Onsdag 24. april 2019
ANSVAR: Atle Mesøy i organisasjonen U-turn mener at Norge tar ansvar som rettsstat ved å hente hjem barn av IS-krigere. Her fra al-Hol-leieren nordøst i Syria. FOTO: BULENT KILIC, AFP/NTB SCANPIX
• Regjeringen snur om barn av IS-krigere • Ekspert vil også hente foreldrene
Mener trussel er overdrevet
RASK RETUR: Sikkerhetsekspert Atle Mesøy anbefaler rask retur av både norske IS-krigere og barna deres. – Det beste er å hente dem der de er, sier han.

Sikkerhet

Regjeringen har snudd om barn av IS-krigere og åpner nå for å returnere de som er foreldreløse. De nye signalene kom etter at Aftenposten publiserte en artikkel i går om fem norske barn i flyktningleiren al-Hol i Syria. Moren deres er forsvunnet, og faren er drept.

– Dette er positive signaler fra regjeringen. Barna er uskyldige, og de utgjør en svært lav risiko. Ved å hente de hjem, viser vi at vi tar ansvar som en rettsstat, sier sikkerhetsekspert og daglig leder i organisasjonen U-turn Atle Mesøy til Klassekampen.

U-turn bistår blant annet kommuner som har ansvar for hjemvendte fremmed­krigere. Rundt 30 tidligere fremmedkrigere har returnert til Norge, uten at de er blitt straffeforfulgt, ifølge en oversikt fra NRK.

Fakta

Norske IS-krigere:

• Om lag 100 personer med norsk tilknytning har reist til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS).

• 40 av disse har forlatt Syria. Noen få har reist til andre land, men de fleste har kommet tilbake til Norge.

• Sju av dem er dømt, én er utvist, resten går fri.

• Først i juni 2013 ble det ulovlig å delta i IS. Noen kom tilbake før dette. Enkelte er erklært utilregnelige.

Kilde: NRK

Usikker forskning

Mesøy er spesialist på årsaker til terrorisme og har tidligere jobbet med maritim sikkerhet og risikoanalyser knyttet til piratvirksomhet i selskapet Risk Intelligence. Han mener Norge og andre vestlige land overdriver faren knyttet til retur av fremmedkrigere, men at hvert enkelt land må vurderes for seg selv.

– De fleste fremmedkrigere vil ikke representere noen stor sikkerhetsrisiko, sier Mesøy.

Han er kritisk til at Thomas Hegghammers forskning på fremmedkrigere fra 2013 har blitt brukt som beslutningsgrunnlag for europeiske politikere. Hegghammer anslo i artikkelen «Should I stay or Should I go» at 11 prosent av returnerte fremmedkrigere ville slå til i Europa.

– Mange adopterte denne forståelsen av risiko, og det er veldig betenkelig. Bare to år seinere anslo Hegghammer at 1 av 360 utgjorde en terror­fare. Andre forskere og en FN-rapport har også gitt mer moderate analyser seinere, sier Mesøy.

– Betyr det at politikken baserer seg på utdatert forskning?

– Delvis er det riktig. Men samtidig kan man ikke basere seg for mye på forskning. Sikkerhetsanalytikere må tenke breiere. Det gjelder å gjøre koplinger og se mønstre basert på god innsikt og informasjon fra flere land, sier Mesøy.

Thomas Hegghammer redegjorde for hvor han står i en lang twittertråd 15. februar i år. Der konkluderer han at han rett og slett ikke vet om det er rett å returnere fremmedkrigere eller la dem bli.

Rask retur

Mesøy tar til orde for rask retur, ikke bare av barna, men også av foreldrene deres.

– Jeg mener man skal prøve å repatriere de som utgjør minst risiko basert på en individuell risikovurdering.

– Bør Norge gjøre en vurdering av norske fremmed­krigere i Syria, eller skal vi vente til de eventuelt dukker opp i Norge?

– Det beste er å hente dem der de er. Jo tidligere man starter repatriering, jo bedre er det i et sikkerhetsperspektiv. IS vil styrke seg framover. Vi ser nå at de sprer seg til Sør-Asia og Sri Lanka. Det er et stort globalt problem. Da er det viktig at land gjør det de kan for å forebygge. Jo lengre tid de er internert leirene, jo større risiko vil de utgjøre med tanke på å bygge nye nettverk og kople seg på eksisterende nettverk.

Selvmotsigende lovverk

Stig Jarle Hansen er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og forsker på staters for­pliktelse til å ta vare på egne borgere. Han sier til Klassekampen at lovverket er selvmotsigende.

– Ytelse av støtte til nordmenn i utlandet er definert som en av hovedvirksomhetene når UD ble opprettet i 1905. Det har vært tradisjon å hjelpe. Samtidig har ikke norske borgere legal rett på hjelp. UD har en ganske rigid praksis for sine ansatte som gjør det vanskelig å reise inn i konfliktområder, sier Hansen.

Han mener UD har fått ufortjent mye kritikk i denne saken.

– Det er behov for en politisk løsning, sier han.

aseb@klassekampen.no

Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.
Torsdag 9. mai 2019
PRISSJOKK: Audun Lysbakken mener statsministeren bortforklarer merkostnader til nye kampfly. I tillegg kan dyrere våpen presse opp prisene ytterligere.