Torsdag 25. april 2019
RAMMET: Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug synes annonsører tenker lite prinsipielt når de tar avstand fra avisa. – Vi er ikke alene om å være en avis med et tydelig politisk standpunkt, det har jo også Klassekampen, sier han.
Annonseboikott er en form for «økonomisk krigføring» som kan slå tilbake på venstresida, hevder ekspert:
Advarer mot bumerang
Undersak

Resett vil gå i dialog med Google

Bortfallet av inntektene fra Googles automatiske annonse­system AdSense vil trolig ikke få konsekvenser for den omstridte nettavisas overlevelsesevne.

Redaksjonssjef Lars Akerhaug bekrefter at Resett taper inntekter, men håper å få AdSense snart tilbake på plass.

– Vi har tilsynelatende forstått Googles regelverk annerledes enn slik Google har valgt å tolke det. Vi vil nå forsøke å gå i dialog med Google om dette, sier Akerhaug.

Som plaster på såret har Resett fått om lag 700 nye abonnenter eller «medlemmer» etter at avisa ba leserne om støtte forrige fredag. Ifølge Akerhaug vil nettstedet passere 2000 betalende medlemmer denne uka.

Ifølge Googles annonseregelverk er det ikke tillatt for nettsteder å oppfordre sine brukere eller lesere til å klikke på annonser og derigjennom øke inntektene fra AdSense. I en kommentar 9. april om Resetts annonseinntekter appellerte Helge Lurås til lesernes forbrukermakt: «Dere er rett og slett en interessant forbrukergruppe. Og ved å være forbruker gjennom den tida dere bruker på Resett, er dere også med på å styrke noe dere synes er viktig.» I kommentaren bekreftet også Lurås at Resett økte sine inntekter fra Google AdSense som følge av at han hadde oppfordret leserne til å kjøpe flere varer via annonsene på Resett. Annonseinntektene i de tre påfølgende dagene steg til mellom 11.000 og 13.000 kroner per dag. Dette tilsvarer om lag 4000 annonseklikk fra 40.000 lesere.

«Google tar brudd på våre retningslinjer svært alvorlig, for å beskytte både brukere, mediehus og annonsører», skriver Google Norways talsperson Helle Skjervold i en e-post til Klassekampen.

Trygve Aas Olsen
Anine Kierulf
Resett står igjen uten en eneste annonse etter Twitter-kampanje. Neste gang kan det være venstresida som rammes, advarer medieekspert Trygve Aas Olsen.

Medier

Etter en to uker lang Twitter-kampanje rettet mot annonsørene til Resett, står nå det omdiskuterte nettstedet igjen uten en eneste annonse.

Kampanjen startet med at psykolog Karl Eldar Evang kontaktet flere av selskapene som annonserer på nettstedet gjennom Googles annonse­løsning Adsense. Evang argumenterte med at Resett er «kjent for tvilsomme personrettede kampanjer og rasistiske kommentarfelt». Det fikk flere selskap – blant dem Nordic Choice, Stormberg og Jysk – til å trekke annonsene sine fra nettstedet.

Tirsdag denne uka forsvant imidlertid alle annonser på Resett, etter at Google selv fjernet dem. Årsaken skal være brudd på regelverket til Adsense, ved at Resett skal ha oppfordret sine lesere til å klikke på annonser.

Fakta

Resett:

• Resett er en politisk uavhengig mediekanal som etter eget utsagn jobber for demokrati og ytringsfrihet.

• Resett ble lansert 28. august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør.

• Norsk Redaktørforenings styre behandlet i fjor høst en søknad om medlemskap fra Helge Lurås. Et enstemmig styre konkluderte med at Lurås ikke tas opp som medlem.

• For mars 2018 oppga Resett å ha cirka 560.000 unike lesere per måned.

– Økonomisk krigføring

Medieekspert Trygve Aas Olsen er ikke begeistret for Twitter-kampanjen Evang startet. Han beskriver den som en politisk kamp av den uheldige sorten.

– Hvis vi skal ha fri meningsutveksling, må vi bekjempe synspunkter vi er uenige i med bedre argumenter. Jeg liker ikke at det blir brukt økonomisk krigføring, sier Olsen.

– Når krefter på venstresida holder på slik, åpner de for en form for aktivisme som i neste omgang kan ramme dem selv.

Han sammenlikner kampanjen med motstanden mot Steve Bannons varslede deltakelse på Nordiske Medie­dager i Bergen i mai.

– De som boikotter ham, legitimerer en form for kamp som gjør at de selv kan bli boikottet i neste omgang. Da nytter det ikke å rope om ytringsfrihet.

Olsen understreker at kampanjen ville vært mye verre om den var rettet mot en «medieaktør», og viser til at Presseforbundet ikke regner Resett som et journalistisk medium.

Som en «nudge»

Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener at det å gjøre selskaper oppmerksom på at annonsene deres dukker opp på Resetts nettside, verken kan kalles økonomisk boikott eller et angrep på ytringsfriheten.

– Jeg tenker på dette som en form for «nudge» («dulting», red.anm.), hvor man opplyser om noe eller stiller et spørsmål. Og så lar man det være opp til annonsørene å avgjøre om de ønske å foreta seg noe, sier Kierulf.

– Ville du svart det samme dersom det var Klassekampen, Morgenbladet eller Aftenposten som var målskive?

– Ja. Det ville vært problematisk dersom kampanjen var begrunnet med at man ikke likte det politiske budskapet på Resett. Men her er begrunnelsen at Resett tillater personhets og sjikane, ikke minst i kommentarfeltene.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er uenig.

– Jeg støtter selv aldri boikotter som har med kunst, kultur og medier å gjøre. Men det står andre fritt å tenke annerledes, sier Åmås.

Han mener Twitter-aksjonen ikke handler om «no-platforming», men om økonomiske sanksjoner mot noe man vil motarbeide – en strategi Resett ikke er ukjent med.

– Resett har selv aktivt oppfordret til boikott av noe de kaller MSM, «mainstream-mediene», det vil si det aller meste av norske medier utenom Resett, så vidt jeg forstår, sier han.

– Ytringsfrihet i praksis

SVs nye nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er derimot full av begeistring for Twitter-kampanjen, og har «likt» flere av postene.

– Jeg er veldig positiv til at selskaper blir ansvarliggjort når de annonserer hos aktører som står for mørke ting. Denne kampanjen er ytringsfrihet i praksis, sier han.

Kan ikke en slik Twitter-kampanje føre til at noen selskap tar forhastede avgjørelser? Det er vel en kjent sak at annonsører ønsker minst mulig uro rundt merkevara si?

– Vel, hvis det hadde kommet en tilsvarende kampanje mot Dagbladet, ville selskapene bare ha fnyst. Resett er derimot en aktør som mange ikke vil assosieres med. Da er det viktig at de får beskjed, sier SV-nestlederen.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.
Mandag 8. juli 2019
Senterpartiet mener bevaring av veteranflymiljøet på Kjeller ikke bare er et lokalt spørsmål, men et nasjonalt anliggende.
Lørdag 6. juli 2019
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.