Onsdag 24. april 2019
HÅPEFULL: Sjefredaktør Alexandra Beverfjord har søkt om pressestøtte for Dagbladet Pluss. Sammen med søknaden har avisa laget en oversikt over samtlige Pluss-saker som ble publisert over en to­ukersperiode i fjor. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX
• Dagbladet Pluss søker pressestøtte for første gang • Nesten én av tre artikler er helse- og forbrukerstoff
Tviler på Dagbladet-søknad
Medieforskere er usikre på om Dagbladet Pluss kvalifiserer for pressestøtte. – Dette likner en kreativ tilpasning som det kanskje ikke bør gis uttelling for, sier medieforsker Jens Barland.

Medier

Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord har tidligere varslet at avisa ville søke om pressestøtte for første gang. Men på hvilket grunnlag den tidligere løssalgsavisa skal komme inn under en ordning som tidligere var forbeholdt papiraviser, har verken hun eller eierne i det danske mediekonsernet Aller Media villet si noe om.

Klassekampen har fått innsyn i søknaden, som ble sendt til Medietilsynet 4. april. Som ventet søker Dagbladet om produksjonstilskudd for sin digitale abonnementstjeneste, Dagbladet Pluss.

Ifølge søknaden ble Dagbladet Pluss skilt ut som en egen avdeling og deretter som et datterselskap av Dagbladet AS for to år siden. Med nærmere 55.000 abonnenter ved årsskiftet mener Dagbladet at Pluss-avisa kvalifiserer for pressestøtte.

I dag har ordningen et tak som innebærer at tilskuddet ikke kan utgjøre mer enn 40 prosent av selskapets driftskostnader. Med 63 millioner i driftskostnader i fjor, kunne Dagbladet Pluss maksimalt fått 25 millioner kroner fra staten.

– Jeg kan bekrefte at vi har søkt. Noe mer enn dette ønsker vi ikke å si på nåværende tidspunkt, sier Alexandra Beverfjord.

Fakta

Dagbladet og støtte:

• Dagbladet har for første gang søkt Medietilsynet om pressestøtte.

• Søknaden er for Dagbladet Pluss, som er skilt ut som eget datterselskap fra Dagbladet AS og Aller Media.

• I andre halvår i fjor hadde Dagbladet 50.500 digitale abonnenter, mens papiravisas opplag var sunket til 36.600.

• I fjor var gjennomsnittsprisen for et helårsabonnement på Dagbladet Pluss 746 kroner.

• Produksjonsstøtten for nyhetsmedier er i år på 313 millioner kroner, som fordeles mellom 158 aviser. Klassekampen er den største mottakeren, med 43 millioner kroner.

Kilder: Medietilsynet/Dagbladet

– Reiser prinsippspørsmål

I 2016 ble regelverket for pressestøtte såkalt plattformnøytralt. Det vil si at også nettaviser som tar betalt fra leserne sine, kan motta støtte.

Medieforsker Jens Barland ved NTNU mener det er liten tvil om at Dagbladet samlet sett gir et viktig bidrag til mediemangfoldet, som pressestøtta overordnet er ment å støtte opp under. Men om Dagbladet Pluss vil passere gjennom nåløyet i forskrifta for tildeling av produksjonstilskudd, er han mer i tvil om.

– Medietilsynet bør gå grundig inn i søknaden for å se om det Dagbladet egentlig gjør, er å skreddersy en søknad for pressestøtte, sier Barland.

– Å skille ut Dagbladet Pluss som et datterselskap under samme merkevarenavn som papiravisa framstår som en spesifikk konstruksjon. I mine øyne ser det mistenkelig ut som om dette er en kreativ tilpasning som det kanskje ikke bør gis uttelling for.

Også medieprofessor Helge Østbye, som har skrevet flere bøker om norsk pressehistorie, mener Dagbladet tilfredsstiller kravet om bredde og kvalitet. Men han tror søknaden kan bli en hard nøtt å knekke for Medietilsynets saksbehandlere i Fredrikstad.

– Søknaden reiser flere prinsippspørsmål som Medietilsynet vil måtte bruke en del tid på å avklare. Dette gjelder blant annet hvordan virksomheten i Dagbladet Pluss forholder seg til de andre delene av Dagbladet, som papiravisa og den åpne og gratis tilgjengelige nettavisa, sier Østbye.

Gikk med stort underskudd

Søknaden fra Dagbladet er ført i pennen av avisas tidligere sjefredaktør John Arne Markussen, som i dag jobber i Aller Medias konsernledelse. I søknaden argumenter han for at Dagbladet Pluss nå er blitt så stor at det er blitt et «hovedmedium» til papiravisa. Dette er et av flere krav som forskrifta stiller til søkere som har flere tilknyttede medietilbud på ulike publiseringsplattformer.

Ifølge søknaden hadde Dagbladet Pluss i fjor langt større driftskostnader enn driftsinntekter, og selskapet gikk derfor med 18,5 millioner kroner i underskudd.

Dagbladet Pluss oppgir i søknaden at det er ti ansatte i redaksjonen, og at abonnentene får tilgang til mellom seks og ti nye saker hver dag. Et av de viktigste kriteriene i regelverket for pressestøtte er at søkeren må ha «som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten». For å dokumentere at Dagbladet Pluss tilfredsstiller dette kravet, har Medietilsynet mottatt en komplett oversikt over samtlige Pluss-saker som ble publisert over en to­ukersperiode i 2018 (se grafikk). Av til sammen 111 saker handler 32 om helse, livsstil og forbruk. Deretter følger sportsnyheter.

Vil se på internt samarbeid

I søknaden står det at Dagbladet Pluss har en utstrakt samarbeid om stoffutveksling internt i Aller Media-konsernet. Flere av sakene bak betalingsmuren blir gjenbrukt i papir­avisa. Motsatt vei blir portretter og reportasjer fra Dagbladets lørdagsmagasin også publisert av Dagbladet Pluss.

Ifølge søknaden har Dagbladet Pluss inngått flere samarbeidsavtaler om kjøp av tjenester fra Dagbladet AS og Aller Media, men uten at det framgår hvordan disse tjenestene er prissatt.

Et av spørsmålene Jens Barland mener er viktig å få avklart, er om Dagbladet Pluss kan vurderes som et selvstendig nyhetsmedium som er atskilt fra Dagbladets papiravis og fra den åpne nettavisa Dagbladet.no.

– Hva som kan betegnes som et «hovedmedium», er åpent for fortolkninger. Papir- og nettaviser har som regel samme navn, de lever i en symbiose og påvirker hverandre gjensidig. Om de kan vurderes separat fra hverandre, er noe Medietilsynet må ta stilling til. Men etter min mening virker det litt søkt å foreta et slikt skarpt skille, mener Barland.

Medietilsynets direktør Mari Velsand forteller at det vil bli klart før sommeren om Dagbladet Pluss kommer inn under ordningen.

Tilsynet vil også be Dagbladet om å redegjøre for alle interne transaksjoner mellom Dagbladet Pluss og de andre selskapene i konsernet.

«Disse transaksjonene skal etter forskrifta skje på markedsvilkår, og revisor skal attestere for at markedsvilkårene er fulgt», svarer Velsand på e-post.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.