Lørdag 13. april 2019
FEILTOLKET: – Siden det er jeg som har stått for empirien på området, synes jeg det er synd om forestillingen om de hvite flekkene blir brukt som argument i debatten om pressestøtta, sier medie­professor Sigurd Høst. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO
Medieforsker Sigurd Høst mener mediestøttemeldingen gir en misvisende framstilling av forskningen hans:
Mener Grande overdriver
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».

Medier

Da kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserte sin stortingsmelding om pressestøtta for to uker siden, viste hun til en tidligere rapport fra avisforsker Sigurd Høst om såkalte medieskygger i det norske avislandskapet.

«I dag har vi ganske mange steder som lever i halvskygge, og vi har kommuner som bare blir dekket av store regionale aviser», sa Grande fra scenen i Drammen, hvor Landslaget for Lokalaviser (LLA) arrangerte sitt årsmøte.

Også i mediestøttemeldingen blir eksistensen av «medieskygger» eller «hvite flekker» brukt som begrunnelse for regjeringens mål om å vri mer av pressestøtta til lokalaviser.

Ikke uventet ble regjeringens nye medie­politikk møtt med applaus fra de mange lokalavisredaktørene i salen. Men for medieprofessor Sigurd Høst, som også var til stede, var reaksjonen mer blandet.

– Jeg ble overrasket, og så var det jo hyggelig å høre sitt eget navn bli nevnt av kulturministeren. Men jeg syntes ikke den måten hun brukte resultatene på, stemte overens med beskrivelsene jeg har gitt, sier Høst.

Fakta

Mediestøttemeldingen:

• For to uker siden presenterte kulturminister Trine Skei Grande (V) regjeringens mediestøttemelding.

• Regjeringen ønsker å omfordele produksjonsstøtten til nyhetsmedier, slik at lokalaviser får mer og riksspredte meningsbærende aviser får mindre.

• En av begrunnelsene for denne omfordelingen er at regjeringen vil «unngå kvite flekkar geografisk».

– Kommer ikke fra meg

I dagene som gikk etter at meldingen ble lagt fram, har Høst gått og grublet på hva som skjedde i Drammen. Han har også finlest mediestøttemeldingen og det som står der om «hvite flekker» som er relatert til hans egen forskning.

Resultatet er et seks siders notat som han har overlevert Klassekampen. Her forklarer Høst hvorfor han reagerer på at forskningen hans blir brukt til å begrunne en stor omlegging av pressestøtta.

– Jeg synes i og for seg at stortingsmeldingen har gjengitt det jeg har skrevet på en ok måte. Men alt dette som står om «medie­skygger», må de ha hentet fra et annet sted enn fra mine rapporter, sier Høst.

I mediestøttemeldingen er det særlig en rapport Høst utarbeidet for Mediemangfoldsutvalget i 2016 som blir trukket fram. Først viser Kulturdepartementet til Høsts konklusjon om at den redaksjonelle dekningen av norske kommuner «samla sett er rimelig god».

Men i neste omgang forklarer departementet at slike hvite flekker kan være en alvorlig trussel: «Ein eventuell auke av undervekte område kan få store konsekvenser. Den framtidige mediestøtta bør bidra til å unngå geografiske kvite flekkar i medielandskapet», heter det.

Stabilt antall lokalaviser

Sigurd Høst mener departementet og kulturminister Grande overdriver problemet med områder som mangler mediedekning. I rapporten han skrev for Mediemangfoldsutvalget, går det fram at det bare var 22 av 427 kommuner i landet som hadde svak dekning av en lokal- eller regionavis.

Med «halvskygge» har Høst satt grensa ved 30 prosent husstandsdekning, det vil si steder hvor færre enn 30 prosent av kommunens husholdninger abonnerer på en lokalavis.

Høst har nå oppdatert disse tallene, og kommet fram til at antallet kommuner som faller delvis utenfor mediehusenes dekning, er blitt redusert til 18 – i hovedsak som følge av digital vekst de siste årene.

Antallet lokal- og regionaviser har holdt seg bemerkelsesverdig stabilt i en årrekke, påpeker han videre.

Den kommunen som lider mest av manglende dekning av lokalaviser, er ifølge Høst hovedstaden selv.

– De små lokalavisene har hatt en vekst. Totalt har vi 187 utgiversteder i Norge og et tett nett av redaksjoner over hele landet. Om vi ikke har verdens beste avisdekning i Norge, så befinner vi oss i hvert fall øverst i tetsjiktet, sier Høst.

Han understreker at han støtter regjeringens ønske om å gi mer til lokalavisene, fordi dette gir uttelling i form av god og seriøs journalistikk. Men, som han skriver i notatet:

«Hvis halvskygger ikke er et problem, hvorfor bør vi da vri støtta slik at lokalavisene får en større del?»

Åmås reagerte også

Kulturminister Trine Skei Grande (V) hadde i går ikke anledning til å stille til intervju, men svarer via Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling at omfordelingen av pressestøtte til lokalaviser bygger på en politisk vurdering.

«Lokalmediene er viktige for lokaldemokratiet og har behov for innovasjon og omstilling […]. Ved å omfordele til lokalavisene vil det bidra til at flere lokalaviser kan beholde sine redaksjonelle medarbeidere, samtidig som økt støtte til de minste avisene gjør disse mediene bedre i stand til å satse mer på undersøkende journalistikk», skriver departementet.

I uttalelsen heter det også at «omfordeling til lokalaviser er også i tråd med anbefalingen fra Mediemangfoldsutvalget».

Knut Olav Åmås, som var leder for Mediemangfoldsutvalget, skriver til Klassekampen at han i likhet med Høst har reagert på mediestøttemeldingens begrunnelse.

«Jeg reagerte også på at akkurat ‘hvite flekker’ og ‘halvskygger’ ble brukt så aktivt i begrunnelsen for den gledelige og nødvendige løftingen av lokalavisene! NOU-en min gjorde ikke det (altså dro Høst så langt), nettopp fordi funnene jo er som de er.»

Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) mener argumentasjonen i mediestøttemeldingen fortsatt står seg godt.

– Det er helt riktig som Høst påpeker, at det er en god geografisk dekning av lokalaviser i Norge. Men det finnes flere måter man kan definere «hvite flekker» i journalistikken, sier Hetland.

– Mange lokalavisredaksjoner lever på en knivsegg og har svært begrensede ressurser til å gi en kritisk og brei dekning av lokalmiljøet. Jeg velger å tolke meldingen sånn at det er summen av alle disse tiltakene som er viktige.

jonasb@klassekampen.no

torbjornn@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.