Fredag 12. april 2019
FORFATTERNE TAPER: Splittelsen i strømmemarkedet er heller ikke ideell for forfatterne, mener medieviter Terje Colbjørnsen. – Det går ut over eksponeringen deres, sier han.
Norske forbrukere må ha abonnement hos tre ulike strømmetjenester for å ha tilgang alle nye lydbøker:
Ingen samling om lydboka
Undersak

To store, en liten

Storytel Norge

Eies av Cappelen Damm (50 prosent) og Storytel AB (50 prosent).

Størrelse: Storytel er foreløpig markedets største aktør. I fjor passerte strømmetjenesten 100.000 abonnenter i Norge.

Utvalg: Blant de 50 titlene som dukker først opp på topplista, kommer 38 fra Cappelen Damm. Ingen kommer fra Gyldendal eller Aschehoug.

Fabel

Eies av Lydbokforlaget, som Gyldendal og Aschehoug eier 50 prosent hver av.

Størrelse: Fabel er Storytels største norske konkurrent. I fjor skal Fabel ha passert 50.000 abonnementer.

Utvalg: Etter det Klassekampen kjenner til, tilbyr ikke Fabel en eneste Cappelen Damm-bok.

Ebok.no Pluss

Eies av Vigmostad & Bjørke.

Størrelse: Rundt 1000 abonnenter.

Utvalg: Skal lenge ha ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene, men hevder de blir møtt av trenering og umulige krav.

Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.

bøker

Skulle det friste å lese «Hvitt hav» av Roy Jacobsen på papir, kan du gå i hvilken som helst bokhandel for å bestille boka. Hvis du derimot vil strømme den som lydbok, er et abonnement på Storytel den eneste muligheten du har.

Om du også vil strømme Zeshan Shakars kritikerroste debutbok «Tante Ulrikkes vei», må du skaffe deg strømme­tjenesten Fabel.

Medieviter Terje Colbjørnsen, som jobber på Oslomet og underviser og forsker i bibliotek og informasjonsfag, mener dette er svært uheldig for forbrukerne.

– Slik norske strømme­tjenester har utviklet seg, må forbrukerne betale for flere abonnement om de ønsker et bredt utvalg av titler, sier Colbjørnsen.

– For forfatterne er det heller ikke ideelt. Det går ut over eksponeringen deres.

Fakta

Strid om levering av lydbøker:

• Høsten 2018 ble Cappelen Damm klaget inn for Konkurransetilsynet av strømmetjenesten Ebok.no Pluss. Sistnevnte mener Cappelen Damm misbruker sin dominerende posisjon ved å kreve urimelig høye priser for å levere lydbøker.

• Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin markedsdominans. Han mener at kontraktforslaget forlaget har gitt Ebok.no, var et for­handlings­utspill.

Skylder på bokavtalen

I bokavtalen, som er en frivillig samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, er skaffe- og leveringsplikta et viktig punkt. Den skal sørge for at forlagene leverer bøker også til bokhandlene de ikke har eierskap i.

Fra desember 2017 har denne plikta også vært gjeldende for strømming av digitale produkter. Dette ble vedtatt i en tilleggsprotokoll i bokavtalen, med et forbehold om at «den enkelte leverandør og forhandler er enige om betingelsene».

– Denne forutsetningen er effektivt til hinder for at skaffe- og leveringsplikta reelt skal gjelde. Når det har gått så lang tid uten endring, kan det tyde på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet, Colbjørnsen.

Colbjørnsen mener det er påfallende at formuleringen ble vedtatt i 2017, men at det etter den tid ikke har skjedd en markant endring i strømme­tjenestenes tilbud.

Han poengterer at forlagene kan tjene på å holde lyd­bøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.

– Møtt av urimelige priser

Ebok.no, som eies av Vigmostad & Bjørke, har lenge ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene til sin strømmetjeneste Ebok.no Pluss.

Ifølge leder Lene Røren har både Cappelen Damm og Lydbokforlaget, som eies av Aschehoug og Gyldendal, vært vanskelige å forhandle med.

Forrige høst klaget Røren Cappelen Damm inn til Konkurranse­tilsynet for misbruk av sin dominerende stilling.

– Vi er blitt møtt av trenering og urimelig høye priser for å levere lydbøker, sier hun.

Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin posisjon. Han mener at kontrakt­forslaget forlaget ga Ebok.no, var et forhandlingsutspill.

Cappelen Damm har nå skrevet et tilsvar til klagen fra Ebok.no. Der hevder forlaget at det «ikke er absolutt nødvendig for Ebok sin drift av Ebok.no Pluss at de har tilgang til Cappelen Damm sin digitale katalog». Det blir vist til at Ebok.no Pluss gjennom sin eier, Vigmostad & Bjørke, kan få tilgang til en egen eksklusiv portefølje.

Røren mener det er en stor selvmotsigelse når Cappelen Damm i samme tilsvar skriver at forlaget «har en forpliktelse overfor sine forfattere til å spre forfatternes bøker til et så stort publikum som mulig på de plattformer forbrukerne ønsker».

– Når de tar til orde for at vi kan ha en eksklusiv portefølje med eierforlagets titler, viser det at de ikke ønsker å forholde seg til skaffe- og leveringsplikta, sier hun.

Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har ikke svart på Klassekampens spørsmål til denne saken.

Mener bokavtalen fungerer

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, mener bokavtalen er godt nok tilpasset til å regulere strømming av lydbøker.

Den fungerer i høyeste grad etter sin hensikt. Så lenge partene er enige om økonomien, kan de ikke la være å skaffe eller levere bøker.

– Men det ser jo ikke ut til at partene blir enige?

– Det kan vi uansett ikke gjøre noe med. Bokavtalen regulerer ikke økonomiske forhold mellom leverandør og forhandler. Det kunne muligens en boklov ha gjort, men det er det ikke et politisk flertall for i Norge, sier Einarsson, som ikke vil kommentere saken mellom Ebok.no og Cappelen Damm. Grunnen er at Forleggerforeningen ikke er en part i konflikten.

Einarsson vil heller ikke si noe om Cappelen Damms tilsvar til Konkurransetilsynet.

thomase@klassekampen.no

Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.