Månedens poet

Kammerveteranen

Månedens poet

KJETIL GRANLI

Hver måned kårer diktkammeret.no månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet.

– Gratulerer med å være Diktkammerets månedens poet. Du omtales som en veteran på Diktkammeret. Hvordan startet du å skrive der?

– Jeg tror jeg begynte der i 2001, da det startet opp, så har jeg vært med så å si hele tida fram til nå. Skrivinga har jeg holdt på med i omtrent tjue år, men Diktkammeret var det første stedet jeg viste det jeg skrev for andre. Det gikk mest i kladdebøker før det.

– Hvordan opplevde du det at andre leste det du skrev for første gang?

– Det var kjempestas at andre leste diktene, og ikke minst det å lese andres dikt. Alle kan kommentere de diktene og poetene de selv vil. Det blir til at man følger hverandre, og kjenner til hverandre.

– Hvordan har du utviklet deg siden du først begynte på Diktkammeret?

– Jeg har blitt flinkere, sånn jeg ser det. De første diktene jeg skrev, har jeg kasta nå, hehe. Jeg ser en forskjell selv, diktene er tydeligere nå, de er klarere. Det å få andres blikk på dem har hjulpet mye. Ikke minst kommentarene til Helge Torvund, han har jeg sett veldig opp til.

– Du skriver diktserier. Hva innebærer det?

– Jeg forsøker å få til en sammenheng, først fordi jeg tenkte at det var det forlagene ville ha. Nå er det blitt lettere å skrive sånn. Når jeg skriver et dikt, så dukker det opp nye. For et par år siden trykka jeg opp noen dikt selv, hvor jeg henta temaet fra filmen «Dagen er din», sammen med ting fra mitt eget liv. Også tok jeg utgangspunkt i årstidene. Det er en oppdeling der, men diktene følger de samme menneskene gjennom hele.

Juryens kommentar

Nokre dikt kjem liksom til oss frå ein annan plass. Som ei kraft som bryt gjennom i språket og tek til å skubbe seg rom mellom meir vanlege seiemåtar og uttrykk.

Heilt omsynslaus med tanke på grammatikk og perspektiv og pronomen kan slike dikt presse fram ei røyst som famnar om så mykje – og som på tvers av kva som er lurt eller det som gir kred hjå dei fleste, bankar diktet ned nokre merkelege linjer med ein uvanleg autoritet og styrke.

Ein må bare gi seg over, slik ein også har ei kjensle av at diktaren har gitt seg over til noko som bare ville seiast. Dette er dikt ein lever ei stund ved sida av, meir enn at ein les dei. Dei kjem og seier det dei har å seie, og så er dei ferdige. Og siste linja kan, som i dette tilfelle, på alle moglege vis verta hengjande i lufta: «min tro er tynn som et blad» – Kva slags påstand er det? Når det står tidlegare i diktet, at «jeg ... er skyer til regn», får dette bladet, denne tynne måten å tru på, ei meining som ein del i ein stor heilskap, i ein syklus av vatn, og me ser for oss ei tru som veks naturleg ut i rommet, i lufta, og er grøn og tørst.

– Er vinnerdiktet en del av en større tematisk serie?

– Ja, det er en idé som foreløpig er litt på nybegynnerstadiet. Serien heter «Huset på toppen av bakken», og diktene dreier seg rundt det som skjer inni huset, og i nærheten av det.

– Hva inspirerer deg til å skrive?

– Andre mennesker inspirerer meg, folk jeg møter. Jeg får energi av andre mennesker. Musikk er også veldig inspirerende. Hvis jeg først er ute og møter folk, og så går hjem og setter på musikk. Da...

– Hva hører du på?

– Det går i de gamle. Bob Dylan, Neil Young, Van Morrison. Til tider The Cure. Dylan er jo en evig inspirator, både når det gjelder stemmen og tekstene i låtene. Det er en trøkk og et driv i musikken hans.

– Hva leser du helst?

– Jeg har perioder der jeg ikke leser i det hele tatt, og andre hvor jeg leser mye. Jeg leser selvfølgelig Helge Torvund. Så har jeg lest en del Stein Mehren i det siste. Tidligere har jeg hatt perioder med Gunvor Hofmo, og jo, Edith Södergran. Hun har gitt meg mye. Hun har en måte å snakke på. Hun har en sterk stemme. Jeg liker også Sylvia Plath.

– Det går i dikt?

–Ja. Jeg leser helst dikt.

Karoline Henanger

Intervjuet er fra da Kjetil Granli ble månedens poet i 2017.

Månedens dikt

Natur

Jeg er ødelagt

jeg er vilje

vinden og strået:

«du er gammel, du kan forandre deg»

jeg er vann til is

skyer til regn

en stein

en bekk

min tro er tynn som et blad

Kjetil Granli

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.