Lørdag 4. mai 2019
EN ANNEN DANS: Tilhengere av Maduro danser salsa ved Miraflores. På andre siden av byen kjemper opposisjonen med nasjonalgarden.
Maduro-tilhengere feiret, mens opposisjonelle er skuffet etter at Guaidós kupp-framstøt feilet:
Salsa, blod, tårer
SCENER FRA 1. MAI: Gatekamper med nasjonalgarden og generell skuffelse i opposisjonens rekker preget Altamira øst i Caracas. Ved presidentpalasset Miraflores talte Nicolás Maduro til sine tilhengere.
DELT: I ­Venezuela sprer desperasjon og skuffelse seg blant tilhengerne til opposisjonsleder Juan Guaidó. Regjeringens tilhengere feiret 1. mai som en seier.

Venezuela

Det tynnes i rekkene på Altamira-plassen i den østlige og velstående delen av Caracas. En sakte strøm av mennesker, mange kledd i hvitt, beveger seg – for opposisjonens del – i feil retning.

Bort fra området der de pansrede kjøretøyene til Guardia Nacional Bolivariana – nasjonalgarden – hindrer demonstranter å ta seg inn på motorveien som går parallelt med gjerdet til den militære flyplassen La Carlota.

Det er 1. mai, dagen etter at opposisjonsleder Juan Guaidó ved den samme flyplassen hevdet han hadde støtte fra militæret i forsøket på å velte regjeringen til Nicolás Maduro.

Men kuppforsøket mislyktes, og nå vet ikke folk her på plassen helt hva de skal tro, håpe på eller gjøre.

Fakta

Guaidó vs. Maduro:

• 23. januar i år erklærte Juan Guaidó seg som Venezuelas president.

• Guaidó var da leder i den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen, som har blitt satt til side av myndighetene etter en langvarig strid.

• Donald Trumps administrasjon i USA anerkjente raskt Guaidó og har siden fått følge av over 50 land.

• Guaidó har gjentatte ganger bedt militæret vende seg mot president Nicolás Maduro.

• 30. april erklærte Guaidó at «Operasjon frihet» var i gang og oppfordret folk og hæren til å gå ut i gatene mot regjeringen. Forsøket på regimeskifte ble slått tilbake.

«Feiginger!»

– Vi får ingen informasjon. Og selv de man tror bør vite hva som skjer, gjør ikke det. Det gjør meg veldig bekymret. Det virker som vi ikke har noen ledere. Ingen plan, sier musikeren Dani, som står alene på plassen og stirrer ut i lufta.

Foreløpig har en gruppe demonstranter, noen hundre meter nedenfor plassen – og foran medienes kameraer – falt tilbake på gamle metoder. Bak en mur fyller unge, maskerte gutter glassflasker med bensin fra en hvit tank. En stykke tøy stappes ned i flaskene. Tøystykket tennes på, og den brennende flaska kastes mot nasjonalgardens kjøretøy.

En av flaskene treffer. Flere av guttene, mange av dem i bar overkropp, jubler og styrter mot motorveien. Nasjonalgarden svarer med å fyre av vannkanoner og runder med gummikuler mot guttene, som bråsnur.

Oppe på Altamira-plassen setter lyden av skuddene store deler av menneskemengden i bevegelse i motsatt retning.

«Feiginger, ikke flykt, det handler om vår frihet!» roper en mann kledd i hvit piké-skjorte som selv står enda lenger vekk fra kampområdet.

«Operasjon frihet»

Opposisjonen hadde håpet at aksjonen 30. april, sammen med den planlagte mobiliseringen 1. mai, skulle presse fram et raskt regimeskifte ­eller i alle fall langvarig ­mobilisering mot Maduro-­regjeringen. Isteden er byen helt rolig når torsdagen kommer.

En kilde som tidligere har jobbet for myndighetene sier til Klassekampen at «1. mai ble en stor seier for regjeringen, som på én dag beseiret både opposisjonen og USA».

Flere regjeringstilhengere Klassekampen snakker med, mener Guaidós såkalte Operasjon Frihet først og fremst handlet om friheten til den svært omstridte opposisjonslederen Leopoldo Lopez. Han ble hentet ut av husarrest som del av militæraksjonen 30. april. Nå skal han være på Spanias ambassade.

Torsdag kveld holdt Leopoldo Lopez en pressekonferanse utafor ambassaden, hvor han gjentok sin tro på at flere i militæret vil snu seg mot Maduro. Lopez nevnte ikke sin protesjé Guaidó med et ord, og da Klassekampen gikk i trykken fredag, var det fortsatt uklart hvor Guaidó var. Flere observatører mener Lopez hele tida har vært hovedmannen i opposisjonens siste runde med forsøk på regimeskifte, og en slik vurdering styrkes av hans nå mer framtredende rolle.

Torsdag utstedte Venezuelas høyesterett en ny arrestordre på Lopez med anklager om grove brudd på vilkårene for husarresten.

Maduro-marsj

På 1. mai ser Klassekampen Nicolás Maduro tale til tilhengere utafor presidentpalasset Miraflores. Tusenvis har kommet hit for å markere arbeidernes dag og vise støtte til en hardt presset regjering.

«Hvem her er arbeidere?» roper Maduro, flankert av militære ledere, og folkemengden, mange i uniformer, løfter armer i været.

Fire menn bærer en kiste kledd i et USA-flagg og bilder av Donald Trump, lederen for Organisasjonen for amerikanske stater, Luis Almagro, Guaidó og nevnte Lopez.

Maduro snakker om hvordan forræderne ble beseiret. Presidenten får imidlertid bare begrenset respons. At opposisjonen famler og skuffer, betyr ikke at regjeringen er populær. Vi får vite at da Hugo Chavez-regjerte, før hyperinflasjonen og vanskeligere tilgang på mat og medisiner, så var oppmøtet det mangedobbelte.

Håper på Donald

Tilbake på Altamira-plassen sier farmasøyten Dani Juarez – om Guaidós militær-stunt – at «målet ikke ble nådd». Han har kommet hit sammen med tannlegen Luisiania de Ortiz og hennes legemann Luis Ortiz. De sier de – på tross av nedturen – ikke har gitt opp å felle regjeringen til Nicolás Maduro.

– Nå vil vi ha en amerikansk intervensjon, sier Luisiania de Ortiz, mens hun lager V-tegn med begge hendene.

– Dere stoler på at Donald Trump kan utføre en suksessfull intervensjon her i Venezuela?

– Ja, han har styrke. Vi stoler på USA, sier tannlegen.

– Jeg er ikke like sikker, sier Juarez, nesten hviskende.

– Dere frykter ikke en borgerkrig?

– Vi har allerede en borgerkrig, sier ekteparet Ortiz nesten i kor.

– Vi fortjener bedre

Men intervensjonsønsket er på ingen måte unisont i opposisjonens rekker. I løpet av de siste dagene har vi hørt en lang rekke regjeringskritikere, som mener en stadig mer autoritær Maduro-regjering har hovedansvaret for landets historisk dype økonomiske krise, uttrykke sterk motstand mot alle voldelige løsninger på konflikten.

– En intervensjon vil bety mye blod. Det vil bli en katastrofe, sier Dani.

Han kommer fra Monagas lenger vest i landet der han sier at den humanitære situasjonen er langt mer prekær enn her i hovedstaden. Han sier at for hans del så handler ikke motstanden mot regjeringen først og fremst om ideologisk uenighet eller klassetilhørighet, men om den økonomiske og humanitære situasjonen som nå rammer Venezuelas fattigste aller hardest.

– Prinsippene regjeringen hevder de følger, er flotte. Men realiteten er ikke sånn. Regjeringen sier den er for folket, men så mange av oss lider, og mangler tilgang på mat og medisiner. Vi fortjener ikke et liv som dette, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?