Lørdag 27. april 2019
ÅPNING: Kinas president Xi Jinping åpnet Belt and Road Forum i Beijing fredag med forsikringer om nye retningslinjer.FOTO: HOW HWEE YOUNG, AP/NTB SCANPIX
• Asiatiske land frykter gjeldsbyrde • USA og EU frykter økt kinesisk innflytelse
Girer om for ny silkevei
ETT BELTE, NY VEI: Kina legger fram en justert versjon av silkeveiprosjektet for å dempe uroen over gjeldsbyrden for berørte land.

KINA

Lista over land som deltar på silkeveikonferansen i Beijing, er en storpolitisk veiviser. Blant de 37 statslederne og regjeringssjefene glimrer Vesten med sitt fravær. USA deltar ikke, mens Frankrike og Tyskland bare er representert på ministernivå.

Samtidig understreker Italias statsminister Giuseppe Conte den dype splittelsen innad i EU ved sitt blotte nærvær, sammen med Russlands president Vladimir Putin, som kom ens ærend fra toppmøtet med Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Vladivostok.

Fakta

Silkeveikonferanse:

• Kinas president Xi Jinping åpnet fredag et toppmøte i Beijing. Temaet er Kinas ambisiøse silkevei-prosjekt – også kjent som Belte og vei-initiativet.

• Silkevei-prosjektet dreier seg om utbygging av veier, jernbaner, havner, kraftverk og annen infrastruktur i en rekke land i Asia, Europa og Afrika.

• Utbyggingen skal legge til rette for handel og økonomisk utvikling. Navnet Belte og vei viser til et «belte» av motorveier og jernbaner og en «vei» av skipsruter i Asia.

Kilde: NTB

Gigantprosjekter

Kina har varslet at de vil legge fram en «rekalibrert» versjon av Yi dai, yu lu (Ett belte, én vei), det gigantiske infrastrukturprosjektet som president Xi Jinping sjøsatte i 2013. I åpningstalen i går forsikret Xi i malende kinesiske vendinger at «alt skal skje med åpenhet, grønt og reint» og at vi «opererer i solskinn og bekjemper korrupsjon sammen med nulltoleranse». Han lovet videre «høykvalitativ, bærekraftig, balansert og inkluderende vekst, motstandsdyktig mot risiko».

I dag er det ventet at Xi vil komme nærmere inn på finansiering, slik han gjorde på det første toppmøtet i 2017, da han åpnet for at kinesiske banker ville låne ut 380 milliarder yuan renminbi, vel 500 milliarder kroner.

Den samlede kostnaden for silkeveiprosjektene siden 2013 beløper seg til 3,67 billioner dollar, vel 32 billioner kroner, ifølge finansselskapet Refinitiv.

Jin Liqun, president for Den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB), innrømmer at «vi har et misforhold mellom så mange prosjekter som roper på ressurser, og for mye penger som jakter på for få lønnsomme prosjekter», melder Financial Times.

Uhåndterbar gjeld

Den enorme satsingen, basert på Kinas enorme pengebeholdning, har utløst uro for å havne i gjeldsfella og inn under Beijings politiske innflytelse. Dette gjelder ikke minst i Asia, der regjeringsskifter har ført til at prosjekter er blitt reversert.

Beijing vil sette opp retningslinjer for å vurdere og håndtere prosjektlandenes samlede gjeld, forsikret Kinas finansminister Liu Kun torsdag.

Kina ligger allerede i forhandlinger med land for å avskrive gjeld, endre renter og forlenge nedbetalingstida, slik Maldivenes finansminister Ibrahim Ameer har bedt om, etter at Ibrahim Mohamed Solih overtok som president i øystaten i november.

Den nye presidenten arvet en gjeld på anslagsvis tre milliarder dollar, tatt opp i forbindelse med byggingen av den over to kilometer lange brua mellom hovedstaden Male og den nye Velana internasjonal flyplass. Maldivenes bruttonasjonalprodukt var til sammenlikning ikke på mer enn 4,9 milliarder dollar i 2017.

Lokal valuta

Kinas sentralbanksjef Yi Gang har varslet større bruk av lokal valuta i prosjektene for å dempe risikoen for valutakursendringer.

– Vi har behov for vurdere et lands gjeldsbetjeningskapasitet objektivt, uttaler Yi, som snart vil presentere nye finanskriterier for investeringer.

Kina vil trekke inn internasjonal og privat finansiering i større grad. Dette er et avtrykk av landets egen økonomiske politikk – å satse på anlegg og privat sektor for å bøte på den laveste økonomiske veksten på tretti år, bare 6,4 prosent i første kvartal.

Regjeringsskifter

Silkeveiprosjektene «gjennomgår en periode med rasjonalisering og evaluering», fastslår Li Lifan, visegeneraldirektør for Centre for Belt and Road Initiative Studies ved Shanghais vitenskapsakademi, overfor Reuters.

Den politiske delen er overført til utenriksdepartementet fra Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen, som sto bak retningslinjene for Belt and Road Initiative (BRI) i 2015.

Årsaken er trolig at regjeringsskifter setter prosjekter i spill, som på Sri Lanka, der gjelda som følge av utbyggingen av havna i Hambantota under tidligere president Mahinda Rajapaksa kom på 1,3 milliarder dollar. Gjelda og manglende inntekter tvang president Maithripala Sirisena, som tok over i 2015, til å lease ut havna til et kinesisk selskap for 99 år for å kunne betjene rentene.

I Malaysia kom den 93-årige Mahathir bin Mohamad, enerådende regjeringssjef gjennom 22 år fra 1981 til 2003, tilbake som statsminister i mai i fjor. I juli kansellerte han fire kinesiske prosjekter til om lag 23 milliarder dollar, og i september tre olje- og gassrørledninger til en verdi av mer enn tre milliarder dollar. Begge var avtaler som tidligere statsminister Najib Razak hadde inngått.

Malaysia fortsetter likevel å forhandle med Kina om en 700 kilometer lang jernbane på østkysten av landet.

Sprekker i Europa og Asia

Asiatiske land kommer til Belt and Road Forum i Beijing med ulike erfaringer. Mens Kina vil ha gjenåpnet damprosjeket Myitsone, som Myanmars daværende militære president Thein Sein suspenderte i 2011, er Kambodsjas president Hun Sen godt fornøyd med den kinesiskfinansierte nye veien mellom hovedstaden Phnom Penh og den nye havna i Sihanoukville.

Kina styrker også forholdet til Europa. Forumet i Beijing følger i kjølvannet av 16+1-møtet i Kroatia 11. april, mellom Kina og 16 øst- og sentraleuropeiske EU-land eller -søkerstater, der Hellas sluttet seg til.

Med Italia på plass i Beijing og stigende interesse i Storbritannia for samarbeid med Kina, med eller uten brexit, slår EU sprekker. London ga nylig grønt lys for Huaweis 5G. Det falt i dårlig jord i USA.

peterm@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.