Torsdag 25. april 2019
KREVENDE: Politiets årsrapport viser at etaten sliter på flere felt etter regjeringens nærpoliti­reform. Her holder en politimann vakt utenfor regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar 2018. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Fersk politirapport avdekker økende problemer på sentrale områder • Fagforeningen reagerer
Verre etter «nær-reform»
TREIGERE: Politiet har økt responstid, flere personskader og lengre behandlings­tid etter nærpoliti­reformen.

politiet

Et av hovedmålene med regjeringens nærpolitireform var å skape et «tilstedeværende politi som befinner seg i lokal­samfunnet, er synlig og tilgjengelig, og som sikrer borgernes trygghet», ifølge regjeringen selv.

Tida det tar å svare og rykke ut, skulle ned. Publikum skulle møte et «kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor».

Politiets nye årsrapport for 2018 viser imidlertid en negativ utvikling på flere sentrale områder.

• Selv om kravet var kortere responstid og et likere tilbud på tvers av landet, har tida det tar å respondere, gått marginalt opp fra 2017 til 2018.

• I 2018 økte saksbehandlingstida med fem dager i alle oppklarte saker, og politiet overholdt ikke saksbehandlingsfristen i voldtektssaker, ungdomssaker og voldssaker med særskilt frist.

Det har blitt farligere å være politi: Antall personskader i etaten gikk opp, fra 442 i 2017 til 594 året etter.

• Også registrerte uønskede hendelser og avvik økte betydelig, fra 7101 i 2017 til 8218 i 2018. Noe av økningen kan skyldes systematisk arbeid med HMS, men i rapporten slår politiet selv fast at det likevel er «grunn til å anta at det også er en reell økning».

Fakta

Nærpolitireformen:

• Nærpolitireformen trådte i kraft 1. januar 2016.

• Målet var å sikre tilstedeværelse av et effektivt lokalt nærpoliti og utvikle gode fagmiljøer som var rustet til å møte «dagens og morgen­dagens kriminalitets­utfordring».

• Antallet politidistrikt ble redusert fra 27 til 12 og 126 lensmannskontor ble lagt ned.

• Politiets årsrapport for 2018 oppsummerer utviklingen det siste året, sett fra politiets side.

Færre patruljer ute

Politiets fellesforbund er svært kritisk til utviklingen:

– Det er beklagelig. Politiet måles på folks trygghet. Et av hovedpoengene ved nærpolitireformen var å være tilgjengelig og der folk bor. Når responstida utvikler seg negativt, er det absolutt ikke bra. Dette er noe vi har advart mot i lengre tid, sier Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Hun mener reformen har vært nødvendig, men at den har gått på bekostning av det «nære» politiet.

– Store penger har blitt brukt på helikopter og beredskapssenter. Noe av den kostnaden er det politi­distriktene som har stått for. Da blir det færre politifolk i distriktene, færre patruljer og automatisk lengre responstid, sier Skatvold.

Ber om tålmodighet

Politiet har fått betydelig flere ansatte de siste årene. Ifølge årsrapporten er bemanningen styrket med 25 prosent fra 2011 til 2018, til 16.945 årsverk. Fra 2017 til i fjor økte bemanningen med 412 årsverk, hvor 272 var polititjenestemenn. Økningen er like fullt ikke tilstrekkelig, ifølge Skatvold:

– Enten må man ta ned ambisjonene for reformen eller bevilge nok til å gjennomføre den, sier Skatvold.

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad tror mange politifolk har kjent på «usikkerhet og frustrasjon» det siste året med ny organisering, nye kollegaer og endrede arbeids­oppgaver. Han har følgende kommentar til den negative utviklingen:

«Reformer er krevende. For eksempel er økt responstid og økt saksbehandlingstid delvis en følge av produksjonstap som oppsto i forbindelse med politireformen», skriver Skulstad i en e-post til Klassekampen.

Ber om tålmod

Han ber kritikerne av nær­politireformen smøre seg med tålmodighet:

«Publikum og samfunnet har store forventninger til politiet, og et ønske om å se raske resultater som viser at målene for reformen nås. Det samme har vi i politiet, men vi må være tålmodige og la endringene virke over tid før vi kan forvente store gevinster», skriver han.

Politidirektøren mener man sammen med de negative utviklingstrekkene ser stadig flere eksempler på at de nye arbeidsmetodene politiet innfører gir «økt kvalitet og bedre resultater for befolkningen».

fridag@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.
Torsdag 9. mai 2019
PRISSJOKK: Audun Lysbakken mener statsministeren bortforklarer merkostnader til nye kampfly. I tillegg kan dyrere våpen presse opp prisene ytterligere.
Onsdag 8. mai 2019
SIER FRA: Stadig flere politifolk varsler om kritikkverdige forhold på jobb. Politiets fellesforbund står fast ved å ikke anbefale sine medlemmer å varsle.
Tirsdag 7. mai 2019
STERKE: Bunadskledde rebeller har jaget helsebyråkratene på retrett. Nå konkurrerer Ap og Senterpartiet om å overstyre helse­foretaket i Møre og Romsdal.