Fredag 3. mai 2019
OPP I RØYK: En regjeringsmotstander i Venezuelas hovedstad Caracas onsdag, da tilhengere og motstandere av president Nicolás Maduro mobiliserte i gatene. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
• Oppvask etter kupp-flopp i Venezuela • Norge kan måtte mekle igjen
Slik røk Guaidós planer
PLAN B: Opposisjonen i Venezuela er i ferd med å gå tom for alternativer. USA lar Norge være nøytrale for å holde kanalene åpne.

Venezuela

Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó forsøkte i går å starte en streikebølge for å øke presset på president Nicolás Maduro. På Twitter oppfordret han spesielt offentlig ansatte til å vende Maduro ryggen og ta del i det han kalte siste fase av «Operasjon frihet». Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det uklart hva slags respons appellen hadde fått.

Guaidó, som i januar erklærte seg som Venezuelas rettmessige president, innledet tirsdag et nytt forsøk på å ta makta med en gruppe militære og tilhengere i gatene.

Planen klappet sammen innen døgnet var over, da det viste seg at Guaidó ikke hadde tilstrekkelig støtte fra de væpnede styrkene. 1. mai mante han til nye protester, tilsynelatende uten å komme nærmere et regimeskifte.

Fakta

Venezuela i krise:

• Den 23. januar i år erklærte Juan Guaidó seg som Venezuelas president.

• Guaidó var da leder i den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen som har blitt satt til side av myndighetene etter en langvarig strid.

• Donald Trumps administrasjon i USA anerkjente raskt Guaidó, og har siden fått følge av over 50 land.

• Norge, som har fungert som mekler mellom partene, er foreløpig ikke blant landene som har stilt seg bak Guaidó.

Framskyndte datoen

Onsdag skrev flere amerikanske medier om hvordan Guaidó og opposisjonen har samkjørt planene med Washington, D.C., uten å lykkes.

– De la fram en ganske helhetlig plan, sier en kilde i Trump-administrasjonen til avisa The Washington Post.

Planen var at «Operasjon frihet» skulle iverksettes 1. mai. Guaidós folk skal ha fått nyss om at Maduro kjente til komplottet, og valgte derfor å framskynde startdatoen – etter først å ha informert USAs utenriksdepartement.

Ved daggry tirsdag publiserte Guaidó en video av seg selv og en gruppe militære og erklærte at maktovertakelsen var i gang, og ba soldater på flybasen Carlota i Caracas gjøre mytteri.

Da de militære viste seg å fortsatt stå bak Maduro, endte Trump-administrasjonen opp med å måtte legge skylda på Cuba, Russland og tre navngitte topper i Maduros krets, skriver The New York Times.

Under en pressekonferanse tirsdag sørget Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton for å nevne de tre flere ganger: forsvarsminister Vladimir Padrino López, høyesterettsjustitiarius Maikel Moreno og presidentgardens kommandør Rafael Hernández Dala.

Etterretningsspill

Ingen av dem sluttet seg til Guaidós oppfordringer tirsdag, og forsvarsminister Padrino erklærte raskt at hans lojalitet var hos Maduro.

Observatører bemerker at Trump-administrasjonen kan ha stolt for mye på sine kilder i opposisjonen, som har overdrevet hva slags støtte de har i Maduros rekker.

Det utelukkes imidlertid ikke at én eller flere av de tre nevnte Maduro-allierte kan ha vært i samtaler med opposisjonen og at de fikk kalde føtter. En annen tolkning er at de kan ha drevet et dobbeltspill, i samråd med Maduro, for å få Guaidó til å vise kortene og for å lokke eventuelle avhoppere fram i lyset.

En annen analyse går ut på at Bolton navnga de tre for å få Maduro til å tvile på deres lojalitet, i håp om å så splid i hans indre krets.

USA har allerede innført lammende sanksjoner mot Venezuela, ikke minst den livsviktige oljesektoren, og bistått Guaidó politisk og diplomatisk. Etter hvert som alternativene blir færre, frykter mange at USA til slutt vil gripe inn militært.

– Hvis det trengs, vil USA gjøre det, sa utenriksminister Mike Pompeo til tv-kanalen Fox.

Få tror det vil skje i nær framtid, både fordi det er sterk skepsis innad i Trump-administrasjonen og fordi en slik intervensjon vil være dypt upopulær i regionen.

Norge vil mekle

Norge er ikke blant de rundt 50 landene som har anerkjent Guaidó som president. Klassekampen har tidligere skrevet at den norske regjeringen har vært under et visst påtrykk fra USA for å stille seg bak Guaidó. En viktig årsak til at det ikke har skjedd, er at Norge ønsker å spille en meklerrolle i landet og dermed ikke vil ta side.

Norge er fortsatt i kontakt med alle sider av konflikten, og presset fra USA skal den siste tida ha blitt noe dempet.

USA tar det ikke for gitt at opposisjonen lykkes. USA vill kunne dra nytte av å ha en nær alliert med tilgang til Maduro om partene på et tidspunkt må tilbake til forhandlingsbordet.

yohans@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.