Tirsdag 16. april 2019
SLIK RAMMES AMEDIA-AVISENE: Oversikten fra Amedia, som eier 73 avistitler fra Honningsvåg i nord til Tvedestrand i sør, viser at det først og fremst er mediehusene i nord og nordvest som rammes av endringene i postloven. I alt 33 av Amedias aviser utkommer oftere fra fire til seks dager i uka. Disse må enten redusere antall utgivelser som følge av Postens omlegging, eller håpe at noen av abonnentene vil akseptere å motta både dagens og gårsdagens avis levert samtidig i postkassa. Kartet viser hvor stor andel av abonnentene til hver avis som får avisa via Posten. En større sirkel tilsvarer en høyere andel av abonnentene.
• Postloven får konsekvenser for Amedias lokalaviser • Flest abonnenter i nord og nordvest blir berørt
I postlovens skyggeland
Undersak

– Dette vil rasere papirproduktet vårt

Også mindre riksdekkende nisjeaviser blir rammet av den nye postloven. Deriblant den bergensbaserte kristne avisa Dagen.

– Vi har ingen abonnenter å miste. Spesielt ikke på toppen av kutt i pressestøtte, sier redaktør Vebjørn Selbekk.

Selbekk ser svært alvorlig på konsekvensene av en ny postlov. For Dagen kan kutt i ombæringsdager føre til at hver femte abonnent forsvinner.

– Det et klart at dette vil rasere papirproduktet vårt. Nå så dette kommer i tillegg til den usikkerheten mediestøttemeldingen skapte for aviser som vår, blir den totale byrden tung å bære, sier Selbekk.

– Vi ser også behovet for omstilling, og vi er i full gang. Men det eneste vi ber om, er arbeidsro. 

Selbekk er spesielt skuffet over at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har vunnet denne saken i regjering.

– Det er disse mellompartiene som har kjempet hardest for sikrere rammevilkår for avisene. Når KrFs Geir Jørgen Bekkevold sier til dere at de har tapt denne saken, tror jeg dessverre han har rett. Det må vi forholde oss til, men jeg håper de fortsetter å kjempe. 

Et overslag på hvor mye avis­distribusjon til denne typen abonnenter vil koste, viser at det kan koste rundt 2500 kroner per abonnent i året. Selbekk synes ikke dette er dyrt.

– Det er mye som er dyrt i dette landet. Vi har en vanskelig geografi og vi har valgt en politikk, som bygger veier og kommunikasjon til alle. At alle skal ha de samme mulighetene til informasjon og kommunikasjon er en verdi i seg selv, dette bør også gjelde papiravisa.

Geir Arne Glad
Stig Finslo
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.

Medier

– Endringene i postloven er såpass dramatiske at det vil få alvorlige konsekvenser for oss, sier en rystet Geir Arne Glad, redaktør i Helgelendingen, på telefon fra Mosjøen.

48 prosent av Helgelendingens abonnenter får i dag avisa gjennom postlevering.

I forrige uke ble det kjent regjeringens ønsker å halvere antall leveringsdager for post. Avisleveringen blir med dette kortet ned til tirsdag, torsdag og lørdag. Det er dermed avisleserne som bor lengst unna byer og tettsteder, hvor post er eneste leveringsmulighet, som nå blir rammet.

Mens kulturministeren har fått skryt for sin satsing på mindre lokalaviser i mediestøttemeldingen, vil samferdselsdepartementets nye postlov ramme de litt større lokalavisene og regionavisene sterkt.

Fakta

Postloven:

• Regjeringen la denne uka fram forslag til endring i postloven.

• Avisombæring av lokale og nasjonale dagsaviser blir rammet.

• Av dagsavisene i Amedia-gruppa er det Mosjøen-avisa Helgelendingen som blir hardest rammet. 48 prosent av abonnentene får i dag avisa med post.

• Også Lofotposten, Firda og Finnmark Dagblad blir hardt rammet.

Finnmark og Førde

Helgelendingen er bare en av flere lokalaviser i Amedia-gruppa som vil slite. For Amedia-avisa Lofotposten vil 39 prosent av dagens abonnenter bli rammet, mens for avisa Firda i Sunnfjord er andelen 38 prosent. Hammerfest-avisa Finnmark Dagblad har 36 prosent postabonnement.

– Det er en betydelig fare for at våre aviser vil miste abonnenter som følge av at leveringskvaliteten vil gå betydelig ned, sier Stig Finslo, pressetalsmann i Amedia.

Han påpeker at de avisene som nå blir rammet, er de litt større avisene i distriktene. Aviser som står for 70–80 prosent av leserne av landets lokalaviser.

Det er også lesere som bor i landets mest grisgrendte strøk som blir mest berørt. Halvparten av de 36.360 abonnentene Amedias lokalaviser risikerer å miste, bor i Nord-Norge eller på Nordvestlandet.

– Det er uforståelig at regjeringen velger en modell som er helt annerledes enn det bransjen selv har pekt på. Regjeringen velger bevisst en modell som vil ramme 75.000 abonnenter, sier Finslo.

– Reint tull

Til tross for digital satsing er det fremdeles papiravisas annonser og abonnementer som drar inn mest penger for en avis som Helgelendingen. En endring i postloven vil derfor, ifølge redaktør Geir Arne Glad, bety et økonomisk tap på mellom tre og fem millioner kroner.

– Det forundrer meg at regjeringen er så korttenkt. Når samferdselsministeren sier at de gir til mediene med begge hender, er det med respekt å melde reint tull.

Også kulturministeren har ansvar, mener Glad.

– Trine Skei Grande må også gjerne gråte sine krokodilletårer for lokalavisene, men når det ikke gjengjeldes i praktisk politikk, betyr det ingenting. Dette er ikke konsistent politikk fra regjeringen.

Viser til kompensasjon

Kulturminister Trine Skei Grande er på reise og kunne ikke svare på Klassekampens henvendelse. I en e-post skriver Kjartan Sverdrup, kommunikasjonsrådgiver i departementet, at det viktigste for dem har vært «å sikre avisene tid og ressurser til å omstille seg en endring som uansett vil tvinge seg fram».

Han vektlegger at regjeringen har foreslått kompenserende tiltak til en verdi av 800 millioner over tre år. Departementet svarer ikke direkte på kritikken fra Helgelendingens redaktør, men viser til kjøp av avisomdeling tre dager i uka, og økningen av mediestøtta i en overgangsperiode.

«Regjeringen mener at dette bør gi avisene rom for omstilling til den nye situasjonen», skriver departementet.

Milliontap i Mosjøen

– Hva kan de konkrete konsekvensen bli for Helgelendingen, redaktør Glad?

– Det er for tidlig å si, men et tap på flere millioner må selvfølgelig hentes inn på en eller annen måte. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette blir alvorlig.

Glad mener postloven også er et slag mot distriktspolitikken.

– Det norske samfunnet er bygget opp rundt noen distriktspolitiske prinsipper. Leveranse av strøm og telefoni til hele landet er blant de viktigste oppgavene. Post er en del av dette. Hvis man ikke er i stand til å ta vare på noe så grunnleggende, går man mot et klassedelt samfunn, hvor det ikke vil være mulig å bo i distriktene uten å være en eremitt.

kultur@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.