Torsdag 2. mai 2019
SKEPSIS: Torild Jakobsen og Håkon Sandåker fra Bodø har generelt stor tillit til norske medier. – Stort sett tror jeg på de norske avisene, men de siste årene har jeg blitt mer skeptisk, sier Håkon Sandaker.
Nordmenn har fått mindre tiltro til mediene etter VGs etiske overtramp i forbindelse med Giske-videoen:
Tillitsknekk for mediene
En ny undersøkelse viser at hver fjerde nordmann har lite tiltro til mediene generelt. Den økte skepsisen kom i kjølvannet av VGs håndtering av Giske-saken.

Medier

– Man blir jo mer skeptisk og lurer på om de prøver å skjule virkeligheten for å beskytte sitt eget omdømme, sier ­Håkon Sandåker.

Den pensjonerte sosionomen fra Bodø er på besøk i Oslo sammen med kona Torild Jakobsen, også hun tidligere sosionom. Ved en kiosk på Karl Johan stopper de opp for å kjøpe med seg Dagbladet, en av flere aviser de leser jevnlig i tillegg til lokalavisa.

Men det er ikke fritt for at tilliten til norske medier har fått seg en knekk.

– Vi kjøper VG og Dagbladet i helgene for å få med oss magasinene. Men de har tapt terreng. Mye virker overdrevet, og jeg klarer ikke å forestille meg at det som står der er riktig, sier Torild Jakobsen.

Fakta

Skepsis til mediene:

• Kun 13 prosent av nordmenn hadde stor tiltro til mediene i april, viser en undersøkelse fra Respons Analyse, utført på oppdrag fra Nordiske Medie­dager i Bergen.

• Tilsvarende tall i februar var 26 prosent.

• Ifølge undersøkelsen har nordmenn større tillit til mediene generelt enn svenskene har – 72 mot 63 prosent.

• Den første undersøkelsen ble gjennomført mellom 24. januar og 11. februar, den andre mellom 4. og 8. april.

• Antall respondenter i februar var 800, og 1001 i april.

Kilde: Respons Analyse

Brått fall i vinter

Holdningene til det avislesende ekteparet fra Bodø samsvarer godt med en ny under­søkelse om nordmenns tillit til mediene. I løpet av vinteren er flere nordmenn brått blitt mer skeptiske til mediene generelt, viser en under­søkelse som vil bli lagt fram under Nordiske Mediedager i Bergen neste uke.

• Fra februar til april har andelen nordmenn som har stor tiltro til mediene, sunket til 13 prosent, som er nesten en halvering siden februar.

• I motsatt ende av skalaen var det 26 prosent som svarte at de hadde mindre eller ­ingen tiltro til mediene i april, mot 18 prosent i februar.

• Flere menn enn kvinner svarer at de har liten tiltro, hele 29 prosent.

– Aldri vært lavere

Helt siden 2005 har Medie­dagene i Bergen gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns tillit til mediene og til journalister som yrkesgruppe. I år ble undersøkelsen gjennomført i månedsskiftet januar/februar. En uke seinere kom TV?2s avsløring om hvordan VG hadde lagt utilbørlig press på den unge kvinnen som ble filmet mens hun danset med Trond Giske på en bar i Oslo.

27. mars konkluderte VG i en intern gransking at avisa hadde begått flere pressetiske overtramp. For å fange opp eventuelle endringer i holdningene, ble undersøkelsen gjentatt av Respons Analyse i begynnelsen av april.

Medieviter Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen har hatt det faglige ansvaret for undersøkelsen. Han mener det er mye som peker i ­retning av at endringene i nordmenns holdninger til mediene ­skyldes VGs håndtering av den ­såkalte dansevideoen med ­Arbeiderpartiets Trond Giske.

– Målingen i april er statistisk signifikant lavere enn alle målinger i medieundersøkelsen siden 2005. Dette styrker argumentet for at VG-saken har hatt en innvirkning på tilliten, sier Knudsen.

I tråd med forskning

Ifølge Knudsen er det ­gjennomført forskning både i USA og Norge som viser at etiske overtredelser får store konsekvenser for folks tillit til de ansvarlige.

– Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å gjenopprette tilliten når skaden først har skjedd. Det blir spennende å følge med på neste gang vi måler dette, sier Knudsen.

Også tilliten til journalister er blitt mindre siden februar, viser undersøkelsen. Endringen er likevel ikke fullt så stor som når spørsmålet er rettet mot mediene generelt.

– Det er vanskelig å vite med sikkerhet om det er ­journalistikken i alle ­mediehus som har fått seg en kraftig ripe i lakken, eller om nedgangen i tillit først og fremst er rettet mot VG-­saken.

Tror ikke på sammenheng

VGs utviklingsdirektør Ola Stenberg mener det ikke er mulig å konkludere med at Giske-saken også har resultert i svekket tillit til mediene generelt.

– Etter så mye omtale og oppmerksomhet kan den selvfølgelig ha påvirket, men jeg tror det er veldig uklokt slik verdensbildet er akkurat nå å tro at medienes tillit ­generelt er basert på én sak, sier Stenberg.

Han viser til at VG har ­landets mest leste nettavis, noe som skyldes at avisa over mange år har hatt som ­ambisjon være i front på ­løpende nyhetsdekning og kritisk, ­undersøkende jour­nalistikk.

– Det handler om at vi har bygget tillit over tid. Vi tar det ikke for gitt at den er der til evig tid – tvert imot tar vi det på høyeste alvor hver eneste dag å beholde den, sier han.

Mindre tillit i Sverige

Sammenliknet med Sverige er tilliten til mediene fortsatt høy i Norge.

Én av tre svensker har mindre eller ingen tiltro til mediene, mens 63 prosent har stor eller noe tiltro.

Sven Egil Omdal leder et utvalg som Presseforbundet tok initiativ til etter opprullingen av Giske-saken i VG. Han påpeker at folk har en generell tendens til å svare mer negativt dersom spurt om tillit til medier generelt i stedet for redaktørstyrte medier som de selv leser. Fortsatt har nordmenn en langt mer positiv holdning til mediene enn befolkningen i andre land som man sammenlikner med.

Tabloidaviser som VG og Dagbladet får som regel også lavere score på slike under­søkelser enn abonnement­s­aviser, ifølge Omdal.

– Det er ingen grunn til å ligge våken om nettene på grunn av disse tallene. Det viktigste for mediehusene er jobbe med å opprettholde troverdigheten blant egne lesere, sier Omdal.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. mai 2019 kl. 12.26
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.