Onsdag 17. april 2019
INFERNO: Store verdier gikk tapt i flammene mandag kveld, og det er grunn til å vente en hard debatt om hvordan rekonstruksjonen av Notre-Dame skal finansieres. 8FOTO: DIANA AYANNA, AP/NTB SCANPIX
Franske myndigheter får kritikk for elendig vedlikehold:
Børs og katedral
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.

FRANKRIKE

Det gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike da det ikoniske spiret ikke klarte mer, knakk av og braste ned i taket på Notre-Dame. Mandag kveld sto katedralen i sentrum av Paris i full fyr.

De dramatiske bildene har samlet franskmenn på tvers av alle de politiske splittelsene som har preget Frankrike de siste månedene.

Brannmannskapene, som klarte å redde hovedkonstruksjonene fra total ødeleggelse, fikk ros fra politikere i alle leirer – og president Emmanuel Macron fikk skryt for å love at kirka skal rekonstrueres.

Fakta

Notre-Dame de Paris:

• Katedralen var ferdig bygd rundt 1250.

• Under Den franske revolusjon i 1789 ble kirka plyndret, men ble seinere restaurert av Napoleon Bonaparte, som utropte seg selv til fransk keiser inne i kirkerommet.

• Kirka ble restaurert midt på 1800-tallet og ble et nasjonalt ikon mye på grunn av Victor Hugos roman «Ringeren i Notre-Dame».

• Katedralen var målet for general Charles de Gaulles inntog i Paris 26. august 1944. De Gaulle ble møtt av ild fra automatvåpen da han gikk ned kirkegangen for å erklære Paris frigjort.

– Dømt til å skje

Men etter at det verste sjokket hadde lagt seg, kom den første kritikken.

I et intervju med den franske katolske avisa La Croix går kunsthistoriker Jean-Michel Leniaud hardt ut.

Han er president for vitenskapsrådet i det nasjonale instituttet for kulturarv og kritiserer myndighetene for å ha tatt for dårlig vare på Notre-Dame.

– Det som måtte skje, skjedde. Mangel på ordentlig vedlikehold over mange år er årsaken til denne katastrofen. I Frankrike ser vi for oss at kulturarven kan vare evig uten at vi løfter en finger, sa Leniaud til La Croix.

På spørsmål fra journalisten om kulturarvsforkjemperen mener brannen skyldes uaktsomhet, svarer han «absolutt» – og røsker samtidig tak i en gammel og betent debatt i fransk offentlighet; spørsmålet om kirkas rolle i samfunnet.

Den franske sekularismen, laïcité, setter et strengt skille mellom stat og religion.

Kritikere som Leniaud mener gamle kirkebygg har lidd under byråkratiske regler og politikeres manglende vilje til å bevilge penger til ivaretakelse av landets katolske kulturarv.

– Brannen startet i spiret i Notre-Dame. Det var under restaurering for første gang side 1930-tallet. Vi vet alle at byggverk som dette, på grunn av barnslige konflikter mellom kirke og stat, har forfalne elektriske anlegg, sier Leniaud.

Den profilerte kunsthistorikeren har tidligere advart mot at katedralen var i dårlig stand, og har kritisert franske myndigheter for det han har kalt en «en skamløs tendens» til å lene seg på veldedighet fra rike amerikanere.

Penger fra de aller rikeste

Store verdier gikk tapt i brannen, men noe ble likvel reddet. Franske medier melder at flere kunstskatter ble berget fra flammene, og det svært verdifulle 1700-tallsorgelet overlevde brannen.

I går var det uklart hvor store skader brannen hadde gjort på maleriene inne i katedralen, og om strukturen har fått kritiske skader. Det meste av glassmaleriene skal bestå.

Pengene til gjenoppbygging begynte å strømme inn allerede mens Notre-Dame sto i flammer.

Frankrikes aller rikeste har lagt store penger i potten. Bernard Arnault, Frankrikes rikeste mann og en nær alliert av president Emmanuel Macron, besluttet i går å donere nesten to milliarder norske kroner til gjenoppbyggingen.

Også mangemilliardæren François Pinault, Frankrikes tredje rikeste mann, varslet at han gir nesten en milliard norske kroner. Også det franske oljeselskapet Total varslet i går en milliard norske kroner til gjenoppbyggingen.

Borgermesteren i Paris, sosialisten Anne Hidalgo, annonserte på sin side 50 millioner euro, eller litt mindre enn 500 millioner norske kroner.

Stanset valgkampen

Brannen satte en midlertidig stopper for politisk virksomhet i Frankrike, der de politiske partiene er i gang med valgkampen før valget til Europaparlamentet i slutten av mai.

Også president Emmanuel Macron endret planene sine etter katastrofen. Macron skulle egentlig holde en lenge ventet tale om myndighetenes svar på protestene fra de gule vestene, men talen ble utsatt på ubestemt tid.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.
Mandag 25. november 2019
FRITT VILT: Forrige måned ble stor­maktene enige om en våpenhvile for Nord-Syria. – I praksis har den aldri eksistert, sier talsperson for det syriskkurdiske PYD.