Tirsdag 23. april 2019
KAMERATER: Ensemblet bak plata «På gjensyn» mener Rudolf Nilsens tekster taler like mye til oss i dag som de gjorde på 1920- og 1970-tallet. Fra venstre: Carl Morten Iversen, Lars Klevstrand, Jon Arne Corell, Kari Svendson, Steinar Ofsdal og Pål Moddi Knutsen.
Et knippe artister puster nytt liv i diktene til arbeiderpoeten Rudolf Nilsen, som døde for 90 år siden i dag:
Tonesetter Rudolf på ny
Viseveteranene bak plateklassikeren «På stengrunn» har gått i studio for å lage en oppfølger. Med seg på laget har de fått den unge artisten Moddi.

musikk

– Med de nye sangene legger vi vekt på å få fram nye sider ved Rudolf Nilsen, sier musiker Jon Arne Corell.

Visesangeren var sentral i det politiske visesangmiljøet i Norge på 1970-tallet og har kjente musikalske tolkninger av diktene til arbeiderlyrikeren Rudolf Nilsen. Forfatteren levde på begynnelsen av 1900-tallet og regnes som en av de viktigste arbeider­dikterne i Norge.

I sine poetiske tekster utforsker han blant annet tilværelsen til arbeidsfolk på Oslos østkant. Tekstene er preget av en tydelig klassebevissthet, og flere av dem har en sterk satirisk brodd.

I 1973 kom plata «På stengrunn», hvor et knippe av Norges mest kjente vise­sangere tonesatte flere av Nilsens dikt. I ettertid er plata blitt stående som et referanseverk i den norske politiske vise­tradisjonen.

Fakta

Rudolf Nilsen (1901–1929):

• Norsk forfatter, står bak diktsamlingene «På stengrunn» (1925) og «På gjensyn» (1926).

• Nilsens lyrikk ble skapt under inntrykk av klassekampen i 1920-årene og har en sterkt klassebevisst tendens. En rekke av hans dikt er kampsanger eller gir uttrykk for besk politisk satire.

• I 1973 ble flere av diktene hans sunget inn på plate av Lillebjørn Nilsen, Carl Morten Iversen, Kari Svendsen, Jon Arne Corell, Steinar Ofsdal og Lars Klevstrand.

• Nå kommer en ny plate med Nilsens dikt, «På gjensyn», som gis ut på plateselskapet No 13.

Møttes på Senja

Nå har Jon Arne Corell og ­flere av musikerne bak denne platesuksessen – Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Lars Klevstrand og Carl Morten Iversen – gått i studio for å lage en oppfølger.

Den har fått navnet «På gjensyn». For anledningen har de også hanket inn yngre krefter, nærmere bestemt ­artisten Pål Moddi Knutsen.

– Moddi har tilført oss en friskhet vi har hatt veldig godt av, sier Kari Svendsen om den samfunnsengasjerte artisten som blant annet er kjent for albumet «Unsongs», hvor han gjorde musikalske tolkninger av forbudte og sensurerte låter fra tolv ulike land.

Kari Svendsen forteller at de ble kjent med Moddi for tre år siden, under Kråkeslott­festivalen på Senja i Troms. Her var ensemblet bak «På stengrunn» hyret inn for gi det nordnorske publikummet en smakebit av Rudolf Nilsens storbypoesi.

Der var også Moddi.

– Han kunne hele «På stengrunn» utenat, sier hun.

– Ja, det visste seg at han var blodfan, sier Jon Arne Corell.

Inn med morsmelka

Pål Moddi Knutsen forteller at han har vokst opp med sangene fra «På stengrunn».

– Plata har vært en klassiker i barndomshjemmet, og den spilles hver eneste jul. Det er lite som slår sure, antikapitalistiske julelåter, sier han.

Den unge Senja-artisten var altså ikke vond å be da han ble spurt om å bidra på en ny Rudolf Nilsen-plate.

– Hvordan er det å bli en del av et så etablert ensemble, Moddi?

– Det er som å krasje inn i et gammelt ektepar bestående av fem personer. Men jeg ser opp til alle fem, slik at jeg som til vanlig er en snakkesalig type, bare blir sittende og måpe når vi er sammen, sier Moddi.

Den første plata, «På stengrunn», så altså dagens lys tidlig på 1970-tallet. Slik traff plata den radikale politiske tidsånden, men også visebølgen som også gjorde seg gjeldende på den tida.

– Vil kombinasjonen av visesang og Rudolf Nilsens politiske dikt være like slagkraftig i dag?

– Det er klart at de politiske tidene har endret seg. Det blir færre politiske kampsanger denne gangen, og den nye plata vil nok være mer lyrisk enn den første. Vi håper som sagt vi kan få fram andre sider ved forfatterskapet, for Nilsen fortjener virkelig det, sier Corell.

Teknologi og reiser

Det er også Moddi opptatt av. På den nye plata bidrar han med tre låter til diktene «Radio», «Fedreland» og «Underveis».

– Dette er tekster som viser dikteren fra en annen side, ikke bare kommunisten og manifestskribenten, men at Nilsen også var teknologientusiast og glad i å reise.

Selv om de store kamp­tekstene som «Revolusjonens røst» og «Arbeidsløs jul» allerede ble tonesatt i 1973, er det fortsatt gull igjen i dikterens skattkiste, mener Moddi.

Bygårdspoesi

Jon Arne Corell forteller at de på den nye plata vil ta for seg det store episke diktet «Nr. 13». Det ble trykket i diktsamlingen «På gjensyn», som kom ut i 1926, og handler om livet og menneskene i en gråbeingård i Oslo.

– «Nr. 13» er en lang novelle, og kanskje det beste eksemplet på Rudolf Nilsens store styrke som lyriker, nemlig det at han greier å skildre livet til folk som ellers ikke hadde fått oppmerksomhet, sier Corell.

Kari Svendsen påpeker imidlertid at de også har med sanger med politisk brodd.

– Selv om denne plata ikke er like revolusjonær som den første, er politikken med, sier Svendsen og trekker fram «Den nye kamerat», som Steinar Ofsdal har satt musikk til. Det er hentet fra diktsamlingen «Hverdagen», som ble utgitt etter Nilsens død i 1929. En av strofene i denne teksten lyder som følger:

«Men ta det rolig, kamerat. Det går!/ Snart er du like bleik som en av oss./ Og du vil rase over dine kår/ – bli like rød som vi av hat og tross».

– Så «kloa» er fortsatt til stede, sier Svendsen.

Hun mener diktene til Rudolf Nilsen taler like mye til oss i dag som de gjorde tidligere.

– Det er den samme følelsen og den samme kampen. Nilsens måte å se tilværelsen og samfunnet på er like relevant i dag som på 1920-tallet og på 1970-tallet. Når jeg leser tekstene hans i dag, slår det meg at han var utrolig fremadskuende, sier Svendsen.

Selv om noen av diktene til Rudolf Nilsen er omtrent ­hundre år gamle, kunne de nesten vært skrevet i går, ­mener Moddi.

– En av tekstene jeg har satt melodi til, «Radio», handler om hvordan dikteren lytter til sin nyinnkjøpte radio og forelsker seg i en operasanger.

– Ville skrevet om Snapchat

Rudolf Nilsen skriver om noe allmennmenneskelig i sitt møte med den nye teknologien, mener Moddi.

– Hadde han skrevet dette i dag, ville det sikkert vært om Snapchat i stedet for radio, sier Moddi og siterer fra diktet «Radio».

– «Kunsten er god og gammel, men måten er alltid ny.»

Moddi trekker også fram en klassiker fra plata som kom i 1973 når han skal forklare Rudolf Nilsens relevans i dag.

– I «En vise om kinabarna» beskriver han arbeidsforholdene for dem som produserer klærne til overklassen. Og hundre år etterpå er det fremdeles barna i Kina som produserer klær til overklassen. Det er en vekker når man innser at verden ikke har forandret seg mer, sier Moddi.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.
Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.