Lørdag 27. april 2019
ÅPNING: Kinas president Xi Jinping åpnet Belt and Road Forum i Beijing fredag med forsikringer om nye retningslinjer.FOTO: HOW HWEE YOUNG, AP/NTB SCANPIX
• Asiatiske land frykter gjeldsbyrde • USA og EU frykter økt kinesisk innflytelse
Girer om for ny silkevei
ETT BELTE, NY VEI: Kina legger fram en justert versjon av silkeveiprosjektet for å dempe uroen over gjeldsbyrden for berørte land.

KINA

Lista over land som deltar på silkeveikonferansen i Beijing, er en storpolitisk veiviser. Blant de 37 statslederne og regjeringssjefene glimrer Vesten med sitt fravær. USA deltar ikke, mens Frankrike og Tyskland bare er representert på ministernivå.

Samtidig understreker Italias statsminister Giuseppe Conte den dype splittelsen innad i EU ved sitt blotte nærvær, sammen med Russlands president Vladimir Putin, som kom ens ærend fra toppmøtet med Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Vladivostok.

Fakta

Silkeveikonferanse:

• Kinas president Xi Jinping åpnet fredag et toppmøte i Beijing. Temaet er Kinas ambisiøse silkevei-prosjekt – også kjent som Belte og vei-initiativet.

• Silkevei-prosjektet dreier seg om utbygging av veier, jernbaner, havner, kraftverk og annen infrastruktur i en rekke land i Asia, Europa og Afrika.

• Utbyggingen skal legge til rette for handel og økonomisk utvikling. Navnet Belte og vei viser til et «belte» av motorveier og jernbaner og en «vei» av skipsruter i Asia.

Kilde: NTB

Gigantprosjekter

Kina har varslet at de vil legge fram en «rekalibrert» versjon av Yi dai, yu lu (Ett belte, én vei), det gigantiske infrastrukturprosjektet som president Xi Jinping sjøsatte i 2013. I åpningstalen i går forsikret Xi i malende kinesiske vendinger at «alt skal skje med åpenhet, grønt og reint» og at vi «opererer i solskinn og bekjemper korrupsjon sammen med nulltoleranse». Han lovet videre «høykvalitativ, bærekraftig, balansert og inkluderende vekst, motstandsdyktig mot risiko».

I dag er det ventet at Xi vil komme nærmere inn på finansiering, slik han gjorde på det første toppmøtet i 2017, da han åpnet for at kinesiske banker ville låne ut 380 milliarder yuan renminbi, vel 500 milliarder kroner.

Den samlede kostnaden for silkeveiprosjektene siden 2013 beløper seg til 3,67 billioner dollar, vel 32 billioner kroner, ifølge finansselskapet Refinitiv.

Jin Liqun, president for Den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB), innrømmer at «vi har et misforhold mellom så mange prosjekter som roper på ressurser, og for mye penger som jakter på for få lønnsomme prosjekter», melder Financial Times.

Uhåndterbar gjeld

Den enorme satsingen, basert på Kinas enorme pengebeholdning, har utløst uro for å havne i gjeldsfella og inn under Beijings politiske innflytelse. Dette gjelder ikke minst i Asia, der regjeringsskifter har ført til at prosjekter er blitt reversert.

Beijing vil sette opp retningslinjer for å vurdere og håndtere prosjektlandenes samlede gjeld, forsikret Kinas finansminister Liu Kun torsdag.

Kina ligger allerede i forhandlinger med land for å avskrive gjeld, endre renter og forlenge nedbetalingstida, slik Maldivenes finansminister Ibrahim Ameer har bedt om, etter at Ibrahim Mohamed Solih overtok som president i øystaten i november.

Den nye presidenten arvet en gjeld på anslagsvis tre milliarder dollar, tatt opp i forbindelse med byggingen av den over to kilometer lange brua mellom hovedstaden Male og den nye Velana internasjonal flyplass. Maldivenes bruttonasjonalprodukt var til sammenlikning ikke på mer enn 4,9 milliarder dollar i 2017.

Lokal valuta

Kinas sentralbanksjef Yi Gang har varslet større bruk av lokal valuta i prosjektene for å dempe risikoen for valutakursendringer.

– Vi har behov for vurdere et lands gjeldsbetjeningskapasitet objektivt, uttaler Yi, som snart vil presentere nye finanskriterier for investeringer.

Kina vil trekke inn internasjonal og privat finansiering i større grad. Dette er et avtrykk av landets egen økonomiske politikk – å satse på anlegg og privat sektor for å bøte på den laveste økonomiske veksten på tretti år, bare 6,4 prosent i første kvartal.

Regjeringsskifter

Silkeveiprosjektene «gjennomgår en periode med rasjonalisering og evaluering», fastslår Li Lifan, visegeneraldirektør for Centre for Belt and Road Initiative Studies ved Shanghais vitenskapsakademi, overfor Reuters.

Den politiske delen er overført til utenriksdepartementet fra Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen, som sto bak retningslinjene for Belt and Road Initiative (BRI) i 2015.

Årsaken er trolig at regjeringsskifter setter prosjekter i spill, som på Sri Lanka, der gjelda som følge av utbyggingen av havna i Hambantota under tidligere president Mahinda Rajapaksa kom på 1,3 milliarder dollar. Gjelda og manglende inntekter tvang president Maithripala Sirisena, som tok over i 2015, til å lease ut havna til et kinesisk selskap for 99 år for å kunne betjene rentene.

I Malaysia kom den 93-årige Mahathir bin Mohamad, enerådende regjeringssjef gjennom 22 år fra 1981 til 2003, tilbake som statsminister i mai i fjor. I juli kansellerte han fire kinesiske prosjekter til om lag 23 milliarder dollar, og i september tre olje- og gassrørledninger til en verdi av mer enn tre milliarder dollar. Begge var avtaler som tidligere statsminister Najib Razak hadde inngått.

Malaysia fortsetter likevel å forhandle med Kina om en 700 kilometer lang jernbane på østkysten av landet.

Sprekker i Europa og Asia

Asiatiske land kommer til Belt and Road Forum i Beijing med ulike erfaringer. Mens Kina vil ha gjenåpnet damprosjeket Myitsone, som Myanmars daværende militære president Thein Sein suspenderte i 2011, er Kambodsjas president Hun Sen godt fornøyd med den kinesiskfinansierte nye veien mellom hovedstaden Phnom Penh og den nye havna i Sihanoukville.

Kina styrker også forholdet til Europa. Forumet i Beijing følger i kjølvannet av 16+1-møtet i Kroatia 11. april, mellom Kina og 16 øst- og sentraleuropeiske EU-land eller -søkerstater, der Hellas sluttet seg til.

Med Italia på plass i Beijing og stigende interesse i Storbritannia for samarbeid med Kina, med eller uten brexit, slår EU sprekker. London ga nylig grønt lys for Huaweis 5G. Det falt i dårlig jord i USA.

peterm@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?