Tirsdag 9. april 2019
STORSLÅTT: Det blir ikke spart på virkemidlene i kunstprosjektet «Roseslottet 2020», som Vebjørn Sand planlegger i Holmenkollen. Nå reagerer flere på at Oslo kommune har lånt bort tomta uten vederlag. BILDE FRA PROSJEKTSKISSEN TIL «ROSESLOTTET 2020»
• I dag lanseres planene for «Roseslottet» • Flere mener kommunen burde kreve tomteleie av Vebjørn Sand
Kritiske til tomtegave
Kjetil Røed
Rikke Kommisar
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.

kunst

I dag lanserer kunstneren Vebjørn Sand sine planer om en storstilt kunstinstallasjon i Holmenkollen. «Roseslottet 2020» er ment å stå ferdig neste vår og skal markere 75-årsjubileet for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen.

Kunstinstallasjonen har enorme dimensjoner og skal blant annet inneholde fem lysende skulpturer med en høyde på nesten 30 meter. Tomta har en av de mer fasjonable plasseringene hovedstaden kan by på, der den ligger på en høyde bak Frognerseteren.

Leiesummen Oslo kommune har fastsatt for prosjektet, er på kroner null. Det får Kjetil Røed, kunstkritiker i Vårt Land, til å reagere.

– Dette er både udemokratisk og usympatisk, sier han.

Fakta

«Roseslottet 2020»:

• Kunstprosjekt initiert av blant andre kunstner Vebjørn Sand.

• I anledning 75-årsjubileet for frigjøringen vil Sand føre opp en omfattende installasjon i Holmenkollen i Oslo.

• Installasjonen skal blant annet bestå av fem lysende søyler på 30 meter, som skal symbolisere kampen for demokrati og frihet.

• Oslo kommune vil la kunstneren leie tomta gratis for å realisere prosjektet.

Hevet over hopen

At kommunen tildeler en kjent kunstner gratis tomt på en så prominent plass, bidrar til å forsterke et elitistisk syn på kunsten, slår Røed fast.

– Det understøtter forestillingen om at kunstnere er hevet over folk flest, sier han.

– Og så hjelper det ikke akkurat på at kunstinstallasjonen som Vebjørn Sand vil sette opp, både er pompøs og smakløs.

Også styreleder Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere synes det er problematisk at initiativtakerne bak «Roseslottet» har fått låne en tomt av Oslo kommune helt gratis, og at det skjer uten noen form for kunstfaglig vurdering.

– Prinsipielt mener vi at det beste er om alle får lik mulighet til å konkurrere, selv om en full utlysning ikke alltid er mulig. Vi ønsker at kunsten med høyest kvalitet skal vinne fram, sier Tørdal.

– Det er uheldig dersom de som har mest penger, får definere og velge ut den kunsten som blir stående i det offentlige rom. 

– Men kommunen bevilger ikke penger til dette prosjektet. Det eneste initiativtakerne har fått, er en gratis tomt. 

– Å låne bort en tomt er å bidra med ressurser. En gratis tomt i Oslo er mye verdt, sier Tørdal, som understreker at hun ikke vil mene noe om Sands prosjekt, men at hun uttaler seg på et prinsipielt grunnlag.

– Må gi noe tilbake

Kjetil Røed er derimot ikke redd for å mene noe om «Roseslottet 2020». Han er heller ikke alene om å mene at prosjektet ikke holder mål kunstnerisk.

Tidligere har blant annet kunstprofessor Gunnar Danbolt uttalt til Klassekampen at kunstprosjektet framstår som søkt og «virker mer som en markering av kunstneren Vebjørn Sand enn av norsk krigshistorie».

– Hadde det vært bedre om Oslo kommune hadde gitt gratis tomt til en kunstner som er mer verdsatt av kritikerkorpset, Røed?

– Jeg ville kanskje tenkt annerledes om det hadde vært en virkelig fantastisk kunstverk. Men det avgjørende er hvorvidt kunstneren gir noe tilbake til allmennheten når han får tilgang på en slik plassering. Det mener jeg han ikke gjør, derimot vet vi at de planlegger å kreve inngangspenger fra publikum.

Røed trekker en parallell til kunstneren Gustav Vigeland, som fikk oppføre et storslått skulpturanlegg i Frognerparken på første halvdel av 1900-tallet.

– Vigeland fikk også en gunstig avtale med Oslo kommune, men han ga da også noe tilbake. Her kan publikum fritt nyte både skulpturer og parkanlegg uten å betale for det.

Død og roser

Kunstkritikeren sammenlikner håndteringen av «Roseslottet 2020» med behandlingen av det mye omtalte «dødshuset» til kunstneren Bjarne Melgaard.

Bærum kommune åpnet tidligere i år for å gi kunstverket en plass på Høvikodden utenfor Sandvika.

– Jeg tenker at disse to tilfellene er ganske like. Det offentlige stiller opp med tomter til kunstverk som er drevet av en narsissistisk og selvsentrert forestilling om kunstneren som en særegen og genial figur.

Rikke Komissar, direktør ved Akershus Kunstsenter, har tidligere uttalt til magasinet Subjekt at det vil være «et demokratisk problem» hvis Melgaard får fortrinnsrett på fredet natur på Høvikodden.

Hun synes likevel ikke det er gitt at denne saken kan sammenliknes med Vebjørn Sands «Roseslott», siden den sistnevnte installasjonen er midlertidig.

– Det Melgaard og Sand har til felles, er at begge er menn som inntar det offentlige rom med den største selvfølge, sier Kommisar.

– Jeg synes det er verdt å reflektere over om det er riktig å gi offentlig rom til dem som er dristige nok til å kreve det, eller om det burde forvaltes med større nennsomhet.

– Hadde avgjørelsen om å gi Sand en gratis tomt stått sterkere hvis en kunstfaglig vurdering lå til grunn?

– Absolutt, svarer Komissar, som mener at gratisavtalen kan føre til at kunstinstallasjonen tolkes som Oslo kommunes prosjekt.

Forsvarer gratis tomt

Trond Enkerud, seksjonssjef i Bymiljøetaten i Oslo, forsvarer avgjørelsen om å låne bort tomta gratis.

– Vi oppfatter dette som et positivt prosjekt for hele byen, og så er det viktig å understreke at denne kunstinstallasjonen er et ikke-kommersielt prosjekt. Tillatelsen er gitt til Roseslottet 2020, som er en ideell stiftelse, og eventuelt overskudd skal brukes til å finansiere kunstneriske prosjekter i Norge og utlandet.

– Men kunstnerne har jo planer om å ta inngangspenger?

– Ja, men det er bare for å dekke kostnader og lønninger til involverte gjennom hele prosessen.

– Ville ikke avgjørelsen om å gi Sand en gratis tomt ha stått sterkere om en kunstfaglig vurdering lå til grunn?

– Det har jeg ikke tenkt på før. Jeg tror det hadde blitt litt mye å involvere kunstnere i vurderingen av alle søknadene vi får. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å være positive til midlertidige kunstinstallasjoner.

kultur@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.