Fredag 3. mai 2019
OPP I RØYK: En regjeringsmotstander i Venezuelas hovedstad Caracas onsdag, da tilhengere og motstandere av president Nicolás Maduro mobiliserte i gatene. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
• Oppvask etter kupp-flopp i Venezuela • Norge kan måtte mekle igjen
Slik røk Guaidós planer
PLAN B: Opposisjonen i Venezuela er i ferd med å gå tom for alternativer. USA lar Norge være nøytrale for å holde kanalene åpne.

Venezuela

Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó forsøkte i går å starte en streikebølge for å øke presset på president Nicolás Maduro. På Twitter oppfordret han spesielt offentlig ansatte til å vende Maduro ryggen og ta del i det han kalte siste fase av «Operasjon frihet». Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det uklart hva slags respons appellen hadde fått.

Guaidó, som i januar erklærte seg som Venezuelas rettmessige president, innledet tirsdag et nytt forsøk på å ta makta med en gruppe militære og tilhengere i gatene.

Planen klappet sammen innen døgnet var over, da det viste seg at Guaidó ikke hadde tilstrekkelig støtte fra de væpnede styrkene. 1. mai mante han til nye protester, tilsynelatende uten å komme nærmere et regimeskifte.

Fakta

Venezuela i krise:

• Den 23. januar i år erklærte Juan Guaidó seg som Venezuelas president.

• Guaidó var da leder i den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen som har blitt satt til side av myndighetene etter en langvarig strid.

• Donald Trumps administrasjon i USA anerkjente raskt Guaidó, og har siden fått følge av over 50 land.

• Norge, som har fungert som mekler mellom partene, er foreløpig ikke blant landene som har stilt seg bak Guaidó.

Framskyndte datoen

Onsdag skrev flere amerikanske medier om hvordan Guaidó og opposisjonen har samkjørt planene med Washington, D.C., uten å lykkes.

– De la fram en ganske helhetlig plan, sier en kilde i Trump-administrasjonen til avisa The Washington Post.

Planen var at «Operasjon frihet» skulle iverksettes 1. mai. Guaidós folk skal ha fått nyss om at Maduro kjente til komplottet, og valgte derfor å framskynde startdatoen – etter først å ha informert USAs utenriksdepartement.

Ved daggry tirsdag publiserte Guaidó en video av seg selv og en gruppe militære og erklærte at maktovertakelsen var i gang, og ba soldater på flybasen Carlota i Caracas gjøre mytteri.

Da de militære viste seg å fortsatt stå bak Maduro, endte Trump-administrasjonen opp med å måtte legge skylda på Cuba, Russland og tre navngitte topper i Maduros krets, skriver The New York Times.

Under en pressekonferanse tirsdag sørget Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton for å nevne de tre flere ganger: forsvarsminister Vladimir Padrino López, høyesterettsjustitiarius Maikel Moreno og presidentgardens kommandør Rafael Hernández Dala.

Etterretningsspill

Ingen av dem sluttet seg til Guaidós oppfordringer tirsdag, og forsvarsminister Padrino erklærte raskt at hans lojalitet var hos Maduro.

Observatører bemerker at Trump-administrasjonen kan ha stolt for mye på sine kilder i opposisjonen, som har overdrevet hva slags støtte de har i Maduros rekker.

Det utelukkes imidlertid ikke at én eller flere av de tre nevnte Maduro-allierte kan ha vært i samtaler med opposisjonen og at de fikk kalde føtter. En annen tolkning er at de kan ha drevet et dobbeltspill, i samråd med Maduro, for å få Guaidó til å vise kortene og for å lokke eventuelle avhoppere fram i lyset.

En annen analyse går ut på at Bolton navnga de tre for å få Maduro til å tvile på deres lojalitet, i håp om å så splid i hans indre krets.

USA har allerede innført lammende sanksjoner mot Venezuela, ikke minst den livsviktige oljesektoren, og bistått Guaidó politisk og diplomatisk. Etter hvert som alternativene blir færre, frykter mange at USA til slutt vil gripe inn militært.

– Hvis det trengs, vil USA gjøre det, sa utenriksminister Mike Pompeo til tv-kanalen Fox.

Få tror det vil skje i nær framtid, både fordi det er sterk skepsis innad i Trump-administrasjonen og fordi en slik intervensjon vil være dypt upopulær i regionen.

Norge vil mekle

Norge er ikke blant de rundt 50 landene som har anerkjent Guaidó som president. Klassekampen har tidligere skrevet at den norske regjeringen har vært under et visst påtrykk fra USA for å stille seg bak Guaidó. En viktig årsak til at det ikke har skjedd, er at Norge ønsker å spille en meklerrolle i landet og dermed ikke vil ta side.

Norge er fortsatt i kontakt med alle sider av konflikten, og presset fra USA skal den siste tida ha blitt noe dempet.

USA tar det ikke for gitt at opposisjonen lykkes. USA vill kunne dra nytte av å ha en nær alliert med tilgang til Maduro om partene på et tidspunkt må tilbake til forhandlingsbordet.

yohans@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?