Mandag 8. april 2019
TRAPPER OPP: I januar var det kamper mellom militsalliansen Tripolis forsvarsstyrker og en milits fra Tarhuna. Ti døde og 41 ble såret. De nærmeste dagene blir det nye harde kamper i den libyske hovedstaden.FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
Forsker at tror det militære framstøtet i Libya vil ende i en ny borgerkrig:
Spår blodig krig i Libya
Khalifa Haftar
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.

Libya

I går var det harde kamper mellom general Khalifa Haftars såkalte Libyas nasjonale hær og militser som er lojale til Libyas regjering.

Torsdag startet Haftar, som har kontrollen over Øst-Libya, det han kalte en «seiersmarsj» mot Tripoli.

– Haftar har forberedt seg lenge og bygd opp allianser i Tripoli og vest i Libya. Han trodde derfor at kampen ville være et raskt slag på noen dager og at hans styrker ville blitt tatt imot som helter av sine allierte. Han ble tatt på senga, sier Jalel Harchaoui, Libya-ekspert ved Clingendael Institute i Haag.

I stedet for å bli tatt imot som helter, ble de møtt med harde kamper av militsene i hovedstaden Tripoli.

– Nå har vi en 76 år gammel general som ønsker makta og som vet at han er for gammel til å klare det seinere. Han har ingenting å tape og er for stolt til å trekke seg, sier Harchaoui.

– Hva tror du vil skje?

– Haftar har ingenting å tape og vil fortsette offensiven med Vestens støtte. En ny, blodig borgerkrig vil være i gang. Vesten vil kanskje endre strategi hvis oljeproduksjonen i landet påvirkes. Det har ikke skjedd enda, sier forskeren.

Fakta

Etter Libya-krigen:

• Nato gikk til krig mot Libya under folkeopprøret i 2011. I dag herjer et utall militser, og landet preges av anarki.

• I dag har Libya to regjeringer: En internasjonal anerkjent i Tripoli, som landets parlament ikke anerkjenner, og en i Benghazi, som parlamentet anerkjenner, men som ikke er internasjonale anerkjent.

• General Khalifa Haftar startet torsdag sin såkalte «seiersmarsj» mot Tripoli.

Bare tomprat

Både FN, G7-landene, Egypt og De forente arabiske emirater har bedt Haftar stanse offensiven.

– Det er bare diplomatisk tomprat. I realiteten fortsetter de å støtte generalen, mener Harchaoui.

Lørdag skrev FNs spesialutsending til Libya, Ghasan Salama, på Twitter at Libya-konferansen skal gå som planlagt fra 14. til 16. april i år, hvis «ingenting eksepsjonelt skjer».

Målet med konferansen er å løse Libyas politiske vranglås, blant annet ved å lage et veikart framtidige valg. Men «hvis ikke offensiven er ‘eksepsjonell’, hva er da eksepsjonelt?» spurte Salama.

Planlagt lenge

Haftar har tidligere kjempet hardt og brukt rå makt til å få kontroll over Øst-Libya, sier Harchaoui.

– Det var nødvendig og viktig å bekjempe grupper tilknyttet terrorgruppa Den islamske staten. Haftar har brukt sin kamp der til å sikre seg støtte fra flere europeiske land og ikke minst fra arabiske land som Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, sier han.

Haftar støttes også av Russland, ifølge Harchaoui.

– USA støttet inntil slutten av i fjor ikke Haftar, men så snudde president Donald Trump. Det kan forklare hvorfor Haftars framstøt kommer nå. Hans allierte i utlandet har ingen annen vei enn å fortsette å støtte ham.

Nødvendig slag

Lørdag sa professor ved Universitet i Kairo og Midtøsten-ekspert Nourhan al-Sheikh til Klassekampen at Haftars offensiv er «helt nødvendig».

Al-Sheikh tror generalen vil lykkes med å ta makta i Tripoli, knuse alle militsene og sikre seg kontroll over Libya. Men det vil koste.

Hun har ingen tro på forhandlinger, fordi de alltid «ender opp i fastlåste situasjoner». Det er derfor ingen vei utenom en militær løsning, mener al-Sheikh.

Harchaoui er enig i at militsene i Libya er et stort problem, men sier at Haftars militære aksjon er kontraproduktiv.

– Når har en stat klart å oppløse alle militser med et militært slag? Aldri. Militser har tidligere i år kjempet mot hverandre. Offensiven vil bringe dem sammen mot fellesfienden Haftar og gjøre dem sterkere, hevder han.

amal.wahab@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
HÅND I HÅND: En håndfull styrtrike amerikanere har brukt hundrevis av millioner dollar på å sikre en ny vår for den ekstreme høyresida.
Lørdag 24. august 2019
POLITISK: Amazonas-branner er ikke en naturkatastrofe. Krisa drives av storkapitalens pengejakt og Jair Bolsonaros høyreradikale prosjekt.
Fredag 23. august 2019
STEILE: Iran står ikke bak angrepene på tankskip i Persiabukta, men kan likevel stanse dem. Det sier Irans utenriksminister Javas Zarif.
Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.