Onsdag 17. april 2019
BRUDD: Sps Per Olaf Lundteigen (t.v) vil skape et sunnere arbeidsliv ved å bryte med EUs prinsipper om fri flyt av arbeidskrafts. Her retter Martin Kolberg på Lundteigens klær før en høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX
Sp-topp frykter at arbeidsinnvandrerne er kjørt for hardt, og sier fri flyt har skylda:
– Slitne polakker er EUs feil
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.

arbeidsliv

For 15 år siden ble åtte øst­europeiske land en del av EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft.

Hundretusener av lavtlønte østeuropeere har siden den gang bidratt til å bygge Norge, men nå reiser flere av de unge hjem.

De eldre blir, og hjelpeorganisasjonen Caritas melder om at de får besøk av stadig flere polske statsborgere med helseproblemer etter et tøft arbeidsliv.

I Klassekampen tirsdag krevde LO-rådgiver Jonas Bals at politikerne må komme på banen, og Senterpartiets mann i Stortingets arbeids- og sosialkomité mener løsningen er å bryte prinsippet om fri arbeidsinnvandring i EU.

– Sammenhengen er enkel, nemlig at de som har arbeidet i Norge under tøffe kår nødvendigvis vil få en helsemessig trøkk, og det vil slå ut i økt sykefravær og økte behov for trygdetjenester. Det er en pris vi er ­forpliktet til å betale, og det er trist at vi ikke har lagt større vekt på at det skal være ­ordentlige arbeidsforhold i Norge. Regningen kommer, sier han.

– Jeg tror det er veldig få som har tenkt igjennom ­konsekvensene av den uregulerte arbeidsinnvandringen framover i tid. Man tar gevinster her og nå, og tenker at det alltid skal bli mulig å ta hånd om problemene seinere. Det er ikke anstendig, og det tenkes altfor kortsiktig i det norske Stortinget.

Fakta

EUs østutvidelse:

• 1. mai for 15 år siden ble EU utvidet med ti nye medlemsland, de fleste i Øst-Europa. Endringen har ført til at millioner av lavtlønte arbeidere har reist til Vest-Europa for å jobbe.

• I Norge er polakker den klart største gruppa av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, med Litauere på andreplass. Gruppa blir eldre, og i år er det for første gang flere polske statsborgere i Norge over 50 år enn det er i 20-åra.

Bedre før EØS

Lundteigen sier at vi må skape bedre og sunnere arbeidsvilkår for å hindre utbrente arbeidstakere, og at måten å få det til på er å regulere arbeidslivet mer.

– Det er frislippet som har gjort at det er så dårlige forhold i deler av arbeidslivet. Det var ikke sånn før 1994, og det var mye mer ordnede forhold da tilgangen til arbeidskraft var begrenset til det nordiske arbeidsmarkedet, sier han.

EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked med blant annet fri flyt av ­arbeidskraft. Avtalen trådte i kraft i 1994.

– Stortinget må styre ­arbeidsmarkedet, for det er ingen andre fora som gjør det. EU har ingen styring, så dette blir nasjonalstatenes opp­gave.

På tross av at Norge har hatt en sterk økonomisk utvikling i perioden etter EUs østutvidelse, mener ikke Lundteigen at åpne grenser mot øst har vært en suksess.

– Det har gitt oss mye arbeidskraft slik at vi har fått gjort mye til en billig penge, men bransje etter bransje i­ ­arbeidslivet har blitt rasert. Handlingsplan etter handlingsplan mot sosial dumping fra den nåværende og den rødgrønne regjeringen har fungert dårlig. Staten må styre arbeidsmarkedet, ellers gjør markedskreftene det. Da blir folk stående med lua i hånda og blir nødt til å ta ­arbeid som seinere gir helseproblemer, sier han.

Skylder på fagbevegelsen

Frps Erlend Wiborg sitter også i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han mener arbeidsinnvandringen har vært mer positivt enn negativt for Norge, og legger overraskende nok skylden på fagbevegelsen for utfordringene østutvidelsen har ført til.

– Problemet i Norge var at vi var for naive, og ikke hadde forsvarsverket klart da østutvidelsen kom. For eksempel hadde vi ingen nasjonal minstelønn slik jeg har tatt til orde for. Hadde vi hatt det ville det blitt enklere å kommunisert ut til alle hva man skal tjene og ikke i Norge, sier han.

– LO og Ap mener at forsvarslinja mot useriøst arbeidsliv skal være fagforeningene. Jeg mener at det skal være offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet, og det er en vesensforskjell.

– Arbeidstilsynet ivaretar alle ansatte, organisert eller ikke. Derfor må vi sette de i stand til å gjennomføre nok kontroller og avskilte flere.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.
Torsdag 9. mai 2019
PRISSJOKK: Audun Lysbakken mener statsministeren bortforklarer merkostnader til nye kampfly. I tillegg kan dyrere våpen presse opp prisene ytterligere.