Onsdag 17. april 2019
INFERNO: Store verdier gikk tapt i flammene mandag kveld, og det er grunn til å vente en hard debatt om hvordan rekonstruksjonen av Notre-Dame skal finansieres. 8FOTO: DIANA AYANNA, AP/NTB SCANPIX
Franske myndigheter får kritikk for elendig vedlikehold:
Børs og katedral
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.

FRANKRIKE

Det gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike da det ikoniske spiret ikke klarte mer, knakk av og braste ned i taket på Notre-Dame. Mandag kveld sto katedralen i sentrum av Paris i full fyr.

De dramatiske bildene har samlet franskmenn på tvers av alle de politiske splittelsene som har preget Frankrike de siste månedene.

Brannmannskapene, som klarte å redde hovedkonstruksjonene fra total ødeleggelse, fikk ros fra politikere i alle leirer – og president Emmanuel Macron fikk skryt for å love at kirka skal rekonstrueres.

Fakta

Notre-Dame de Paris:

• Katedralen var ferdig bygd rundt 1250.

• Under Den franske revolusjon i 1789 ble kirka plyndret, men ble seinere restaurert av Napoleon Bonaparte, som utropte seg selv til fransk keiser inne i kirkerommet.

• Kirka ble restaurert midt på 1800-tallet og ble et nasjonalt ikon mye på grunn av Victor Hugos roman «Ringeren i Notre-Dame».

• Katedralen var målet for general Charles de Gaulles inntog i Paris 26. august 1944. De Gaulle ble møtt av ild fra automatvåpen da han gikk ned kirkegangen for å erklære Paris frigjort.

– Dømt til å skje

Men etter at det verste sjokket hadde lagt seg, kom den første kritikken.

I et intervju med den franske katolske avisa La Croix går kunsthistoriker Jean-Michel Leniaud hardt ut.

Han er president for vitenskapsrådet i det nasjonale instituttet for kulturarv og kritiserer myndighetene for å ha tatt for dårlig vare på Notre-Dame.

– Det som måtte skje, skjedde. Mangel på ordentlig vedlikehold over mange år er årsaken til denne katastrofen. I Frankrike ser vi for oss at kulturarven kan vare evig uten at vi løfter en finger, sa Leniaud til La Croix.

På spørsmål fra journalisten om kulturarvsforkjemperen mener brannen skyldes uaktsomhet, svarer han «absolutt» – og røsker samtidig tak i en gammel og betent debatt i fransk offentlighet; spørsmålet om kirkas rolle i samfunnet.

Den franske sekularismen, laïcité, setter et strengt skille mellom stat og religion.

Kritikere som Leniaud mener gamle kirkebygg har lidd under byråkratiske regler og politikeres manglende vilje til å bevilge penger til ivaretakelse av landets katolske kulturarv.

– Brannen startet i spiret i Notre-Dame. Det var under restaurering for første gang side 1930-tallet. Vi vet alle at byggverk som dette, på grunn av barnslige konflikter mellom kirke og stat, har forfalne elektriske anlegg, sier Leniaud.

Den profilerte kunsthistorikeren har tidligere advart mot at katedralen var i dårlig stand, og har kritisert franske myndigheter for det han har kalt en «en skamløs tendens» til å lene seg på veldedighet fra rike amerikanere.

Penger fra de aller rikeste

Store verdier gikk tapt i brannen, men noe ble likvel reddet. Franske medier melder at flere kunstskatter ble berget fra flammene, og det svært verdifulle 1700-tallsorgelet overlevde brannen.

I går var det uklart hvor store skader brannen hadde gjort på maleriene inne i katedralen, og om strukturen har fått kritiske skader. Det meste av glassmaleriene skal bestå.

Pengene til gjenoppbygging begynte å strømme inn allerede mens Notre-Dame sto i flammer.

Frankrikes aller rikeste har lagt store penger i potten. Bernard Arnault, Frankrikes rikeste mann og en nær alliert av president Emmanuel Macron, besluttet i går å donere nesten to milliarder norske kroner til gjenoppbyggingen.

Også mangemilliardæren François Pinault, Frankrikes tredje rikeste mann, varslet at han gir nesten en milliard norske kroner. Også det franske oljeselskapet Total varslet i går en milliard norske kroner til gjenoppbyggingen.

Borgermesteren i Paris, sosialisten Anne Hidalgo, annonserte på sin side 50 millioner euro, eller litt mindre enn 500 millioner norske kroner.

Stanset valgkampen

Brannen satte en midlertidig stopper for politisk virksomhet i Frankrike, der de politiske partiene er i gang med valgkampen før valget til Europaparlamentet i slutten av mai.

Også president Emmanuel Macron endret planene sine etter katastrofen. Macron skulle egentlig holde en lenge ventet tale om myndighetenes svar på protestene fra de gule vestene, men talen ble utsatt på ubestemt tid.

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.
Mandag 6. mai 2019
I KØ: Til nå har regjeringen stått mot offensiven fra Juan Guaidó og USA. Men hvor lenge kan Nicolás Maduro overleve med et folk som presses stadig hardere av inflasjon, sanksjoner og mat­mangel?