Klassekampen.no
Fredag 12. april 2019
Assange

• Da nyheten kom om at britisk politi i går hentet ut Wikileaks-grunnlegger Julian Assange fra Ecuadors ambassade, gikk jeg inn på Youtube for å se filmsnutten som for alvor rettet verdens øyne mot hackernettstedet. Videoen er et opptak fra et amerikansk Apache-helikopter, og filmen viser en gruppe irakiske menn bli henrettet fra lufta på en åpen plass i Bagdad sommeren 2007, fire år etter den amerikanske invasjonen. Soldatenes sambandssamtale avslører at de tror mennene er opprørere med våpen. De skyter fra lufta og dreper alle, for så å sirkle over området for å telle lik etterpå. «Look at all those dead bastards», sier en. «Nice», svarer en annen. Men en mann lever så vidt. En bil forsøker å hjelpe ham, men blir beskutt.

• Mennene var ikke opprørere, og de var ikke bevæpnet. To av dem, journalist Namir Noor-Eldeen og sjåfør og kameraassistent Saeed Chmagh, var ansatt i det internasjonale nyhetsbyrået Reuters. Reuters ba amerikanske myndigheter ettergå hendelsen, men USA konkluderte at alt hadde gått riktig for seg og nektet å utlevere bilder fra helikoptrene. Da Wikileaks tre år seinere slapp filmen, skapte den derfor overskrifter verden rundt. Den viste en massakre som var forsøkt dekket over. Den tidligere soldaten Chelsea Manning ble dømt til 35 års fengsel for å lekke videoen og hundretusener av andre hemmeligstemplede dokumenter. USA har også ønsket å rettsforfølge Wikileaks Julian Assange.

• Assange-saken er fylt av moralske gråsoner. Svenske myndigheter har avhørt ham om voldtekt, og han har røket uklar med pressen han lenge samarbeidet med, som britiske The Guardian, fordi han vil publisere alt åpent, mens avisa er mer restriktive. Likevel advarer den samme avisa denne uka sterkt mot å utlevere Assange til USA. «Når telefonen kommer fra Washington, kreves det et sterkt og prinsipielt nei», skriver de. Vi har ikke særlig tro på at så vil skje. Britisk rett skal nå behandle en utleveringsbegjæring fra USA. Amerikanerne vil straffe Assange for å vise fram deres krigsforbrytelser. De virkelig skyldige går fri.

Retting: I den trykte versjonen av lederen sto det at den tidligere soldaten Chelsea Manning «ble dømt til 136 års fengsel». Det er ikke riktig. Strafferammen var på 136 år, men hun ble dømt til fengsel i 35 år. Red.

Artikkelen er oppdatert: 12. april 2019 kl. 11.06