Tirsdag 30. april 2019
JUBEL: Spanias statsminister Pedro Sánchez tok en sjanse da han utlyste nyvalg, men kom klart styrket ut av valget. Sánchez’ parti, det sosialdemokratiske PSOE, ble størst både i underhuset og i senatet i nasjonalforsamlingen. FOTO: BERNAT ARMANGUE, AP/NTB SCANPIX
• Spanske sosialdemokrater gjorde brakvalg • Høyreekstrem framgang gir sur bismak
Valgseier for Sánchez
Undersak

Kraftig framgang for ytre høyre

Det ytterliggående høyrepartiet Vox vant for første gang seter i det spanske parlamentet. Med like over 10 prosent av stemmene og 24 plasser i parlamentet har partiet tatt en stor andel av stemmene fra den tradisjonelle spanske høyrepartiet Partido Popular.

Vox ble grunnlagt for fem år siden, men har ikke nådd opp i nasjonale valg før nå. I valget i 2016 fikk de bare 0,2 prosent.

Partileder Santiago Abascal hadde før valget varslet en gjenerobring av Spania, med referanse til de katolske spanske kongenes kriger mot maurerne på 1400-tallet.

Abascal har gått til angrep på marxister og muslimer og har ført en valgkamp der innvandringsstopp sto høyt på dagsordenen.

Han har gått hardt ut mot venstresida og kalt venstresidepartiene «forrædere» og «fiender av Spania».

Partiet har fått mye oppmerksomhet i valgkampen, blant annet for sin anti-feministiske politikk. Vox har blant annet krevd at loven som forbyr vold i hjemmet fjernes, og at abort ikke lenger skal tilbys av det offentlige helsevesenet. De er også mot likekjønnet ekteskap.

Abascal hevdet i løpet av valgkampen at mange tilfeller av partnervold mot kvinner ikke er kriminalitet, og han hevdet at et flertall av sakene var oppkonstruerte. Partilederen er selv en skilt småbarnsfar, men har gått til valg på tradisjonelle familieverdier.

SEPARATISME: Cataloniaspørsmålet blir trolig avgjørende når valgvinner Pedro Sánchez skal forsøke å danne regjering.

Spania

Lederen for det sosialdemokratiske partiet PSOE, Pedro Sánchez, styrket sin stilling kraftig i søndagens valg.

– Dette er en veldig sterk seier for Sánchez. Nest etter reint flertall er dette det beste han kunne få, sier Espen Barth Eide, stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister for Arbeiderpartiet.

Fakta

Valget i Spania:

• Sosialdemokratiske PSOE ble største parti både i underhuset og i senatet i valget søndag.

• I senatet økte PSOE fra 43 til 121 seter, mens Partido Popular (PP) gikk fra 130 til 56 seter.

• I underhuset trengs 176 seter (av 350) for å få flertall.

• PSOE og Podemos har til sammen 165 seter.

• Høyrepartiene PP, Ciudadanos og Vox har til sammen 147 seter.

• I Catalonia fikk separatistpartier 37 prosent. ERC ble størst og fikk 15 seter.

• Valgoppslutningen på landsbasis var 75,8 prosent. I Catalonia var den 77,6 prosent.

Størst i begge kammer

PSOE ble størst i begge kammer, mens høyrepartiet Partido Popular (PP) gikk på sitt dårligste valg noensinne.

Sánchez tok over som statsminister i fjor sommer, etter at han fikk støtte fra Unidos Podemos og en rekke småpartier for mistillit til PP-regjeringen.

Han utlyste nyvalg i februar etter at katalanske partier nektet å stemme for hans forslag til statsbudsjett.

Søndagens valg gir PSOE og Unidas Podemos samlet 165 seter i underhuset. Hvis PSOE i tillegg får støtte fra det katalanske partiet ERC, har de klart flertall, 180 seter.

– PSOE må enten danne regjering aleine, med støtte fra flertall i salen, eller prøve å lage koalisjoner med Unidas Podemos og nasjonale partier, sier Eide.

Catalonia-spørsmålet

Men støtte fra ERC krever at Sánchez må manøvere dyktig i konflikten rundt Catalonia. Blant annet gjelder det de mange katalanske lederne som er fengslet etter at de avviklet folkeavstemning om katalansk selvstendighet i 2017.

Eide, som har bodd i og kjenner Catalonia godt, viser til at denne saken ligger i rettsvesenet og er vanskelig for Sánchez å gjøre noe med.

– Men den rettsforfølgelsen er noe av det dummeste sentral-Spania har gjort. Også katalanere som ikke ønsker selvstendighet reagerer på at folk som bare har arrangert en fredelig folkeavstemning sitter fengslet. De politiske fangene fungerer som en konstant radikaliseringsimpuls. Det ønsket som mange sosialdemokrater i Spania og moderate katalanere har om å snakke seg fram til en løsning, blir holdt tilbake av fangesaken.

Valgseier gir håp

Eide mener likevel at det at Sánchez har fått et så kraftig nasjonalt mandat, kan gi autoritet til å løse floken.

– At PP gikk så kraftig tilbake viser at deres hardkjør i Catalonia-saken ikke har gitt uttelling, og PSOEs framgang kan styrke en dialoglinje. Det at Vox er kommet så sterkt på banen kan også gjøre at separatister ser at det er viktig å ikke kjøre for hardt ut og heller åpne for dialog. Hvis PSOE ikke får til å danne regjering og det blir nyvalg, kan det bli et mye verre resultat.

Eide peker på at det historisk har vært en god dialog mellom tidligere katalanske myndigheter og PSOE, en prosess som ble ødelagt av grunnlovsdomstolen og PP.

– At PSOE og katalanerne har en lang historie med å snakke sammen, bør man ikke undervurdere, sier han.

Splittelse svekket Podemos

Venstrepartiet Unidas Podemos gikk kraftig tilbake i valget og mistet en tredel av setene i underhuset. Det betyr mindre innflytelse, trass i at partiet trolig blir støtteparti til PSOE, mener Pancho Sánchez.

Han har tidligere vært talsperson for Podemos i Oslo, men er blitt mindre aktiv de siste to årene etter en serie splittelser i partiet. Sánchez mener fløykampene har ødelagt for oppslutningen.

– Alle konfliktene ble spilt for åpen scene, med lange og mange krangler i mediene. Det har ført til at mange har sett på Podemos som et ustabilt parti, sier han.

Sanchez studerte statsvitenskap ved Universitetet i Madrid med mange av grunnleggerne av Podemos som lærere, og han kjenner godt til partiets indre liv. Han beskriver fløystriden som et spørsmål om valg av politisk retorikk.

Mens partileder Pablo Iglesias ville dreie partiets retorikk til venstre og snakke om klassekamp, ville partisekretæren Íñigo Errejón fortsette med det Sanchez kaller «klassisk økonomisk populisme».

– Errejón ville snakke om de mange mot de få, om kutt i velferd, korrupsjon og arbeidsledighet, mens Iglesias snakket om klassekamp og brukte et marxistisk vokabular. Etter at Iglesias vant på partikongressen i 2017, har vi gått tilbake i hvert eneste valg, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.
Mandag 25. november 2019
FRITT VILT: Forrige måned ble stor­maktene enige om en våpenhvile for Nord-Syria. – I praksis har den aldri eksistert, sier talsperson for det syriskkurdiske PYD.