Mandag 29. april 2019
BEKYMRET FOR TEATRETS FRAMTID: Dramatiker Liv Heløe mener teatrene må bygge opp teatrets egenart, derunder dramatikken, og ikke skjele til skjønnlitteraturen og filmen.
Om teatrene ikke tror ny dramatikk kan trekke publikum, har man tapt teatrets framtid, mener dramatiker.
Tror teatrene trenger å tro
Undersak

Ser lyset i tunnelen

– Vi har en stor dramatikertradisjon å ivareta i dette lille landet, etter Henrik Ibsen og Jon Fosse. Interessen for norsk dramatikk i utlandet er stor, og vi må tenke langsiktig, sier Line Rosvoll.

Hun er kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus i Oslo, som har nasjonalt ansvar for å utvikle ny norsk dramatikk. De bidrar blant annet med økonomiske midler og låner ut prøverom der dramatikere kan utforske tekstene sine sammen med regissører og skuespillere.

Rosvoll er tydelig på at institusjonsteatrene bør vise langt større risikovilje i sitt repertoarvalg, men mener likevel at framtida for norsk dramatikk ser lys ut.

– Av de 69 dramatiske tekstene som ble ferdigstilt med støtte fra Dramatikkens hus i 2018, har 38 hatt eller vil ha premiere på en norsk scene, enten i det frie feltet eller på et institusjonsteater. Vi opplever at det er stor interesse.

– Noe er co-produksjoner der et kompani tar deler av risikoen. Ivaretar da teatrene sitt ansvar?

– Co-produksjonene gjør at kvalitetsstoff kommer til publikum. Teaterfeltet har i stor grad gått over i en slags delingsøkonomi som muliggjør risikable produksjoner, sier Rosvoll.

Det skrives mye dramatikk i Norge, men relativt lite føres opp ved institusjonsteatrene. – Interessen for fri dramatikk er nærmest lik null, mener dramatiker Liv Heløe.

TEATER

– Det er nedslående at teatrene er så defensive, kortsiktige og velger lettvinte løsninger. Man overlater risikoen til forlagene og romanforfatterne, sier dramatiker Liv Heløe.

Fredag skrev Klassekampen at nesten en firedel av forestillingene som ble ført opp ved tretten norske teatre siden 2016, er basert på romaner. Kun 15 prosent var urpremierer på ny norsk dramatikk. På flere av teatrene er prosentandelen på under ti.

Samtidig ble det, ifølge en oversikt fra Dramatikkens hus, ferdigstilt 213 dramatiske tekster fra 2015 til 2018. Tallet økte årlig i perioden.

– Man lager ofte en verkstedsvisning for ny dramatikk på Dramatikkens Hus. Men det er meget vanskelig å få teatersjefer, dramaturger og instruktører til å komme, forteller Heløe.

Siden 1992 har hun gitt ut 24 dramatiske tekster og i 2006 mottok hun Ibsenprisen for to av dem.

– Om ikke teatrene interesserer seg for den nye dramatikken, så er det jo ingen som gjør det, sier Heløe oppgitt.

Fakta

Ny norsk dramatikk:

• Klassekampen har laget en oversikt over repertoaret ved 13 av landets teatre fra 2016 til inneværende sesong.

• Basert på en skjønnsmessig telling har vi kommet fram til at av de 442 forestillingene som ble satt opp, var 96 basert på romaner.

• Bare 64 av stykkene var urpremierer på ny norsk dramatikk.

Vilkårene er under press

Til Klassekampen fortalte styreleder Monica Boracco i Dramatikerforbundet at medlemmenes inntekter ikke lenger kommer fra teatrene. Den labre interessen for ny dramatikk gir både færre jobber og dårlige vilkår for lønnsforhandlinger, hevder Boracco.

Heløe ønsker ikke å gråte for dramatikernes situasjon, men er bekymret for at institusjonsteatrenes praksis undergraver teatrets egenart.

– Teatrene må bygge opp det som er særegent for teatret, og ikke bare skjele til tv, film og litteratur. Om man ikke tror det går an å skape ny dramatikk som vil trekke publikum, så har man jo tapt teatrets framtid, sier Heløe.

Hun mener vilkårene for den frie dramatikken er under et enda sterkere press enn det som framkommer av Klassekampens tall.

– Det er stort sett nye bestillingsverk som settes opp. Frie verk som ikke er skrevet for en målgruppe eller ut fra et gitt tema, er det nærmest null interesse for, hevder Heløe.

Forrige uke sa teatersjef Tom Remlov til Klassekampen at Riksteatret må satse på historier publikum kan kjenne seg igjen i for å trekke publikum. Siden 2016 har de sendt ny norsk dramatikk på veien én gang.

Mer status å skrive bøker

Heløe sier at hun har respekt for at teatersjefene må forholde seg til krav om egeninntjening og er forpliktet til å nå bredt ut. Men hun mener likevel at det ikke holder.

– Vi har statsstøttede teatre fordi de skal utvikle kunstarten, påpeker Heløe.

Hun får støtte av kollega Sara Li Stensrud.

– Som dramatiker har man ofte ikke noen følelse av at teatrene er interessert.

Stensrud er en av de mest framtredende dramatikerne i det frie teaterfeltet. I 2016 satte hun opp forestillingen «Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!)» på Nationaltheatret, og delfinansierte selv oppsetningen. Klassekampen har kun talt egenproduserte forestillinger. Gjestespill og co-produksjoner der et kompani står for hele eller deler av finansieringen er ikke telt. Siden 2016 har Nationaltheatret hatt fem urpremierer på norsk dramatikk.

– Det tenker jeg at er en katastrofe. Det er en grunn til at det er mer status å skrive bøker. Da føler man at man kommuniserer med noen som ser verdien av å skrive ny tekst som gir nye perspektiver.

– Er det formildende at Nationaltheatret har co-produksjoner med ny norsk dramatikk som forelegg?

– Nei, det synes jeg ikke. På samme måte som forlagene gjør, bør teatrene ta ansvar for å bygge nye stemmer.

Stensrud mener likevel teatrene skal ha honnør for å åpne scenene sine.

– Det viktigste er jo at gode stykker kommer ut til publikum, sier Stensrud.

Kan lære av forlag

Sara Li Stensrud mener teatrene har mye å lære av forlagene. Både ved å være på utkikk etter nye stemmer, men også ved å gjøre dramatikerne til del av «teatermaskinen».

– Det hadde vært fantastisk om teatrene turte satse på ting som ikke er helt ferdig. Mange dramatikere jobber fram teksten sammen med ensemblet, påpeker hun.

Hun er overbevist om at teatrene kan lokke publikum med ny norsk dramatikk.

– Det trenger ikke koste så mye. Man kan ha et lavterskeltilbud der dramatikere kan få satt opp stykker på de små scenene. Man kunne sikkert finansiert seks slike forestillinger for prisen av den «Faust»-forestillingen, sier Stensrud med henvisning til Nationaltheatrets storproduksjon «Vi må snakke om Faust».

Stensrud tror at dersom teatrene solgte inn ny norsk dramatikk med større entusiasme, ville det smitte over på publikum.

– Nå virker de nesten litt beskjemmet; At det nesten er for mye å be om at publikum skal se dette. Tenk om man kunne skape en glød rundt norsk dramatikk, sier Stensrud.

– Folk setter seg jo inn nye skjønnlitterære forfatterskap hele tida. Det handler mye om engasjementet teatret viser, sier Stensrud.

sarah@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Tirsdag 20. august 2019
• «Lokalvalet har blitt eit ras av happenings av det som kommunevalet dreier seg aller minst om», skriver Knut Aastad Bråten i Nationen. Han er redaktør i tidsskriftet Syn og Segn og kommunestyrerepresentant for Venstre i Nord-Aurdal. I...
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Mandag 19. august 2019
Ikke har hun drømt om å bli artist og ikke er hun så glad i musikk, men en voksende fanskare gjør at Aurora må stå på. Nå skal hun tilbringe et par måneder med norsk konsertpublikum.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Mandag 19. august 2019
• «Den blomst vi kaller rose, vil dufte liflig uten rosens navn», skrev poeten. Men navn betyr noe, ikke minst i politikken, der bevegelser og strømninger sjelden kan identifiseres på lukta alene. Først når man er døpt, er man en «aktør» å...
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?