Lørdag 4. mai 2019
EN ANNEN DANS: Tilhengere av Maduro danser salsa ved Miraflores. På andre siden av byen kjemper opposisjonen med nasjonalgarden.
Maduro-tilhengere feiret, mens opposisjonelle er skuffet etter at Guaidós kupp-framstøt feilet:
Salsa, blod, tårer
SCENER FRA 1. MAI: Gatekamper med nasjonalgarden og generell skuffelse i opposisjonens rekker preget Altamira øst i Caracas. Ved presidentpalasset Miraflores talte Nicolás Maduro til sine tilhengere.
DELT: I ­Venezuela sprer desperasjon og skuffelse seg blant tilhengerne til opposisjonsleder Juan Guaidó. Regjeringens tilhengere feiret 1. mai som en seier.

Venezuela

Det tynnes i rekkene på Altamira-plassen i den østlige og velstående delen av Caracas. En sakte strøm av mennesker, mange kledd i hvitt, beveger seg – for opposisjonens del – i feil retning.

Bort fra området der de pansrede kjøretøyene til Guardia Nacional Bolivariana – nasjonalgarden – hindrer demonstranter å ta seg inn på motorveien som går parallelt med gjerdet til den militære flyplassen La Carlota.

Det er 1. mai, dagen etter at opposisjonsleder Juan Guaidó ved den samme flyplassen hevdet han hadde støtte fra militæret i forsøket på å velte regjeringen til Nicolás Maduro.

Men kuppforsøket mislyktes, og nå vet ikke folk her på plassen helt hva de skal tro, håpe på eller gjøre.

Fakta

Guaidó vs. Maduro:

• 23. januar i år erklærte Juan Guaidó seg som Venezuelas president.

• Guaidó var da leder i den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen, som har blitt satt til side av myndighetene etter en langvarig strid.

• Donald Trumps administrasjon i USA anerkjente raskt Guaidó og har siden fått følge av over 50 land.

• Guaidó har gjentatte ganger bedt militæret vende seg mot president Nicolás Maduro.

• 30. april erklærte Guaidó at «Operasjon frihet» var i gang og oppfordret folk og hæren til å gå ut i gatene mot regjeringen. Forsøket på regimeskifte ble slått tilbake.

«Feiginger!»

– Vi får ingen informasjon. Og selv de man tror bør vite hva som skjer, gjør ikke det. Det gjør meg veldig bekymret. Det virker som vi ikke har noen ledere. Ingen plan, sier musikeren Dani, som står alene på plassen og stirrer ut i lufta.

Foreløpig har en gruppe demonstranter, noen hundre meter nedenfor plassen – og foran medienes kameraer – falt tilbake på gamle metoder. Bak en mur fyller unge, maskerte gutter glassflasker med bensin fra en hvit tank. En stykke tøy stappes ned i flaskene. Tøystykket tennes på, og den brennende flaska kastes mot nasjonalgardens kjøretøy.

En av flaskene treffer. Flere av guttene, mange av dem i bar overkropp, jubler og styrter mot motorveien. Nasjonalgarden svarer med å fyre av vannkanoner og runder med gummikuler mot guttene, som bråsnur.

Oppe på Altamira-plassen setter lyden av skuddene store deler av menneskemengden i bevegelse i motsatt retning.

«Feiginger, ikke flykt, det handler om vår frihet!» roper en mann kledd i hvit piké-skjorte som selv står enda lenger vekk fra kampområdet.

«Operasjon frihet»

Opposisjonen hadde håpet at aksjonen 30. april, sammen med den planlagte mobiliseringen 1. mai, skulle presse fram et raskt regimeskifte ­eller i alle fall langvarig ­mobilisering mot Maduro-­regjeringen. Isteden er byen helt rolig når torsdagen kommer.

En kilde som tidligere har jobbet for myndighetene sier til Klassekampen at «1. mai ble en stor seier for regjeringen, som på én dag beseiret både opposisjonen og USA».

Flere regjeringstilhengere Klassekampen snakker med, mener Guaidós såkalte Operasjon Frihet først og fremst handlet om friheten til den svært omstridte opposisjonslederen Leopoldo Lopez. Han ble hentet ut av husarrest som del av militæraksjonen 30. april. Nå skal han være på Spanias ambassade.

Torsdag kveld holdt Leopoldo Lopez en pressekonferanse utafor ambassaden, hvor han gjentok sin tro på at flere i militæret vil snu seg mot Maduro. Lopez nevnte ikke sin protesjé Guaidó med et ord, og da Klassekampen gikk i trykken fredag, var det fortsatt uklart hvor Guaidó var. Flere observatører mener Lopez hele tida har vært hovedmannen i opposisjonens siste runde med forsøk på regimeskifte, og en slik vurdering styrkes av hans nå mer framtredende rolle.

Torsdag utstedte Venezuelas høyesterett en ny arrestordre på Lopez med anklager om grove brudd på vilkårene for husarresten.

Maduro-marsj

På 1. mai ser Klassekampen Nicolás Maduro tale til tilhengere utafor presidentpalasset Miraflores. Tusenvis har kommet hit for å markere arbeidernes dag og vise støtte til en hardt presset regjering.

«Hvem her er arbeidere?» roper Maduro, flankert av militære ledere, og folkemengden, mange i uniformer, løfter armer i været.

Fire menn bærer en kiste kledd i et USA-flagg og bilder av Donald Trump, lederen for Organisasjonen for amerikanske stater, Luis Almagro, Guaidó og nevnte Lopez.

Maduro snakker om hvordan forræderne ble beseiret. Presidenten får imidlertid bare begrenset respons. At opposisjonen famler og skuffer, betyr ikke at regjeringen er populær. Vi får vite at da Hugo Chavez-regjerte, før hyperinflasjonen og vanskeligere tilgang på mat og medisiner, så var oppmøtet det mangedobbelte.

Håper på Donald

Tilbake på Altamira-plassen sier farmasøyten Dani Juarez – om Guaidós militær-stunt – at «målet ikke ble nådd». Han har kommet hit sammen med tannlegen Luisiania de Ortiz og hennes legemann Luis Ortiz. De sier de – på tross av nedturen – ikke har gitt opp å felle regjeringen til Nicolás Maduro.

– Nå vil vi ha en amerikansk intervensjon, sier Luisiania de Ortiz, mens hun lager V-tegn med begge hendene.

– Dere stoler på at Donald Trump kan utføre en suksessfull intervensjon her i Venezuela?

– Ja, han har styrke. Vi stoler på USA, sier tannlegen.

– Jeg er ikke like sikker, sier Juarez, nesten hviskende.

– Dere frykter ikke en borgerkrig?

– Vi har allerede en borgerkrig, sier ekteparet Ortiz nesten i kor.

– Vi fortjener bedre

Men intervensjonsønsket er på ingen måte unisont i opposisjonens rekker. I løpet av de siste dagene har vi hørt en lang rekke regjeringskritikere, som mener en stadig mer autoritær Maduro-regjering har hovedansvaret for landets historisk dype økonomiske krise, uttrykke sterk motstand mot alle voldelige løsninger på konflikten.

– En intervensjon vil bety mye blod. Det vil bli en katastrofe, sier Dani.

Han kommer fra Monagas lenger vest i landet der han sier at den humanitære situasjonen er langt mer prekær enn her i hovedstaden. Han sier at for hans del så handler ikke motstanden mot regjeringen først og fremst om ideologisk uenighet eller klassetilhørighet, men om den økonomiske og humanitære situasjonen som nå rammer Venezuelas fattigste aller hardest.

– Prinsippene regjeringen hevder de følger, er flotte. Men realiteten er ikke sånn. Regjeringen sier den er for folket, men så mange av oss lider, og mangler tilgang på mat og medisiner. Vi fortjener ikke et liv som dette, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.
Mandag 25. november 2019
FRITT VILT: Forrige måned ble stor­maktene enige om en våpenhvile for Nord-Syria. – I praksis har den aldri eksistert, sier talsperson for det syriskkurdiske PYD.