Fredag 12. april 2019
FORFATTERNE TAPER: Splittelsen i strømmemarkedet er heller ikke ideell for forfatterne, mener medieviter Terje Colbjørnsen. – Det går ut over eksponeringen deres, sier han.
Norske forbrukere må ha abonnement hos tre ulike strømmetjenester for å ha tilgang alle nye lydbøker:
Ingen samling om lydboka
Undersak

To store, en liten

Storytel Norge

Eies av Cappelen Damm (50 prosent) og Storytel AB (50 prosent).

Størrelse: Storytel er foreløpig markedets største aktør. I fjor passerte strømmetjenesten 100.000 abonnenter i Norge.

Utvalg: Blant de 50 titlene som dukker først opp på topplista, kommer 38 fra Cappelen Damm. Ingen kommer fra Gyldendal eller Aschehoug.

Fabel

Eies av Lydbokforlaget, som Gyldendal og Aschehoug eier 50 prosent hver av.

Størrelse: Fabel er Storytels største norske konkurrent. I fjor skal Fabel ha passert 50.000 abonnementer.

Utvalg: Etter det Klassekampen kjenner til, tilbyr ikke Fabel en eneste Cappelen Damm-bok.

Ebok.no Pluss

Eies av Vigmostad & Bjørke.

Størrelse: Rundt 1000 abonnenter.

Utvalg: Skal lenge ha ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene, men hevder de blir møtt av trenering og umulige krav.

Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.

bøker

Skulle det friste å lese «Hvitt hav» av Roy Jacobsen på papir, kan du gå i hvilken som helst bokhandel for å bestille boka. Hvis du derimot vil strømme den som lydbok, er et abonnement på Storytel den eneste muligheten du har.

Om du også vil strømme Zeshan Shakars kritikerroste debutbok «Tante Ulrikkes vei», må du skaffe deg strømme­tjenesten Fabel.

Medieviter Terje Colbjørnsen, som jobber på Oslomet og underviser og forsker i bibliotek og informasjonsfag, mener dette er svært uheldig for forbrukerne.

– Slik norske strømme­tjenester har utviklet seg, må forbrukerne betale for flere abonnement om de ønsker et bredt utvalg av titler, sier Colbjørnsen.

– For forfatterne er det heller ikke ideelt. Det går ut over eksponeringen deres.

Fakta

Strid om levering av lydbøker:

• Høsten 2018 ble Cappelen Damm klaget inn for Konkurransetilsynet av strømmetjenesten Ebok.no Pluss. Sistnevnte mener Cappelen Damm misbruker sin dominerende posisjon ved å kreve urimelig høye priser for å levere lydbøker.

• Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin markedsdominans. Han mener at kontraktforslaget forlaget har gitt Ebok.no, var et for­handlings­utspill.

Skylder på bokavtalen

I bokavtalen, som er en frivillig samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, er skaffe- og leveringsplikta et viktig punkt. Den skal sørge for at forlagene leverer bøker også til bokhandlene de ikke har eierskap i.

Fra desember 2017 har denne plikta også vært gjeldende for strømming av digitale produkter. Dette ble vedtatt i en tilleggsprotokoll i bokavtalen, med et forbehold om at «den enkelte leverandør og forhandler er enige om betingelsene».

– Denne forutsetningen er effektivt til hinder for at skaffe- og leveringsplikta reelt skal gjelde. Når det har gått så lang tid uten endring, kan det tyde på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet, Colbjørnsen.

Colbjørnsen mener det er påfallende at formuleringen ble vedtatt i 2017, men at det etter den tid ikke har skjedd en markant endring i strømme­tjenestenes tilbud.

Han poengterer at forlagene kan tjene på å holde lyd­bøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.

– Møtt av urimelige priser

Ebok.no, som eies av Vigmostad & Bjørke, har lenge ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene til sin strømmetjeneste Ebok.no Pluss.

Ifølge leder Lene Røren har både Cappelen Damm og Lydbokforlaget, som eies av Aschehoug og Gyldendal, vært vanskelige å forhandle med.

Forrige høst klaget Røren Cappelen Damm inn til Konkurranse­tilsynet for misbruk av sin dominerende stilling.

– Vi er blitt møtt av trenering og urimelig høye priser for å levere lydbøker, sier hun.

Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin posisjon. Han mener at kontrakt­forslaget forlaget ga Ebok.no, var et forhandlingsutspill.

Cappelen Damm har nå skrevet et tilsvar til klagen fra Ebok.no. Der hevder forlaget at det «ikke er absolutt nødvendig for Ebok sin drift av Ebok.no Pluss at de har tilgang til Cappelen Damm sin digitale katalog». Det blir vist til at Ebok.no Pluss gjennom sin eier, Vigmostad & Bjørke, kan få tilgang til en egen eksklusiv portefølje.

Røren mener det er en stor selvmotsigelse når Cappelen Damm i samme tilsvar skriver at forlaget «har en forpliktelse overfor sine forfattere til å spre forfatternes bøker til et så stort publikum som mulig på de plattformer forbrukerne ønsker».

– Når de tar til orde for at vi kan ha en eksklusiv portefølje med eierforlagets titler, viser det at de ikke ønsker å forholde seg til skaffe- og leveringsplikta, sier hun.

Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har ikke svart på Klassekampens spørsmål til denne saken.

Mener bokavtalen fungerer

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, mener bokavtalen er godt nok tilpasset til å regulere strømming av lydbøker.

Den fungerer i høyeste grad etter sin hensikt. Så lenge partene er enige om økonomien, kan de ikke la være å skaffe eller levere bøker.

– Men det ser jo ikke ut til at partene blir enige?

– Det kan vi uansett ikke gjøre noe med. Bokavtalen regulerer ikke økonomiske forhold mellom leverandør og forhandler. Det kunne muligens en boklov ha gjort, men det er det ikke et politisk flertall for i Norge, sier Einarsson, som ikke vil kommentere saken mellom Ebok.no og Cappelen Damm. Grunnen er at Forleggerforeningen ikke er en part i konflikten.

Einarsson vil heller ikke si noe om Cappelen Damms tilsvar til Konkurransetilsynet.

thomase@klassekampen.no

Lørdag 29. februar 2020
Oslomets campus på Kjeller kan bli flyttet inn til Oslo sentrum. Ordføreren i Lillestrøm kommune mener det gjennom flere år har foregått en «styrt avvikling» av studie­stedet.
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.