Fredag 12. april 2019
FORFATTERNE TAPER: Splittelsen i strømmemarkedet er heller ikke ideell for forfatterne, mener medieviter Terje Colbjørnsen. – Det går ut over eksponeringen deres, sier han.
Norske forbrukere må ha abonnement hos tre ulike strømmetjenester for å ha tilgang alle nye lydbøker:
Ingen samling om lydboka
Undersak

To store, en liten

Storytel Norge

Eies av Cappelen Damm (50 prosent) og Storytel AB (50 prosent).

Størrelse: Storytel er foreløpig markedets største aktør. I fjor passerte strømmetjenesten 100.000 abonnenter i Norge.

Utvalg: Blant de 50 titlene som dukker først opp på topplista, kommer 38 fra Cappelen Damm. Ingen kommer fra Gyldendal eller Aschehoug.

Fabel

Eies av Lydbokforlaget, som Gyldendal og Aschehoug eier 50 prosent hver av.

Størrelse: Fabel er Storytels største norske konkurrent. I fjor skal Fabel ha passert 50.000 abonnementer.

Utvalg: Etter det Klassekampen kjenner til, tilbyr ikke Fabel en eneste Cappelen Damm-bok.

Ebok.no Pluss

Eies av Vigmostad & Bjørke.

Størrelse: Rundt 1000 abonnenter.

Utvalg: Skal lenge ha ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene, men hevder de blir møtt av trenering og umulige krav.

Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.

bøker

Skulle det friste å lese «Hvitt hav» av Roy Jacobsen på papir, kan du gå i hvilken som helst bokhandel for å bestille boka. Hvis du derimot vil strømme den som lydbok, er et abonnement på Storytel den eneste muligheten du har.

Om du også vil strømme Zeshan Shakars kritikerroste debutbok «Tante Ulrikkes vei», må du skaffe deg strømme­tjenesten Fabel.

Medieviter Terje Colbjørnsen, som jobber på Oslomet og underviser og forsker i bibliotek og informasjonsfag, mener dette er svært uheldig for forbrukerne.

– Slik norske strømme­tjenester har utviklet seg, må forbrukerne betale for flere abonnement om de ønsker et bredt utvalg av titler, sier Colbjørnsen.

– For forfatterne er det heller ikke ideelt. Det går ut over eksponeringen deres.

Fakta

Strid om levering av lydbøker:

• Høsten 2018 ble Cappelen Damm klaget inn for Konkurransetilsynet av strømmetjenesten Ebok.no Pluss. Sistnevnte mener Cappelen Damm misbruker sin dominerende posisjon ved å kreve urimelig høye priser for å levere lydbøker.

• Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin markedsdominans. Han mener at kontraktforslaget forlaget har gitt Ebok.no, var et for­handlings­utspill.

Skylder på bokavtalen

I bokavtalen, som er en frivillig samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, er skaffe- og leveringsplikta et viktig punkt. Den skal sørge for at forlagene leverer bøker også til bokhandlene de ikke har eierskap i.

Fra desember 2017 har denne plikta også vært gjeldende for strømming av digitale produkter. Dette ble vedtatt i en tilleggsprotokoll i bokavtalen, med et forbehold om at «den enkelte leverandør og forhandler er enige om betingelsene».

– Denne forutsetningen er effektivt til hinder for at skaffe- og leveringsplikta reelt skal gjelde. Når det har gått så lang tid uten endring, kan det tyde på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet, Colbjørnsen.

Colbjørnsen mener det er påfallende at formuleringen ble vedtatt i 2017, men at det etter den tid ikke har skjedd en markant endring i strømme­tjenestenes tilbud.

Han poengterer at forlagene kan tjene på å holde lyd­bøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.

– Møtt av urimelige priser

Ebok.no, som eies av Vigmostad & Bjørke, har lenge ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene til sin strømmetjeneste Ebok.no Pluss.

Ifølge leder Lene Røren har både Cappelen Damm og Lydbokforlaget, som eies av Aschehoug og Gyldendal, vært vanskelige å forhandle med.

Forrige høst klaget Røren Cappelen Damm inn til Konkurranse­tilsynet for misbruk av sin dominerende stilling.

– Vi er blitt møtt av trenering og urimelig høye priser for å levere lydbøker, sier hun.

Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, har overfor Dagens Næringsliv avvist at forlaget misbruker sin posisjon. Han mener at kontrakt­forslaget forlaget ga Ebok.no, var et forhandlingsutspill.

Cappelen Damm har nå skrevet et tilsvar til klagen fra Ebok.no. Der hevder forlaget at det «ikke er absolutt nødvendig for Ebok sin drift av Ebok.no Pluss at de har tilgang til Cappelen Damm sin digitale katalog». Det blir vist til at Ebok.no Pluss gjennom sin eier, Vigmostad & Bjørke, kan få tilgang til en egen eksklusiv portefølje.

Røren mener det er en stor selvmotsigelse når Cappelen Damm i samme tilsvar skriver at forlaget «har en forpliktelse overfor sine forfattere til å spre forfatternes bøker til et så stort publikum som mulig på de plattformer forbrukerne ønsker».

– Når de tar til orde for at vi kan ha en eksklusiv portefølje med eierforlagets titler, viser det at de ikke ønsker å forholde seg til skaffe- og leveringsplikta, sier hun.

Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen har ikke svart på Klassekampens spørsmål til denne saken.

Mener bokavtalen fungerer

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, mener bokavtalen er godt nok tilpasset til å regulere strømming av lydbøker.

Den fungerer i høyeste grad etter sin hensikt. Så lenge partene er enige om økonomien, kan de ikke la være å skaffe eller levere bøker.

– Men det ser jo ikke ut til at partene blir enige?

– Det kan vi uansett ikke gjøre noe med. Bokavtalen regulerer ikke økonomiske forhold mellom leverandør og forhandler. Det kunne muligens en boklov ha gjort, men det er det ikke et politisk flertall for i Norge, sier Einarsson, som ikke vil kommentere saken mellom Ebok.no og Cappelen Damm. Grunnen er at Forleggerforeningen ikke er en part i konflikten.

Einarsson vil heller ikke si noe om Cappelen Damms tilsvar til Konkurransetilsynet.

thomase@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.