Tirsdag 16. april 2019
MÅ BYGGE MYE GRØNT: Kværners verft i Verdal må ha veldig mange «grønne» oppdrag for å sysselsette like mange som de gjør på å levere til oljeindustrien, sier Sturla Magnus, som her viser Ap-leder Jonas Gahr Støre rundt.
Kværner må bygge mellom 10 og 100 vindmøller for å kompensere for én oljerigg:
Frykter grønt skifte
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.

industri

Debatten raser om når Norge skal skru igjen oljekrana. Flere av ungdomspartiene, blant annet AUF, har sagt at næringen skal avvikles innen 2035, og at kompetansen kan brukes i nye og grønne næringer. På Kværners verft i Verdal er bekymringen stor for hvordan det grønne skiftet skal la seg gjennomføre i praksis.

Konserndirektøren ved verftet tror ikke det blir lett:

– Det er enkel matematikk, sier Sturla Magnus og viser til hvor mye penger verftet kan tjene på å bygge installasjoner for offshore vind sammenlignet med å produsere for oljebransjen.

For det største understellet de har laget, levert til Johan Sverdrup-feltet i fjor, fikk de 1,5 milliarder kroner. Til sammenligning kan et understell til havvind, avhengig av hvor stort dypt det skal stå og hvor stor turbinen er, dra inn mellom 10 og 150 millioner kroner.

Fakta

Det grønne skiftet:

• Flere snakker om en styrt avvikling av norsk oljeindustri i løpet av de 15–20 neste årene og argumenterer med at kompetansen i næringen kan brukes i grønne næringer.

• Kværner Verdal-verftet er en av verdens største produsenter av understell og store stålkonstruksjoner for oljeindustrien.

• Konserndirektør Sturla Magnus forteller i dette intervjuet om økonomien i overgangen.

• Flere i bransjen er opprørt etter at Ap vedtok ikke å konsekvensutrede oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Usikkert marked

Produserer de et mottaksanlegg for olje og gass på land, kan kostnadsramma ligge på 20 milliarder kroner, mens ramma for et oppdrag for å utvikle et aluminiumsanlegg kan være 200 millioner.

– Det betyr at vi må gjøre veldig mye av dette for å få den samme inntjeningen og sysselsette like mange som før, sier Magnus.

I tillegg er markedet usikkert, ifølge konserndirektøren. Vindunderstellene er billigere og foreløpig ofte avhengig av subsidier og strømpriser med små marginer. Teknikken er også mindre avansert enn i de store oljeprosjektene med andre standarder på sikkerhet og kvalitet.

– Det gjør at operatørene ofte velger lavkostland og å gjøre serieproduksjon der i stedet for å produsere i Norge. Det er viktig for oss å ha en forutsigbarhet for aktivitetsnivået framover etter at vi de siste årene har investert 1,5 milliarder i våre anlegg, sier Magnus.

– Alt snakket om «det grønne skiftet», hva tenker du om det?

– Mulighetene innenfor det grønne skiftet, for eksempel med offshore vind, er selvfølgelig et marked vi skal være med i og lykkes i. Men det markedet etterspør ikke i samme grad den kompetansen vi besitter, og gir ikke grunnlag for den samme sysselsettingen som den tradisjonelle olje- og gassproduksjonen, sier Magnus.

Få oppdrag etter 2023

Kværner-sjefen tror omstillingen, når den kommer, blir tøff for norsk økonomi. I 2016 var 183.000 sysselsatt i petroleumsnæringen. Tallet inkluderer de 50.000 som jobber direkte med å produsere olje og gass og i leverandørindustrien.

I tillegg kommer de som leverer varer, IKT, mat og overnatting til bransjen, og dessuten de som leier ut arbeidskraft og maskiner, eller som gir bistand innen juss og regnskap. Magnus mener det vil ta tid å skru om:

– Hver ansatt har en verdiskaping på rundt 2,5 millioner kroner i året. I annen industri drar hver ansatt kanskje inn 800.000 kroner. Det er en tankevekker for velferden i Norge. Hvis vi skal slutte med olja, er det ikke bare å erstatte det med noe annet over natta, sier Magnus.

Selv sysselsetter han i dag 800 arbeidere på verftet i Verdal. Under oljebremsen etter 2014 var mange permittert eller på reiseoppdrag. Det kan fort bli virkeligheten igjen. Oljeprisfallet førte til pause i investeringer og leting og få nye prosjekter å konkurrere om nå.

– Etter 2023 er det få oppdrag å se, og kanskje til og med null av de store prosjektene, sier Magnus.

Han tror vi vil se flere mindre haleutbygginger, hvor de store operatørene forlater et felt, og mindre operatører tar over, men at det da er snakk om «mye mindre prosjekter».

Sier omstilling er tøft

Direktør i Norsk Industri Knut E. Sunde sier på generelt grunnlag at det som regel er lavere inntjening og større risiko i alternative markeder. Derfor vil omstillingen ta tid, sier han.

– Store deler av leverandørindustrien søker nå etter alternative markeder, og offshore wind, oppdrett og til prosessindustriens investeringer i fastlandsøkonomien er der de fleste ser, sier ­Sunde.

Han tror lønnsomheten i leveranser til havvind vil bedre seg framover.

– Det ligger i kortene at inntjeningen vil bedre seg og kostnadene faller når volumet tiltar.

fridag@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.
Lørdag 1. juni 2019
BOM STOPP: Motstandarane av bompengar kan snu opp ned på maktbalansen i fleire store byar etter kommunevalet, syner måling.
Mandag 27. mai 2019
TREKK: – Dersom noen blir avhengige av bostøtte fordi de av religiøse årsaker ikke har tatt lån, så må vi kunne trekke den tilbake, sier Jon Helgheim (Frp).
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.