Onsdag 10. april 2019
DON’T STOP BELEAVIN’: Brexit-tilhengere utenfor parlamentet i London. 52 prosent av britene stemte for EU-utmelding. FOTO: NIKLAS HALLE’N, AFP/NTB SCANPIX
• EU samles til krisemøte om brexit • Tre av fire briter slakter de folkevalgte
Krever radikalt skifte
Theresa May
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.

BREXIT

Storbritannias statsminister Theresa May var i går i møter med både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron, dagen før EU-landene samles til ekstraordinært toppmøte om brexit.

EU-toppmøtet i dag avholdes bare to dager før britenes utmeldingsfrist 12. april. EU godkjente i mars en utsettelse av den opprinnelige utmeldingsdatoen, som var 29. mars, etter at det britiske parlamentet gjentatte ganger hadde avvist Mays skilsmisseavtale med EU.

May har de siste dagene vært i forhandlinger med opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra Labour for å finne en vei videre. Hun ber også EU om enda en utsettelse, til 30. juni, for å unngå at Storbritannia går ut av EU førstkommende fredag uten noen avtale.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å melde Storbritannia ut av EU.

• Statsminister Theresa Mays konservative regjering og EU ble i november 2018 enige om en utmeldingsavtale.

• Avtalen har møtt motstand både fra Mays egne og opposisjonen. Den er blitt stemt ned tre ganger i det britiske parlamentet.

• Utmeldingen skulle ha skjedd 29. mars i år, men britene har fått utsatt frist til 12. april. I dag samlet EU seg til toppmøte for å diskutere ytterligere utsettelse.

Dyp demokratisk krise

Samtidig som brexit-forhandlingene er i nok en intens innspurt, viser en fersk rapport at britenes tillit til deres egne folkevalgte er på et bunnivå.

Rapporten er utarbeidet av stiftelsen Hansard Society, som har forsket på Storbritannias parlamentariske demokrati siden 1944. De siste 16 årene har organisasjonen publisert årlige rapporter om befolkningens syn på landets politiske system. Årets rapport, som ble lagt fram i går, slår fast følgende:

Hele 73 prosent har lite eller ingen tillit til verken regjeringen eller parlamentarikernes håndtering av brexit-forhandlingene.

72 prosent mener landets styringssystem må forbedres «ganske» eller «svært mye». Andelen som svarer «svært mye» har økt åtte prosentpoeng siden fjorårets rapport, til 37 prosent.

63 prosent mener at Storbritannias politiske system er «rigget for å tjene de rike og mektige». En rekordstor andel – hele 47 prosent – føler de har ingen påvirkning på nasjonale beslutninger.

Så mange som 54 prosent er overbevist om at Storbritannia trenger «en sterk leder som er villig til å bryte reglene».

Rapporten viser også at befolkningen har generelt mer tillit til at militæret og dommerne handler i landets interesser, sammenlignet med politikere, banker, medier og fagforeninger.

Vil ha sterk leder

Undersøkelsen er utført av målingsinstituttet Ipsos Mori blant i overkant av 1000 briter, mellom 30. november og 12. desember.

– Det fins åpenbart et oppdemmet ønske om radikale forandringer, sier Ruth Fox, direktør og forskningsleder ved Hansard Society, til Klassekampen.

Fox forklarer at mistilliten til politikernes håndtering av brexit er nokså jevnt fordelt mellom tilhengere og motstandere av brexit.

Direktøren bemerker at 67 prosent av EU-motstanderne i undersøkelsen synes tanken om «en sterk leder som er villig til å bryte reglene» er forlokkende. Samtidig påpeker Fox følgende: 46 prosent av respondentene som i 2016 stemte for å bli i EU, ønsker seg også en slik leder.

– Det gir et visst inntrykk av frustrasjonsnivået blant befolkningen, sier Fox.

Samkjørt EU

EUs forhandlingsleder Michel Barnier gjentok overfor pressen i går at EU ikke vil reforhandle den foreliggende utmeldingsavtalen, og at en eventuell ny utsettelse må ha en hensikt. Tidligere i april sa Emmanuel Macron at EU ikke kan «holdes som gissel» i britenes forsøk på å løse sin egen krise.

Stephanie Walter, EU-ekspert og professor ved Universitetet i Zürich, mener det finnes uenigheter blant EUs 27 medlemsland om brexit, men at landene foreløpig er nokså samkjørt.

– Så langt har Storbritannia også vært så oppslukt av seg selv at de uansett ikke har vært i stand til å utnytte sprekker som måtte finnes, sier Walter til Klassekampen.

– Kjører Frankrike en hardere linje enn Tyskland overfor britene?

– Det er helt klart at franskmennene er mye hardere i retorikken enn tyskerne. Samtidig er det slik, som flere påpeker, at det nettopp handler mest om retorikk. Merkel og Macron bruker en «good cop/bad cop»-strategi, men i innhold sier de det samme: Utmeldingsavtalen må vedtas, og vi kommer ikke å forhandle om en ny avtale, sier Walter.

Uenighetene i EU-leiren dreier seg ifølge professoren om hvor lang en eventuell utsettelse skal bli, og hva EU skal kreve for å godta nok en forlenget frist.

– Men det handler om nyanser. I kjernespørsmålet om hvor medgjørlige EU bør være overfor Storbritannia og hvorvidt man bør gi vidtrekkende innrømmelser overfor britene, ser jeg ærlig talt ingen splittelser.

Varselskudd

Uansett om May og Corbyn skulle lykkes med å bringe brexit-prosessen ut av dagens blindspor, tror Ruth Fox ved Hansard Society at Storbritannias neste leder har en formidabel oppgave foran seg.

– Dette er et varselsskudd. Uansett hvilket parti man støtter, om man er «remainer» eller «leaver», uansett alder og sosial klasse, er tilfredsheten med det politiske systemet lav, sier Fox.

– Kan tilliten gjenopprettes?

– Jeg tror ikke den er ødelagt for evig tid. Hvis vi får en politisk leder som greier å formulere en visjon for hvordan man skal takle brexit og ta tak i landets økonomiske og sosiale utfordringer, og hvis vi får se mer kompromiss og samarbeid mellom partiene, kan ting snu. Jeg er ikke fullstendig pessimistisk.

yohans@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.