Torsdag 2. mai 2019
SKEPSIS: Torild Jakobsen og Håkon Sandåker fra Bodø har generelt stor tillit til norske medier. – Stort sett tror jeg på de norske avisene, men de siste årene har jeg blitt mer skeptisk, sier Håkon Sandaker.
Nordmenn har fått mindre tiltro til mediene etter VGs etiske overtramp i forbindelse med Giske-videoen:
Tillitsknekk for mediene
En ny undersøkelse viser at hver fjerde nordmann har lite tiltro til mediene generelt. Den økte skepsisen kom i kjølvannet av VGs håndtering av Giske-saken.

Medier

– Man blir jo mer skeptisk og lurer på om de prøver å skjule virkeligheten for å beskytte sitt eget omdømme, sier ­Håkon Sandåker.

Den pensjonerte sosionomen fra Bodø er på besøk i Oslo sammen med kona Torild Jakobsen, også hun tidligere sosionom. Ved en kiosk på Karl Johan stopper de opp for å kjøpe med seg Dagbladet, en av flere aviser de leser jevnlig i tillegg til lokalavisa.

Men det er ikke fritt for at tilliten til norske medier har fått seg en knekk.

– Vi kjøper VG og Dagbladet i helgene for å få med oss magasinene. Men de har tapt terreng. Mye virker overdrevet, og jeg klarer ikke å forestille meg at det som står der er riktig, sier Torild Jakobsen.

Fakta

Skepsis til mediene:

• Kun 13 prosent av nordmenn hadde stor tiltro til mediene i april, viser en undersøkelse fra Respons Analyse, utført på oppdrag fra Nordiske Medie­dager i Bergen.

• Tilsvarende tall i februar var 26 prosent.

• Ifølge undersøkelsen har nordmenn større tillit til mediene generelt enn svenskene har – 72 mot 63 prosent.

• Den første undersøkelsen ble gjennomført mellom 24. januar og 11. februar, den andre mellom 4. og 8. april.

• Antall respondenter i februar var 800, og 1001 i april.

Kilde: Respons Analyse

Brått fall i vinter

Holdningene til det avislesende ekteparet fra Bodø samsvarer godt med en ny under­søkelse om nordmenns tillit til mediene. I løpet av vinteren er flere nordmenn brått blitt mer skeptiske til mediene generelt, viser en under­søkelse som vil bli lagt fram under Nordiske Mediedager i Bergen neste uke.

• Fra februar til april har andelen nordmenn som har stor tiltro til mediene, sunket til 13 prosent, som er nesten en halvering siden februar.

• I motsatt ende av skalaen var det 26 prosent som svarte at de hadde mindre eller ­ingen tiltro til mediene i april, mot 18 prosent i februar.

• Flere menn enn kvinner svarer at de har liten tiltro, hele 29 prosent.

– Aldri vært lavere

Helt siden 2005 har Medie­dagene i Bergen gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns tillit til mediene og til journalister som yrkesgruppe. I år ble undersøkelsen gjennomført i månedsskiftet januar/februar. En uke seinere kom TV?2s avsløring om hvordan VG hadde lagt utilbørlig press på den unge kvinnen som ble filmet mens hun danset med Trond Giske på en bar i Oslo.

27. mars konkluderte VG i en intern gransking at avisa hadde begått flere pressetiske overtramp. For å fange opp eventuelle endringer i holdningene, ble undersøkelsen gjentatt av Respons Analyse i begynnelsen av april.

Medieviter Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen har hatt det faglige ansvaret for undersøkelsen. Han mener det er mye som peker i ­retning av at endringene i nordmenns holdninger til mediene ­skyldes VGs håndtering av den ­såkalte dansevideoen med ­Arbeiderpartiets Trond Giske.

– Målingen i april er statistisk signifikant lavere enn alle målinger i medieundersøkelsen siden 2005. Dette styrker argumentet for at VG-saken har hatt en innvirkning på tilliten, sier Knudsen.

I tråd med forskning

Ifølge Knudsen er det ­gjennomført forskning både i USA og Norge som viser at etiske overtredelser får store konsekvenser for folks tillit til de ansvarlige.

– Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å gjenopprette tilliten når skaden først har skjedd. Det blir spennende å følge med på neste gang vi måler dette, sier Knudsen.

Også tilliten til journalister er blitt mindre siden februar, viser undersøkelsen. Endringen er likevel ikke fullt så stor som når spørsmålet er rettet mot mediene generelt.

– Det er vanskelig å vite med sikkerhet om det er ­journalistikken i alle ­mediehus som har fått seg en kraftig ripe i lakken, eller om nedgangen i tillit først og fremst er rettet mot VG-­saken.

Tror ikke på sammenheng

VGs utviklingsdirektør Ola Stenberg mener det ikke er mulig å konkludere med at Giske-saken også har resultert i svekket tillit til mediene generelt.

– Etter så mye omtale og oppmerksomhet kan den selvfølgelig ha påvirket, men jeg tror det er veldig uklokt slik verdensbildet er akkurat nå å tro at medienes tillit ­generelt er basert på én sak, sier Stenberg.

Han viser til at VG har ­landets mest leste nettavis, noe som skyldes at avisa over mange år har hatt som ­ambisjon være i front på ­løpende nyhetsdekning og kritisk, ­undersøkende jour­nalistikk.

– Det handler om at vi har bygget tillit over tid. Vi tar det ikke for gitt at den er der til evig tid – tvert imot tar vi det på høyeste alvor hver eneste dag å beholde den, sier han.

Mindre tillit i Sverige

Sammenliknet med Sverige er tilliten til mediene fortsatt høy i Norge.

Én av tre svensker har mindre eller ingen tiltro til mediene, mens 63 prosent har stor eller noe tiltro.

Sven Egil Omdal leder et utvalg som Presseforbundet tok initiativ til etter opprullingen av Giske-saken i VG. Han påpeker at folk har en generell tendens til å svare mer negativt dersom spurt om tillit til medier generelt i stedet for redaktørstyrte medier som de selv leser. Fortsatt har nordmenn en langt mer positiv holdning til mediene enn befolkningen i andre land som man sammenlikner med.

Tabloidaviser som VG og Dagbladet får som regel også lavere score på slike under­søkelser enn abonnement­s­aviser, ifølge Omdal.

– Det er ingen grunn til å ligge våken om nettene på grunn av disse tallene. Det viktigste for mediehusene er jobbe med å opprettholde troverdigheten blant egne lesere, sier Omdal.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. mai 2019 kl. 12.26
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.