Mandag 8. april 2019
KRITISK: Thom Jambak i Utdanningsforbundet er fortørnet over at Gyldendal henter inn skjønnlitterære tekster som er skrevet opp mot de tverrfaglige temaene som er på vei inn i læreplanen.FOTO: SIV DOLMEN
Når forslaget til ny norskplan sier at elevene skal lese om klima, utlyser forlag skrivekonkurranse om temaet:
Frykter forfattere forvitrer
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.

Skolebøker

Gyldendal Undervisning er på utkikk etter korte, avsluttede skjønnlitterære tekster til sine nye lærebøker. De siste månedene har forlaget hatt en konkurranse gående, med håp om å få inn tekster som skal brukes i norskundervisningen. I utlysningen av konkurransen skriver Gyldendal at tekstene bør knyttes til ett av disse temaene:

• Demokrati og medborgerskap

• Folkehelse og livsmestring

Bærekraftig utvikling

Dette er de tre tverrfaglige temaene som etter planen skal inn i de læreplanene for grunnskolen fra skoleåret 2020/2021.

Forlagsdirektør i Gyldendal Undervisning, Ulv Pedersen, mener det har vært vanskelig å finne korte, avsluttede tekster som handler om disse temaene, og at det er bakgrunnen for konkurransen.

– Og så håper vi å finne noen nye, friske stemmer, sier Pedersen.

Fakta

Norskfag i endring:

• I 2006 sluttet læreplanen i norsk å nevne konkrete forfatterskap. Det ble opp til skolene hvordan Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og Henrik Ibsen skulle undervises i.

• I utkastet til ny læreplan for norskfaget har man fjernet kravet om at elevene skal «presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur».

• I arbeidet med nye norskbøker har Gyldendal Undervisning arrangert en konkurranse for å få inn skjønnlitterære tekster som skal passe til den nye læreplanens tverrfaglige tema.

– Har fryktet dette

Thom Jambak i Utdanningsforbundet har mange års erfaring som norsklærer i skolen. Han er fortørnet over at Gyldendal arrangerer en konkurranse for å få inn tekster som er håndsydd for å dekke inn målene i de nye læreplanene.

– Dette innebærer en formalisering av læreplanen, og det er nettopp det vi har fryktet at Fagfornyelsen ville føre til, sier han.

Jambak tror at disse spesialskrevne tekstene vil være lette å gripe til for lærere som har en travel hverdag.

– Jeg tror mange lærere vil bruke nettopp disse tekstene for enkelhetens skyld, og det er synd. Jeg tror blant annet at de vil bidra til å fortrenge den klassiske norske litteraturen ut av undervisningen.

Men er det ikke greit å ha disse tekstene som et tillegg til etablerte forfattere?

– De gamle læreplanene var innholdsstyrte og ga konkrete anvisninger på hva elevene skulle gjennom og hvilke forfattere de skulle lese. De nye læreplanene er så åpne og generelle at det blir opp til hver enkelt lærer å bestemme hva elevene skal gå gjennom av litteratur i skolen. Da tror jeg mange lærere vil velge disse tekstene som er eksplisitt tilpasset læreplanen, sier Jambak, som tror de nyskrevne tekstene vil komme som en pakkeløsning i lærerveiledningen med ferdige analyser og kommentarer.

– Tar gjerne imot tips

Ulv Pedersen mener det ikke er noen fare for at spesialskrevne tekster vil ta bort fokuset fra etablerte forfattere.

– Vi har fått inn femti bidrag gjennom denne konkurransen. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å hente én tekst til hver lærebok. I boka for 8. til 10. trinn er det for eksempel snakk om et tekstomfang på 6–7 sider. Det er ikke sånn at bidrag fra denne konkurransen utelukker at vi trykker tekster av etablerte forfattere, sier han.

Er det ikke en fare for at disse tekstene vil bli mest brukt når de er tilpasset de tverrfaglige temaene som skal ha en viktig plass i skolen?

– Når det i utgangspunktet dreier seg om tre tekster fra skrivekonkurransen, målt opp mot flere hundre tekster som redaksjonene har funnet fram til fra tidligere utgitt litteratur, så tror jeg ikke dette vil være en relevant problemstilling.

Hva vil du si til dem som mener dere kunne funnet massevis av relevante tekster i den norske litteraturen?

– Til dem vil jeg si at vi er takknemlige for tips.

Dahles kanon

Når det gjelder tips til tekster, er ikke forfatter Gro Dahle vanskelig å be.

På forespørsel fra Klassekampen nevner hun rundt 20 forfatterkollegaer

Blant dem er Kristin Auestad Danielsen.

– Hun har mange lekne, morsomme og samfunnsengasjerte dikt rundt disse temaene, skriver Dahle.

Noen timer seinere, etter at Dahle har luftet hunden, kommer det en ny e-post.

– Jeg har også tenkt på Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Aage Storm Borchgrevink og Ingvild H. Rishøi. Her nærmest roper tekstene om demokrati, medborgerskap, livsmestring og bærekraftig utvikling. Det står kanskje ikke «bærekraftig utvikling» eller «medborgerskap», men temaene er der, tydelig til stede, skriver Dahle.

Hun mener norsk litteratur dekker de tverrfaglige temaene godt.

– Dette er gode tekster som viser hva disse temaene handler om, så nei, jeg vil ikke si at det er noen mangel på tekster rundt temaene.

kultur@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.