Onsdag 17. april 2019
INFERNO: Store verdier gikk tapt i flammene mandag kveld, og det er grunn til å vente en hard debatt om hvordan rekonstruksjonen av Notre-Dame skal finansieres. 8FOTO: DIANA AYANNA, AP/NTB SCANPIX
Franske myndigheter får kritikk for elendig vedlikehold:
Børs og katedral
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.

FRANKRIKE

Det gikk et kollektivt gisp gjennom Frankrike da det ikoniske spiret ikke klarte mer, knakk av og braste ned i taket på Notre-Dame. Mandag kveld sto katedralen i sentrum av Paris i full fyr.

De dramatiske bildene har samlet franskmenn på tvers av alle de politiske splittelsene som har preget Frankrike de siste månedene.

Brannmannskapene, som klarte å redde hovedkonstruksjonene fra total ødeleggelse, fikk ros fra politikere i alle leirer – og president Emmanuel Macron fikk skryt for å love at kirka skal rekonstrueres.

Fakta

Notre-Dame de Paris:

• Katedralen var ferdig bygd rundt 1250.

• Under Den franske revolusjon i 1789 ble kirka plyndret, men ble seinere restaurert av Napoleon Bonaparte, som utropte seg selv til fransk keiser inne i kirkerommet.

• Kirka ble restaurert midt på 1800-tallet og ble et nasjonalt ikon mye på grunn av Victor Hugos roman «Ringeren i Notre-Dame».

• Katedralen var målet for general Charles de Gaulles inntog i Paris 26. august 1944. De Gaulle ble møtt av ild fra automatvåpen da han gikk ned kirkegangen for å erklære Paris frigjort.

– Dømt til å skje

Men etter at det verste sjokket hadde lagt seg, kom den første kritikken.

I et intervju med den franske katolske avisa La Croix går kunsthistoriker Jean-Michel Leniaud hardt ut.

Han er president for vitenskapsrådet i det nasjonale instituttet for kulturarv og kritiserer myndighetene for å ha tatt for dårlig vare på Notre-Dame.

– Det som måtte skje, skjedde. Mangel på ordentlig vedlikehold over mange år er årsaken til denne katastrofen. I Frankrike ser vi for oss at kulturarven kan vare evig uten at vi løfter en finger, sa Leniaud til La Croix.

På spørsmål fra journalisten om kulturarvsforkjemperen mener brannen skyldes uaktsomhet, svarer han «absolutt» – og røsker samtidig tak i en gammel og betent debatt i fransk offentlighet; spørsmålet om kirkas rolle i samfunnet.

Den franske sekularismen, laïcité, setter et strengt skille mellom stat og religion.

Kritikere som Leniaud mener gamle kirkebygg har lidd under byråkratiske regler og politikeres manglende vilje til å bevilge penger til ivaretakelse av landets katolske kulturarv.

– Brannen startet i spiret i Notre-Dame. Det var under restaurering for første gang side 1930-tallet. Vi vet alle at byggverk som dette, på grunn av barnslige konflikter mellom kirke og stat, har forfalne elektriske anlegg, sier Leniaud.

Den profilerte kunsthistorikeren har tidligere advart mot at katedralen var i dårlig stand, og har kritisert franske myndigheter for det han har kalt en «en skamløs tendens» til å lene seg på veldedighet fra rike amerikanere.

Penger fra de aller rikeste

Store verdier gikk tapt i brannen, men noe ble likvel reddet. Franske medier melder at flere kunstskatter ble berget fra flammene, og det svært verdifulle 1700-tallsorgelet overlevde brannen.

I går var det uklart hvor store skader brannen hadde gjort på maleriene inne i katedralen, og om strukturen har fått kritiske skader. Det meste av glassmaleriene skal bestå.

Pengene til gjenoppbygging begynte å strømme inn allerede mens Notre-Dame sto i flammer.

Frankrikes aller rikeste har lagt store penger i potten. Bernard Arnault, Frankrikes rikeste mann og en nær alliert av president Emmanuel Macron, besluttet i går å donere nesten to milliarder norske kroner til gjenoppbyggingen.

Også mangemilliardæren François Pinault, Frankrikes tredje rikeste mann, varslet at han gir nesten en milliard norske kroner. Også det franske oljeselskapet Total varslet i går en milliard norske kroner til gjenoppbyggingen.

Borgermesteren i Paris, sosialisten Anne Hidalgo, annonserte på sin side 50 millioner euro, eller litt mindre enn 500 millioner norske kroner.

Stanset valgkampen

Brannen satte en midlertidig stopper for politisk virksomhet i Frankrike, der de politiske partiene er i gang med valgkampen før valget til Europaparlamentet i slutten av mai.

Også president Emmanuel Macron endret planene sine etter katastrofen. Macron skulle egentlig holde en lenge ventet tale om myndighetenes svar på protestene fra de gule vestene, men talen ble utsatt på ubestemt tid.

utenriks@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.