Mandag 8. april 2019
TODELT: 78 prosent mener det er negativt med et todelt helsevesen, ifølge Kantar TNS’ helsepolitiske barometer. Under dagens regjering har for eksempel antall private helseforsikringer økt fra 380.000 til over 500.000. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Seks av ti mener vi har et todelt helsevesen • Åtte av ti er bekymret over utviklingen
Mener lommeboka avgjør
Undersak

Mindre skepsis

Nesten tre av ti nordmenn mener det ikke har noen betydning om det er det offentlige, private eller ideelle som driver sykehjem og sykehus, så lenge kvaliteten er god.

Det viser tall fra Kantars helsebarometer, og andelen har økt fra 23 prosent i fjor til 28 prosent.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) tolker det som et tegn på støtte til regjeringens privatiserings­politikk.

«Det viktigste for regjeringen er at folk får et godt tilbud, ikke hvem som leverer tjenesten. Derfor er jeg glad for at flere mener det ikke har noen betydning hvem som driver sykehjemmene. Vi er opptatt av valgfrihet, lavere kostnader og bedre kvalitet. Samfunnet endrer seg, og skal vi klare å levere gode tjenester til eldre i fremtiden, må vi tenke nytt. Både private, kommunale og frivillige må bidra», skriver hun i en SMS til Klassekampen.

Det er en kreativ tolkning av tallene, mener Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV.

– 40 prosent mener sykehjem drevet av det offentlige er det beste. Bare 11 prosent mener private er best, og 6 prosent mener ideelle er best, sier Eidsvoll om tallene fra Helsebarometeret.

– Det tyder på at det offentlige har veldig stor oppslutning. Det er ikke slik at det offentlige er best bare fordi det er offentlig. Men det henger sammen. Det er ikke uviktig om pengene til sykehjemmet går ut i privat profitt eller ikke, sier Eidsvoll.

ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.

helse

62 prosent av befolkningen mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. Det kommer fram i Kantar TNS’ helsepolitiske barometer for 2019, en kartlegging av nordmenns holdninger i helsepolitiske spørsmål. Tallet har økt fra 58 prosent på ett år.

– Vi deler folks bekymring om at lommebok eller adresse skal avgjøre hva slags hjelp du får. Ikke på noe annet område vises de økende sosiale forskjellene så godt som på helsefeltet, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap.

Fakta

Helsebarometeret:

• Kantar TNS Helsepolitiske Barometer kartlegger befolkningens holdninger for fjerde år på rad.

• Det kommer fram at 52 prosent sier helsepolitikken er avgjørende for hvilket parti de stemmer på i høst.

• 62 prosent mener at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har mye å si for hvilken helsehjelp man får.

• 28 prosent svarer at de ikke bryr seg om sykehjem drives kommunalt, ideelt eller privat. Samtidig sier 40 prosent at kommunal drift er best for pasienter og pårørende.

Viktig valgkampsak

Undersøkelsen viser at 78 prosent mener det er negativt med et todelt helsevesen. Andelen er imidlertid avtakende, ned fra 81 prosent i fjor. Fortsatt mener et flertall, 64 prosent, at et delt helsevesen bidrar til at forskjellene mellom folk øker.

– Det er dokumentert gjennom flere saker i mediene at også avansert kreftbehandling tilbys i et privat marked. Det er en alvorlig tillitsutfordring. Folk forventer at de skal få tilgang til den beste behandlingen i vår felles tjeneste. Da må man prioritere det som er viktigst, sier Kjerkol.

For halvparten av de spurte i helsebarometeret er helsepolitikken avgjørende for hvilket parti de stemmer på i høst. Flest (22 prosent) har tillit til Ap i helsepolitikken. Kjerkol er glad for tallet, og for at landsmøtet vedtok folkehelsetiltak som gratis skolemat, én times daglig fysisk aktivitet og et psykisk helse-fag i skolen.

Fastlegekrise

Helsevesenet mangler 4550 sykepleiere og 1350 spesialsykepleiere, viser tall fra Nav. I helsebarometeret mener de spurte at heltidsstillinger, bedre lønn og bedre arbeidstidsordninger er de viktigste tiltakene mot sykepleiermangel.

Tilgangen til fagfolk vil være den største utfordringen i framtida, mener Kjerkol i Ap, som er særlig bekymret for fastlegeordningen.

– Én av tre fastleger er over 55 år. Det er rekrutteringsstopp. Oppgaveoverføringen fra sykehusene er ute av kontroll, og ordningen er underfinansiert. Regjeringen gjør ingenting for å stoppe det. Det er helt feil medisin å bygge en privat helsetjeneste på sida, sier hun.

I undersøkelse svarer færre enn tidligere at de er villige til å bla opp for å sikre seg lettere og raskere tilgang når de har behov for helsehjelp. 38 prosent sa seg villige i år. I fjor var tallet 44 prosent.

– Det er dem med minst ressurser som har størst sannsynlighet for sykdom og plager. Det er særlig urimelig at foreldrenes inntekt og utdanningsnivå skal være avgjørende om barna får et frisk, langt og godt liv, sier Kjerkol.

Mer privatisering

Innen de neste fire årene utløper samtlige kontrakter med private sykehjem i Oslo. Det er en gyllen mulighet for å la det kommunale eller ideelle overta, mener Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV.

– Ikke bare innbyggere, men også ansatte taper når velferd kommersialiseres. Når det er rom for å ta ut profitt, går det bekostning av noe. Det blir mindre penger til å gi gode tjenester, ha flere på jobb og gi gode lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

Hun viser til at årslønna til helsefagarbeiderne på Madserudhjemmet i Oslo gikk opp med 50.000 kroner da kommunen overtok.

En lignende lønnsøkning er beregnet å komme sykepleierne ved Urianienborghjemmet til gode, når kontrakten løper ut i år.

Mange bekymrer seg

Flest nordmenn, 42 prosent, anser helse som den største utfordringen Norge står overfor, foran innvandring (39 prosent) og klima (38 prosent).

To av tre mener regjeringen bør bruke mer penger på helse. I dag bruker vi 9 prosent av brutto nasjonalprodukt på helse, som er på nivå med gjennomsnittet i OECD-landene.

– Regjeringen er mest opptatt av å skape et mangfold av tilbydere, men vi er bekymret for at befolkningens behov ikke dekkes. Mer privatisering har aldri ført til en bedre helsetjeneste for alle, sier Kjerkol i Ap.

emmat@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.