Onsdag 24. april 2019
HÅPEFULL: Sjefredaktør Alexandra Beverfjord har søkt om pressestøtte for Dagbladet Pluss. Sammen med søknaden har avisa laget en oversikt over samtlige Pluss-saker som ble publisert over en to­ukersperiode i fjor. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX
• Dagbladet Pluss søker pressestøtte for første gang • Nesten én av tre artikler er helse- og forbrukerstoff
Tviler på Dagbladet-søknad
Medieforskere er usikre på om Dagbladet Pluss kvalifiserer for pressestøtte. – Dette likner en kreativ tilpasning som det kanskje ikke bør gis uttelling for, sier medieforsker Jens Barland.

Medier

Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord har tidligere varslet at avisa ville søke om pressestøtte for første gang. Men på hvilket grunnlag den tidligere løssalgsavisa skal komme inn under en ordning som tidligere var forbeholdt papiraviser, har verken hun eller eierne i det danske mediekonsernet Aller Media villet si noe om.

Klassekampen har fått innsyn i søknaden, som ble sendt til Medietilsynet 4. april. Som ventet søker Dagbladet om produksjonstilskudd for sin digitale abonnementstjeneste, Dagbladet Pluss.

Ifølge søknaden ble Dagbladet Pluss skilt ut som en egen avdeling og deretter som et datterselskap av Dagbladet AS for to år siden. Med nærmere 55.000 abonnenter ved årsskiftet mener Dagbladet at Pluss-avisa kvalifiserer for pressestøtte.

I dag har ordningen et tak som innebærer at tilskuddet ikke kan utgjøre mer enn 40 prosent av selskapets driftskostnader. Med 63 millioner i driftskostnader i fjor, kunne Dagbladet Pluss maksimalt fått 25 millioner kroner fra staten.

– Jeg kan bekrefte at vi har søkt. Noe mer enn dette ønsker vi ikke å si på nåværende tidspunkt, sier Alexandra Beverfjord.

Fakta

Dagbladet og støtte:

• Dagbladet har for første gang søkt Medietilsynet om pressestøtte.

• Søknaden er for Dagbladet Pluss, som er skilt ut som eget datterselskap fra Dagbladet AS og Aller Media.

• I andre halvår i fjor hadde Dagbladet 50.500 digitale abonnenter, mens papiravisas opplag var sunket til 36.600.

• I fjor var gjennomsnittsprisen for et helårsabonnement på Dagbladet Pluss 746 kroner.

• Produksjonsstøtten for nyhetsmedier er i år på 313 millioner kroner, som fordeles mellom 158 aviser. Klassekampen er den største mottakeren, med 43 millioner kroner.

Kilder: Medietilsynet/Dagbladet

– Reiser prinsippspørsmål

I 2016 ble regelverket for pressestøtte såkalt plattformnøytralt. Det vil si at også nettaviser som tar betalt fra leserne sine, kan motta støtte.

Medieforsker Jens Barland ved NTNU mener det er liten tvil om at Dagbladet samlet sett gir et viktig bidrag til mediemangfoldet, som pressestøtta overordnet er ment å støtte opp under. Men om Dagbladet Pluss vil passere gjennom nåløyet i forskrifta for tildeling av produksjonstilskudd, er han mer i tvil om.

– Medietilsynet bør gå grundig inn i søknaden for å se om det Dagbladet egentlig gjør, er å skreddersy en søknad for pressestøtte, sier Barland.

– Å skille ut Dagbladet Pluss som et datterselskap under samme merkevarenavn som papiravisa framstår som en spesifikk konstruksjon. I mine øyne ser det mistenkelig ut som om dette er en kreativ tilpasning som det kanskje ikke bør gis uttelling for.

Også medieprofessor Helge Østbye, som har skrevet flere bøker om norsk pressehistorie, mener Dagbladet tilfredsstiller kravet om bredde og kvalitet. Men han tror søknaden kan bli en hard nøtt å knekke for Medietilsynets saksbehandlere i Fredrikstad.

– Søknaden reiser flere prinsippspørsmål som Medietilsynet vil måtte bruke en del tid på å avklare. Dette gjelder blant annet hvordan virksomheten i Dagbladet Pluss forholder seg til de andre delene av Dagbladet, som papiravisa og den åpne og gratis tilgjengelige nettavisa, sier Østbye.

Gikk med stort underskudd

Søknaden fra Dagbladet er ført i pennen av avisas tidligere sjefredaktør John Arne Markussen, som i dag jobber i Aller Medias konsernledelse. I søknaden argumenter han for at Dagbladet Pluss nå er blitt så stor at det er blitt et «hovedmedium» til papiravisa. Dette er et av flere krav som forskrifta stiller til søkere som har flere tilknyttede medietilbud på ulike publiseringsplattformer.

Ifølge søknaden hadde Dagbladet Pluss i fjor langt større driftskostnader enn driftsinntekter, og selskapet gikk derfor med 18,5 millioner kroner i underskudd.

Dagbladet Pluss oppgir i søknaden at det er ti ansatte i redaksjonen, og at abonnentene får tilgang til mellom seks og ti nye saker hver dag. Et av de viktigste kriteriene i regelverket for pressestøtte er at søkeren må ha «som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten». For å dokumentere at Dagbladet Pluss tilfredsstiller dette kravet, har Medietilsynet mottatt en komplett oversikt over samtlige Pluss-saker som ble publisert over en to­ukersperiode i 2018 (se grafikk). Av til sammen 111 saker handler 32 om helse, livsstil og forbruk. Deretter følger sportsnyheter.

Vil se på internt samarbeid

I søknaden står det at Dagbladet Pluss har en utstrakt samarbeid om stoffutveksling internt i Aller Media-konsernet. Flere av sakene bak betalingsmuren blir gjenbrukt i papir­avisa. Motsatt vei blir portretter og reportasjer fra Dagbladets lørdagsmagasin også publisert av Dagbladet Pluss.

Ifølge søknaden har Dagbladet Pluss inngått flere samarbeidsavtaler om kjøp av tjenester fra Dagbladet AS og Aller Media, men uten at det framgår hvordan disse tjenestene er prissatt.

Et av spørsmålene Jens Barland mener er viktig å få avklart, er om Dagbladet Pluss kan vurderes som et selvstendig nyhetsmedium som er atskilt fra Dagbladets papiravis og fra den åpne nettavisa Dagbladet.no.

– Hva som kan betegnes som et «hovedmedium», er åpent for fortolkninger. Papir- og nettaviser har som regel samme navn, de lever i en symbiose og påvirker hverandre gjensidig. Om de kan vurderes separat fra hverandre, er noe Medietilsynet må ta stilling til. Men etter min mening virker det litt søkt å foreta et slikt skarpt skille, mener Barland.

Medietilsynets direktør Mari Velsand forteller at det vil bli klart før sommeren om Dagbladet Pluss kommer inn under ordningen.

Tilsynet vil også be Dagbladet om å redegjøre for alle interne transaksjoner mellom Dagbladet Pluss og de andre selskapene i konsernet.

«Disse transaksjonene skal etter forskrifta skje på markedsvilkår, og revisor skal attestere for at markedsvilkårene er fulgt», svarer Velsand på e-post.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.
Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.