Mandag 15. april 2019
AVSLØRING: Publiseringen av den hemmelige manualen for hvordan amerikanske soldater skulle behandle fanger i Guantánamo-fengselet, var en av Wikileaks første avsløringer. Seinere skulle det komme mange flere, som satte USA i et dårlig lys. FOTO: SHANE T. MCCOY, AP/NTB SCANPIX
Julian Assanges varslernettsted Wikileaks har blitt både hyllet og utskjelt for sine avsløringer:
Lekkasjene som rystet alle
IKONISK: Videoen som viser massakren av uskyldige og ubevæpnede mennesker fra et amerikansk Apache-helikopter i Irak, gjorde Wikileaks verdenskjent i 2010. FOTO: AFP/WIKILEAKS.ORG/NTB SCANPIX
E-POSTER: Wikileaks publiserte i 2016 interne e-poster som viste at ledelsen i Demokratene favoriserte Hillary Clinton over Bernie Sanders. Det fikk mange velgere til å protestere, her fra Philadelphia. FOTO: PATRICK T. FALLON, AFP/NTB SCANPIX
Julian Assange
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.

WIKILEAKS

Siden torsdag har nyheten om arrestasjonen av Julian Assange preget nyhetsbildet. Etter sju år innenfor veggene til Ecuadors ambassade i London ble Wikileaks-grunnleggeren slept ut av britisk politi og lempet inn i en politibil.

Assange er siktet i USA for å ha «konspirert» med varsleren Chelsea Manning og hjulpet den amerikanske ekssoldaten med å skjule sine digitale spor da hun hentet ut over 700.000 hemmelige dokumenter fra forsvarsdepartementets datamaskiner og lekket dem til Wikileaks.

Disse dokumentene ble seinere utgangspunktet for flere omfattende avsløringer publisert i medier over hele verden.

Fakta

Julian Assange:

• Grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks som har publisert hemmeligstemplet materiale.

• Ble i 2010 ettersøkt av svenske myndigheter mistenkt for voldtekt av to kvinner. Svensk politi henla sakene i 2017, men den ene anklagen kan gjenopptas innen 2020.

• Søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London i 2012. Kritikere mener det var for å unnslippe voldtektsetterforskningen, mens Assange hevdet det var i frykt for å bli utlevert til USA.

• Torsdag ble han pågrepet av britisk politi. USA ber britene om å få ham utlevert.

• I Storbritannia kan han få opp til ett års fengsel for å ikke ha møtt i retten og brutt kausjonsbetingelser. I USA risikerer han fem års fengsel for å ha «konspirert» med varsleren Chelsea Manning, som tidligere er dømt til 35 års fengsel for å ha overlevert gradert informasjon.

• Manning har seinere blitt benådet, men ble nylig fengslet for å ha nektet å vitne for en storjury som etterforsker Assange.

Videoen som endret alt

Da Wikileaks dukket opp på internett i januar 2007, trådte australske Julian Assange fram som varslernettstedets talsperson. Samme år publiserte Wikileaks det amerikanske forsvarets hemmelige manual for «standard operasjonsprosedyrer» av fangehåndteringen i USAs fengsel på Guantánamo Bay. Men det var først tre år seinere at nettstedet, som selv kaller seg «folkets etterretningstjeneste», fikk et globalt gjennombrudd.

I april 2010 slapp nettstedet en video fra Irak, tatt i 2007, som viser hvordan amerikanske soldater fra et Apache-helikopter skyter mot sivile. Mellom 12 og 18 mennesker ble drept, to av dem var journalister i nyhetsbyrået Reuters. Amerikanske myndigheter prøvde å skjule massakren, og militæret hevdet opprinnelig at de drepte og skadde var bevæpnede opprørere.

– Dette var den av Wikileaks’ mange enkeltavsløringer som fikk klart størst symbolsk tyngde. Den ble selve symbolet på Irak-krigens grusomme realiteter, sier Eirik Vold.

Forfatteren har tidligere intervjuet Assange for Dagens Næringsliv og har skrevet to bøker om USAs påvirkning og innblanding i Latin-Amerika basert på informasjon lekket av Wikileaks. I dag jobber Vold som politisk rådgiver for Rødt, men uttaler seg som Wikileaks-kjenner og forfatter. Han jobber for tida med en bok om Wikileaks og varsleren Edward Snowden.

– Fram til dette videoklippet ble sluppet, var den dominerende audiovisuelle framstillingen av krigen jublende irakere som feirer at statuen av Saddam Hussein rives, sier Vold, som mener helikopter-videoen Wikileaks lekket, snudde folks oppfatning av USAs krigføring i Irak.

Avkledde USAs to kriger

Men Vold påpeker at den etter hvert verdenskjente videoen bare representerer en brøkdel av Wikileaks’ avsløringer om USAs krigføring. Få måneder etter at klippet rystet verden, publiserte nettstedet «The Afghan War Diary» som besto av mer enn 75.000 dokumenter.

Lekkasjen avslørte blant annet, ifølge avisa The Guardian som sammen med The New York Times og Der Spiegel fikk eksklusiv tilgang fra Wikileaks før dokumentene ble gjort tilgjengelige for offentligheten, hvordan hundrevis av sivile ble drept uten at det ble rapportert.

Sjefredaktørene i de tre storavisene var «enstemmige i deres tro på at det er en berettiget offentlig interesse i dette materialet, fordi det gir en grundigere forståelse av en krig som fortsetter i dag etter nesten ni år», skrev Der Spiegel i juli 2010.

Snaut tre måneder seinere slapp Wikileaks en ny bombe bestående av nær 400.000 militærdokumenter kalt «The Iraq War Logs». Dokumentene er den dag i dag den største lekkasjen i amerikansk militærhistorie og avslørte blant annet hvordan USA klassifiserte de sivile som ble henrettet fra lufta fra det kjente helikopteret, som «fiender drept i kamp», at irakiske sikkerhetsstyrker utførte tortur på fanger og at amerikanske myndigheter unnlot å etterforske hundrevis av innrapporterte tilfeller av drap, voldtekt og tortur.

– Disse to store «slippene» fra krigene i Afghanistan og Irak avslørte menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser, men også løgner om krigen. For eksempel lyktes USAs myndigheter en periode å framstille krigene i Irak og Afghanistan som en slags frigjøring og at man gjorde store framskritt i å stabilisere landene. Dokumentene avslørte at USAs myndigheter visste at det motsatte var tilfelle, sier Vold.

Han trekker også fram publiseringen av USAs diplomatmeldinger mellom 1966 og 2010, kjent som «Cablegate», som viktig. De over 250.000 dokumentene, som ofte bare kalles «ambassadenotatene», viste «massiv, dels destruktiv, amerikansk inngripen i land over hele jordkloden», ifølge Vold:

– I tillegg til alle enkeltavsløringene er dette den desidert viktigste dokumentkilden til sann informasjon om hvordan USAs globale maktapparat faktisk fungerer. Det kaster nytt lys over nesten alle viktige internasjonale problemstillinger i verden.

Omstridte e-poster

Like etter at ambassadenotatene ble publisert, ble Assange arrestert i London, anklaget for voldtekt av to svenske kvinner. Han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade, hvor han har oppholdt seg fram til arrestasjonen forrige uke. I løpet av disse årene har misnøyen med Assange vokst. Voldtektsanklagene ble henlagt av svensk politi i 2017, men den ene kan nå ende med å bli gjenopptatt.

I tillegg til at Assange som person har blitt mer upopulær, har Wikileaks også blitt stadig mer kritisert. Noe av kritikken går ut på metoden nettstedet bruker når det publiserer usensurert materiale, og nettstedet ble anklaget for å sette uskyldige liv i fare. Men ifølge Vold finnes det ingen eksempler på at uskyldige har blitt rammet av mangel på kildevern og beskyttelse.

Likevel er det kontroversen rundt en av Wikileaks seinere publiseringer, nemlig lekkasjene av interne e-poster i det demokratiske partiet og Hillary Clintons valgkampstab, som har skapt størst storm i USA. Noen av e-postene avslørte at partiets ledelse ikke forholdt seg nøytralt, men favoriserte Clinton foran konkurrent og partikollega Bernie Sanders og prøvde å sabotere valgkampen hans.

– Jeg er ikke sjokkert, men jeg er skuffet, sa Sanders til ABC News da dette ble kjent sommeren 2016.

Clintons tilhengere mener imidlertid Wikileaks drev en svertekampanje mot henne, som førte til at hun tapte valget mot Donald Trump.

Lørdag intervjuet Klassekampen jussveteran Eva Joly, som mener USAs siktelse mot Assange er en trussel mot pressefriheten. Hun forsvarer den omstridte publiseringen av e-postene.

– Dette var veldig viktig informasjon. Vi fikk se hvordan partiet hadde favorisert henne, sier Joly og trekker fram at også opplysninger om Clintons bånd til den økonomiske eliten på Wall Street, kom fram takket være Wikileaks.

At investeringsbanken Goldman Sachs ga Clinton 600.000 dollar i foredragshonorar, var av vesentlig offentlig interesse, mener Joly.

– Journalistikk handler om å gå makta etter i sømmene og granske maktas interesser. Det har Wikileaks gjort, sier Joly.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.