Onsdag 17. april 2019
Meteorologisk institutt sluttet å bruke uttrykket «pent vær» under tørkesommeren i fjor:
Vi må snakke om været
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?

SPRÅK

«Pent vær i dag, da.»

Det er småpratens livredder, selve erketemaet av temaer. Vi bryr oss virkelig om været i lune­fulle Norge. Og før feriene blir nordmenns værsjuke enda tydeligere, med solide hopp i besøksstatistikken til vær­sider. «Varslar draumepåske – kan vel ikkje bli betre», står det på Yr.no om årets påske.

Men hva med når den ene soldagen avløser den andre, og det bare blir varmere og varmere? Det «pene været» får plutselig en bismak av tørke og døde avlinger. Er det kanskje på tide finne en ny måte å snakke om været på?

Den indre konflikten

«Værmeldingen melder ikke om de bakenforliggende årsakene, men om konsekvensene av den globale oppvarmingen. Forbindelsen mellom været, som vi ikke har noen innflytelse over, og klimaendringene, som vi står bak, er abstrakt», skriver forfatter Espen Stueland i et av essayene i klimaboka «700-årsflommen».

Han tror det finnes en indre konflikt i oss. På den ene sida vil mange kjenne på en stor glede ved å stå på ski i marka og på fjellet i påska. Samtidig er vi mer og mer bevisste på at klimaendringene fører til at snøen kommer seinere og smelter tidligere.

Sesongen i Nordmarka utenfor Oslo er blitt to måneder kortere, og lista over skirenn som må avlyses, er blitt lang. Det mangler snø landet rundt.

– Vi får liksom ikke de to perspektivene til å henge sammen. Vi har en gammel og ny natur om hverandre nå. Vi utbryter: Vårens første snøklokker! Men så kommer det et stikk: Var ikke det litt vel tidlig? Var dét hele vinteren?

De fleste setter stor pris på sola som streifer ansiktet etter en lang vinter. Men man må tillate seg å ha to tanker i hodet samtidig, mener Stueland.

– Selv om vi kan bli ør av glede og beruset over været her og nå, har vi også klimaendringene og global oppvarming i bakhodet, med følgene det har for alt levende.

Forbud mot «pent vær»

Når meteorologen på skjermen peker på sola på norgeskartet og forteller oss at det blir pent vær framover, er det i utgangspunktet ikke en fortolkning, men et meteorologisk begrep. Det definerer vær hvor rundt én åttendedel av himmelen har skydekke, altså at det er tilnærmet skyfritt og lite vind.

Går man tilbake til 1947, ble det likevel nedlagt et midlertidig forbud mot å skrive «pent vær» i værvarslene, selv ved strålende sol, fordi det hadde vært så langvarig tørke.

Meteorolog og forsker Anders Sivle har skrevet en doktorgrad om kommunikasjon av værvarsler. Han kan fortelle at de ved Meteorologisk institutt nå vurderer å endre på dette begrepet. Målet er et klarspråk som ikke skal provosere, etter at de fikk en del tilbakemeldinger i fjor sommer.

– Utover sommeren ble konsekvensene så store at vi slutta å bruke «pent vær» og gikk over til å si tørt, sol eller klarvær, forteller han.

– Bøndene vil ikke tenke det er et pent vær som tørka avlingene. Brannvesenet synes ikke det er pent med skogbrannfare.

«Endelig tilbake til normale sommertemperaturer på #Østlandet, etter lang tid med mye sydenvarme,» sto det på twitterkontoen til Yr 3. august i fjor.

En uke tidligere, 27. juli, kunne man lese: «… og med det var temperaturtoppen for i dag nådd! For en ettermiddag det har vært i #Sør-Norge. […] En haug av gamle stasjonsrekorder røk også i løpet av de siste timene.»

–?Nordmenn liker erfaringsvis sol og varme. I den siste tweeten er det snakk om at det var satt en del rekorder. Det hadde vært litt av en ettermiddag i rekordsammenheng. Det er ikke spesielt følelsesladet, sier statsmeteorolog John Smits.

For NRKs kjente værmelder er «pent vær» først og fremst en meteorologisk definisjon.

– Men det kan jo krasje med oppfatningen til bønder som opplever tørke. For dem føles det ikke pent akkurat da. Men når kornåkeren er gjørmevåt i august, og man ikke kommer utpå med skurtresker, tror jeg de fleste mener at oppholdsvær og sol er temmelig bra.

Smits mener at det å diskutere bruken av uttrykket «pent vær» blir en avsporing fra det store perspektivet som burde vært i fokus.

– Nemlig det stadig økende utslippet av klimagasser og virkningene av global opp­varming. Om vi kaller en type vær pent vær, greit vær, rolig vær, lett vær – det blir en bagatell.

Klimamelding på tv?

I USA har det vært snakk om at meteorologer i større grad skal ta på seg rollen som klimaformidlere. Prosjektet «Climate Matters» har fra 2010 hjulpet lokale tv-stasjoner med å bruke meteorologer til å formidle klimaforandringer i værmeldingene.

Etter ett år viste det seg at seerne opplevde at de satt igjen med mer kunnskap om klimaendringer. Smits håper Norge snart skal få noe tilsvarende.

– Climate Matters har vi satt oss inn i, og synes det er såpass interessant at vi har søkt Forskningsrådet om midler til å kunne gjøre noe liknende i Norge, forteller han.

Han tenker at NRK kanskje bør ha en egen klimamelding i tillegg til den vanlige værmeldingen, der tv-meteorologen kan formidle klimastoff.

– Kanskje ikke i hver værmelding, men av og til – hvis det er noen nye funn eller rapporter. Da har det nyhetsinteresse, sier statsmeteorologen.

– Men det er mange som har et ansvar for å opplyse om klimaet, ikke minst mediene. Som tv-meteorolog må man også se på hvilken tid man har til rådighet, som gjerne ikke er mer enn to og et halvt minutt på Dagsrevyen.

«Velsignet regn»

Anja Bakken Riise var en av dem som nøt godt av ferien i Norge i fjor sommer, og la ut bilder av solskinn og iskremspising på sosiale medier. Men det kom til et punkt hvor lederen i Framtiden i våre hender kjente på en frykt for hva været brakte bud om.

– Det er høyst problematisk om ekstremvær, som det vi så i fjor sommer, blir framstilt som en utelukkende positiv ting. Vi var mange som opplevde at det tok lang tid før medier og meteorologer kopla været til klimaendringer.

– Men det er forskjell på vær og klima?

– Vi trenger ikke si at én enkelt værhendelse er klimarelatert. Det jeg ønsker, er at klimaforskere, meteorologer og vi i miljøbevegelsen setter ekstremværet i kontekst og forklarer at dette vil vi oppleve oftere på grunn av klimaendringer.

Alle har et forhold til været. Det blir enklere å forklare og sette folk emosjonelt inn i hva klimaendringene betyr, hvis vi også inkluderer været som vi kjenner på kroppen, mener Bakken Riise.

– Språk og ordbruk er jo viktig. Jeg synes absolutt at det er på sin plass å ta en vurdering av språket vi bruker til å betegne været.

– Vi har tenkt litt på alternative begreper. Istedenfor «pent vær» kan man jo si «velsignet regn»?

– Det kan man jo tulle litt med her i Norge, men i mange land er det en reell velsignelse. Samtidig må vi passe på at språkbruken knytta til været ikke har som formål å skremme. Det bør være relativt nøytralt.

Gladsak med bismak

Mediene, og særlig tabloidavisene, pryder gjerne forsidene sine med store overskrifter om varmerekorder og sol­dager.

Men i fjor sommer skjedde det noe, forteller Geir Ramnefjell, politisk redaktør i Dagbladet.

Overskriftene hos Dagbladet gikk fra å rapportere om byer som ville «vinne værkrigen» i slutten av mai, via meldinger om «sol og enda mer sol: Ser ingen ende på sydenvarmen i sør» i begynnelsen av juli, til å ende opp med å melde at «årets tørkesommer kan bli verre enn i 1947» i slutten av juli.

– Det kortsiktige været må også sees i lys av klimaendringer, og nyhetsmeldingene våre må reflektere at de allerede gjør seg gjeldende i Norge, sier Ramnefjell.

Han vet at forskerne også sier at tørkesomre lik den vi så i fjor, vil være mer sannsynlig med stigende temperaturer. Da bør man formidle været med en annen ramme.

– Skal man da skryte av godt vær, sånn som dere gjorde en del i fjor sommer?

– Det synes jeg. Folk skal få ha det fint på en varm sommerdag. Men når vi har en stekende varm sommer som varer mye lenger enn det vi er vant med, ville det være veldig pussig ikke å la klimaperspektivet reflekteres i dekningen. I så fall forteller vi ikke leserne sannheten.

Språket i endring

I The Guardian foreslår George Monbiot at vi endrer ordbruken vår, for eksempel ved å si «climate breakdown» istedenfor «climate change», eller «defending the planet» istedenfor «saving the planet».

Denne måten å endre språket på i møte med klimaendringer tror Espen Stue­land vil komme helt naturlig i tida framover.

– Vi har nye begreper, som «antropocen», for å beskrive menneskets påvirkning på jordas overflate. Bevisstheten blir større fordi hele kulturen vår tar dette innover seg.

«Antropocen» er et forslag om å kalle jordas nåværende geologiske epoke opp etter menneskelig aktivitet.

Vi snakker ikke lenger bare om strålende sol, men om somre hvor store deler av jordbæravlingene råtner, hvor kornavlingene ikke kan brukes til menneskeføde, og hvor skogbranner herjer. Værtypene endrer seg. Og språket endrer virkeligheten. Derfor kan det å endre det lille begrepet «pent vær» være et tegn på en større endring i vår forståelse av klimaendringene.

– Når meteorologer føler at de må bruke et annet språk, er det et sterkt signal om at vi begynner å ta innover oss det som skjer, sier Stueland.

– Vil et dystert språk om klimaendringene vi står overfor føre til handling eller apati?

– Det er helt umulig å koke det ned til bare én strategi, som å skulle snakke mer positivt. Dette er mer sammensatt. «Happy go lucky»-mentaliteten mangler krafta til å forandre problemene vi står overfor. Men jeg forstår at folk kan distansere seg fra temaet om det blir for dystert. Samtidig har unge mennesker, som Greta Thunberg, rett til å arrestere politikere som ber henne ta det med ro og ha tillit til dem. For den tilliten har de brutt, sier han med referanse til den 16 år gamle aktivisten som sto bak den storstilte skolestreiken for klima.

– Ikke bland begrepene

Om tida er inne for å knytte vær og klima mer sammen, synes klimaspråkviter Kjersti Fløttum er vanskelig å svare på. Hun husker da debatten ble reist av klimaforsker Mike Hulme, som tok til orde for at folk i langt større grad burde kople klima til været.

– Mens klimaet oppleves som noe abstrakt, er været taktilt. Det gjør at folk kan forholde seg til det, sier hun.

Fløttum mener at man ikke må blande de to begrepene.

– Vi må være bevisste på at en enkelthendelse ikke trenger å være knyttet til klimaendringer. Samtidig peker klima­forskerne på en sammenheng mellom klimaendringene og sannsynligheten for mer ekstremvær framover.

Fløttum mener at retorikken rundt klimaendringene ikke bør bli for negativ. Da ender folk opp med å føle seg hjelpeløse. Det er på tide at noen også peker på løsninger.

– Folk flest er ikke apatiske når det kommer til dette temaet. Ikke minst er det grunn til å ta på alvor engasjementet i det ungdomsinitiativet Greta Thunberg har startet, sier Fløttum.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».
Mandag 25. november 2019
SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård mener sakprosa-sjangeren blir dårlig behandlet i norsk litteraturpolitikk. Nå etterlyser han engasjement fra kulturminister Trine Skei Grande (V).