Mandag 8. april 2019
TODELT: 78 prosent mener det er negativt med et todelt helsevesen, ifølge Kantar TNS’ helsepolitiske barometer. Under dagens regjering har for eksempel antall private helseforsikringer økt fra 380.000 til over 500.000. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Seks av ti mener vi har et todelt helsevesen • Åtte av ti er bekymret over utviklingen
Mener lommeboka avgjør
Undersak

Mindre skepsis

Nesten tre av ti nordmenn mener det ikke har noen betydning om det er det offentlige, private eller ideelle som driver sykehjem og sykehus, så lenge kvaliteten er god.

Det viser tall fra Kantars helsebarometer, og andelen har økt fra 23 prosent i fjor til 28 prosent.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) tolker det som et tegn på støtte til regjeringens privatiserings­politikk.

«Det viktigste for regjeringen er at folk får et godt tilbud, ikke hvem som leverer tjenesten. Derfor er jeg glad for at flere mener det ikke har noen betydning hvem som driver sykehjemmene. Vi er opptatt av valgfrihet, lavere kostnader og bedre kvalitet. Samfunnet endrer seg, og skal vi klare å levere gode tjenester til eldre i fremtiden, må vi tenke nytt. Både private, kommunale og frivillige må bidra», skriver hun i en SMS til Klassekampen.

Det er en kreativ tolkning av tallene, mener Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV.

– 40 prosent mener sykehjem drevet av det offentlige er det beste. Bare 11 prosent mener private er best, og 6 prosent mener ideelle er best, sier Eidsvoll om tallene fra Helsebarometeret.

– Det tyder på at det offentlige har veldig stor oppslutning. Det er ikke slik at det offentlige er best bare fordi det er offentlig. Men det henger sammen. Det er ikke uviktig om pengene til sykehjemmet går ut i privat profitt eller ikke, sier Eidsvoll.

ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.

helse

62 prosent av befolkningen mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. Det kommer fram i Kantar TNS’ helsepolitiske barometer for 2019, en kartlegging av nordmenns holdninger i helsepolitiske spørsmål. Tallet har økt fra 58 prosent på ett år.

– Vi deler folks bekymring om at lommebok eller adresse skal avgjøre hva slags hjelp du får. Ikke på noe annet område vises de økende sosiale forskjellene så godt som på helsefeltet, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap.

Fakta

Helsebarometeret:

• Kantar TNS Helsepolitiske Barometer kartlegger befolkningens holdninger for fjerde år på rad.

• Det kommer fram at 52 prosent sier helsepolitikken er avgjørende for hvilket parti de stemmer på i høst.

• 62 prosent mener at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har mye å si for hvilken helsehjelp man får.

• 28 prosent svarer at de ikke bryr seg om sykehjem drives kommunalt, ideelt eller privat. Samtidig sier 40 prosent at kommunal drift er best for pasienter og pårørende.

Viktig valgkampsak

Undersøkelsen viser at 78 prosent mener det er negativt med et todelt helsevesen. Andelen er imidlertid avtakende, ned fra 81 prosent i fjor. Fortsatt mener et flertall, 64 prosent, at et delt helsevesen bidrar til at forskjellene mellom folk øker.

– Det er dokumentert gjennom flere saker i mediene at også avansert kreftbehandling tilbys i et privat marked. Det er en alvorlig tillitsutfordring. Folk forventer at de skal få tilgang til den beste behandlingen i vår felles tjeneste. Da må man prioritere det som er viktigst, sier Kjerkol.

For halvparten av de spurte i helsebarometeret er helsepolitikken avgjørende for hvilket parti de stemmer på i høst. Flest (22 prosent) har tillit til Ap i helsepolitikken. Kjerkol er glad for tallet, og for at landsmøtet vedtok folkehelsetiltak som gratis skolemat, én times daglig fysisk aktivitet og et psykisk helse-fag i skolen.

Fastlegekrise

Helsevesenet mangler 4550 sykepleiere og 1350 spesialsykepleiere, viser tall fra Nav. I helsebarometeret mener de spurte at heltidsstillinger, bedre lønn og bedre arbeidstidsordninger er de viktigste tiltakene mot sykepleiermangel.

Tilgangen til fagfolk vil være den største utfordringen i framtida, mener Kjerkol i Ap, som er særlig bekymret for fastlegeordningen.

– Én av tre fastleger er over 55 år. Det er rekrutteringsstopp. Oppgaveoverføringen fra sykehusene er ute av kontroll, og ordningen er underfinansiert. Regjeringen gjør ingenting for å stoppe det. Det er helt feil medisin å bygge en privat helsetjeneste på sida, sier hun.

I undersøkelse svarer færre enn tidligere at de er villige til å bla opp for å sikre seg lettere og raskere tilgang når de har behov for helsehjelp. 38 prosent sa seg villige i år. I fjor var tallet 44 prosent.

– Det er dem med minst ressurser som har størst sannsynlighet for sykdom og plager. Det er særlig urimelig at foreldrenes inntekt og utdanningsnivå skal være avgjørende om barna får et frisk, langt og godt liv, sier Kjerkol.

Mer privatisering

Innen de neste fire årene utløper samtlige kontrakter med private sykehjem i Oslo. Det er en gyllen mulighet for å la det kommunale eller ideelle overta, mener Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV.

– Ikke bare innbyggere, men også ansatte taper når velferd kommersialiseres. Når det er rom for å ta ut profitt, går det bekostning av noe. Det blir mindre penger til å gi gode tjenester, ha flere på jobb og gi gode lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

Hun viser til at årslønna til helsefagarbeiderne på Madserudhjemmet i Oslo gikk opp med 50.000 kroner da kommunen overtok.

En lignende lønnsøkning er beregnet å komme sykepleierne ved Urianienborghjemmet til gode, når kontrakten løper ut i år.

Mange bekymrer seg

Flest nordmenn, 42 prosent, anser helse som den største utfordringen Norge står overfor, foran innvandring (39 prosent) og klima (38 prosent).

To av tre mener regjeringen bør bruke mer penger på helse. I dag bruker vi 9 prosent av brutto nasjonalprodukt på helse, som er på nivå med gjennomsnittet i OECD-landene.

– Regjeringen er mest opptatt av å skape et mangfold av tilbydere, men vi er bekymret for at befolkningens behov ikke dekkes. Mer privatisering har aldri ført til en bedre helsetjeneste for alle, sier Kjerkol i Ap.

emmat@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.
Torsdag 13. februar 2020
KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.
Onsdag 12. februar 2020
REAKSJONER: Flere sentrale politikere fra Finnmark reagerer skarp på uttalelser fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.
Tirsdag 11. februar 2020
OLJE I NORD: Finnmark ble lovet et oljeeventyr fra Johan Castberg-feltet, men fikk smuler. Det demper lysta på ny oljeleting i Barentshavet, sier flere Ap-topper.