Onsdag 24. april 2019
ANSVAR: Atle Mesøy i organisasjonen U-turn mener at Norge tar ansvar som rettsstat ved å hente hjem barn av IS-krigere. Her fra al-Hol-leieren nordøst i Syria. FOTO: BULENT KILIC, AFP/NTB SCANPIX
• Regjeringen snur om barn av IS-krigere • Ekspert vil også hente foreldrene
Mener trussel er overdrevet
RASK RETUR: Sikkerhetsekspert Atle Mesøy anbefaler rask retur av både norske IS-krigere og barna deres. – Det beste er å hente dem der de er, sier han.

Sikkerhet

Regjeringen har snudd om barn av IS-krigere og åpner nå for å returnere de som er foreldreløse. De nye signalene kom etter at Aftenposten publiserte en artikkel i går om fem norske barn i flyktningleiren al-Hol i Syria. Moren deres er forsvunnet, og faren er drept.

– Dette er positive signaler fra regjeringen. Barna er uskyldige, og de utgjør en svært lav risiko. Ved å hente de hjem, viser vi at vi tar ansvar som en rettsstat, sier sikkerhetsekspert og daglig leder i organisasjonen U-turn Atle Mesøy til Klassekampen.

U-turn bistår blant annet kommuner som har ansvar for hjemvendte fremmed­krigere. Rundt 30 tidligere fremmedkrigere har returnert til Norge, uten at de er blitt straffeforfulgt, ifølge en oversikt fra NRK.

Fakta

Norske IS-krigere:

• Om lag 100 personer med norsk tilknytning har reist til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS).

• 40 av disse har forlatt Syria. Noen få har reist til andre land, men de fleste har kommet tilbake til Norge.

• Sju av dem er dømt, én er utvist, resten går fri.

• Først i juni 2013 ble det ulovlig å delta i IS. Noen kom tilbake før dette. Enkelte er erklært utilregnelige.

Kilde: NRK

Usikker forskning

Mesøy er spesialist på årsaker til terrorisme og har tidligere jobbet med maritim sikkerhet og risikoanalyser knyttet til piratvirksomhet i selskapet Risk Intelligence. Han mener Norge og andre vestlige land overdriver faren knyttet til retur av fremmedkrigere, men at hvert enkelt land må vurderes for seg selv.

– De fleste fremmedkrigere vil ikke representere noen stor sikkerhetsrisiko, sier Mesøy.

Han er kritisk til at Thomas Hegghammers forskning på fremmedkrigere fra 2013 har blitt brukt som beslutningsgrunnlag for europeiske politikere. Hegghammer anslo i artikkelen «Should I stay or Should I go» at 11 prosent av returnerte fremmedkrigere ville slå til i Europa.

– Mange adopterte denne forståelsen av risiko, og det er veldig betenkelig. Bare to år seinere anslo Hegghammer at 1 av 360 utgjorde en terror­fare. Andre forskere og en FN-rapport har også gitt mer moderate analyser seinere, sier Mesøy.

– Betyr det at politikken baserer seg på utdatert forskning?

– Delvis er det riktig. Men samtidig kan man ikke basere seg for mye på forskning. Sikkerhetsanalytikere må tenke breiere. Det gjelder å gjøre koplinger og se mønstre basert på god innsikt og informasjon fra flere land, sier Mesøy.

Thomas Hegghammer redegjorde for hvor han står i en lang twittertråd 15. februar i år. Der konkluderer han at han rett og slett ikke vet om det er rett å returnere fremmedkrigere eller la dem bli.

Rask retur

Mesøy tar til orde for rask retur, ikke bare av barna, men også av foreldrene deres.

– Jeg mener man skal prøve å repatriere de som utgjør minst risiko basert på en individuell risikovurdering.

– Bør Norge gjøre en vurdering av norske fremmed­krigere i Syria, eller skal vi vente til de eventuelt dukker opp i Norge?

– Det beste er å hente dem der de er. Jo tidligere man starter repatriering, jo bedre er det i et sikkerhetsperspektiv. IS vil styrke seg framover. Vi ser nå at de sprer seg til Sør-Asia og Sri Lanka. Det er et stort globalt problem. Da er det viktig at land gjør det de kan for å forebygge. Jo lengre tid de er internert leirene, jo større risiko vil de utgjøre med tanke på å bygge nye nettverk og kople seg på eksisterende nettverk.

Selvmotsigende lovverk

Stig Jarle Hansen er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og forsker på staters for­pliktelse til å ta vare på egne borgere. Han sier til Klassekampen at lovverket er selvmotsigende.

– Ytelse av støtte til nordmenn i utlandet er definert som en av hovedvirksomhetene når UD ble opprettet i 1905. Det har vært tradisjon å hjelpe. Samtidig har ikke norske borgere legal rett på hjelp. UD har en ganske rigid praksis for sine ansatte som gjør det vanskelig å reise inn i konfliktområder, sier Hansen.

Han mener UD har fått ufortjent mye kritikk i denne saken.

– Det er behov for en politisk løsning, sier han.

aseb@klassekampen.no

Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.
Tirsdag 9. juli 2019
VARSLER: Ap ­bekrefter at det i 2019 har kommet nye varsler om seksuell trakassering, men nekter å oppgi antallet. Også Rødt, Sp, MDG, Frp og KrF har fått ulike typer varsler i år.