Marcos Perez Jimenez på 1950-tallet, har bydelen vært et arnested for grasrotorganisering og radikale venstre­bevegelser. Området kontrolleres av de myteomspunne «colectivos». Selv om skrekkhistoriene ofte overdrives, vedgår også mange chavister at det som i utgangspunktet var nabo­lagsgrupper for solidaritet mellom naboer i fattige strøk, i mange tilfeller har sunket stadig dypere ned i organisert kriminalitet.

I januar protesterte befolkningen her i Catia mot regjeringen. Ikke først og fremst som støtte til Guaidó, mener den venezuelanske sosiologen Edgardo Lander, men fordi de er sultne og uten framtidshåp.

En ung gutt ble skutt og drept. Siden den gang har det stort sett vært stille.

Munken Dominguez mener frykten for «colectivos», som tar på seg ansvaret med å forsvare den bolivarianske revolusjonen, er en viktig del av forklaringen.

Folk som fortsatt støtter regjeringen, mener på sin side at mangel på protester i fattige områder mer handler om at mange ikke ønsker å være støttespillere for en opposisjon som ses som et verktøy for USA. Landet, «El imperio», forverrer nå den humanitære situasjonen gjennom sine økonomiske sanksjoner, slik FN advarte mot i mars.

Et hardt liv

I klosterets borggård sitter Beatrice med sønnen på fanget og venter på å få komme inn til ernæringssjekken.

– Jeg orker ikke å bruke krefter på den politiske konflikten i landet vårt. Jeg har nok med å få livet til å gå rundt, sier hun.

Hun sier hun ikke har stemt tidligere og ikke kommer til å gjøre det neste gang heller.

– Livet her er hardt nå. Mye mer enn tidligere, sier hun.

Nancys tvillinger er ferdige med sjekken. Fra de frivillige får hun plastposer med et ernæringsmiddel med vaniljesmak, som hun putter ned i en skolesekk ikledd de venezuelanske fargene gult, blått og rødt. Hun og tvillingene må komme tilbake hit til klosteret i månedene som kommer. Hun håper hjelpa de får her, skal gjøre dem sterke nok til reisa ut av Venezuela.

eiriks@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?