Mandag 8. april 2019
TRAPPER OPP: I januar var det kamper mellom militsalliansen Tripolis forsvarsstyrker og en milits fra Tarhuna. Ti døde og 41 ble såret. De nærmeste dagene blir det nye harde kamper i den libyske hovedstaden.FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
Forsker at tror det militære framstøtet i Libya vil ende i en ny borgerkrig:
Spår blodig krig i Libya
Khalifa Haftar
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.

Libya

I går var det harde kamper mellom general Khalifa Haftars såkalte Libyas nasjonale hær og militser som er lojale til Libyas regjering.

Torsdag startet Haftar, som har kontrollen over Øst-Libya, det han kalte en «seiersmarsj» mot Tripoli.

– Haftar har forberedt seg lenge og bygd opp allianser i Tripoli og vest i Libya. Han trodde derfor at kampen ville være et raskt slag på noen dager og at hans styrker ville blitt tatt imot som helter av sine allierte. Han ble tatt på senga, sier Jalel Harchaoui, Libya-ekspert ved Clingendael Institute i Haag.

I stedet for å bli tatt imot som helter, ble de møtt med harde kamper av militsene i hovedstaden Tripoli.

– Nå har vi en 76 år gammel general som ønsker makta og som vet at han er for gammel til å klare det seinere. Han har ingenting å tape og er for stolt til å trekke seg, sier Harchaoui.

– Hva tror du vil skje?

– Haftar har ingenting å tape og vil fortsette offensiven med Vestens støtte. En ny, blodig borgerkrig vil være i gang. Vesten vil kanskje endre strategi hvis oljeproduksjonen i landet påvirkes. Det har ikke skjedd enda, sier forskeren.

Fakta

Etter Libya-krigen:

• Nato gikk til krig mot Libya under folkeopprøret i 2011. I dag herjer et utall militser, og landet preges av anarki.

• I dag har Libya to regjeringer: En internasjonal anerkjent i Tripoli, som landets parlament ikke anerkjenner, og en i Benghazi, som parlamentet anerkjenner, men som ikke er internasjonale anerkjent.

• General Khalifa Haftar startet torsdag sin såkalte «seiersmarsj» mot Tripoli.

Bare tomprat

Både FN, G7-landene, Egypt og De forente arabiske emirater har bedt Haftar stanse offensiven.

– Det er bare diplomatisk tomprat. I realiteten fortsetter de å støtte generalen, mener Harchaoui.

Lørdag skrev FNs spesialutsending til Libya, Ghasan Salama, på Twitter at Libya-konferansen skal gå som planlagt fra 14. til 16. april i år, hvis «ingenting eksepsjonelt skjer».

Målet med konferansen er å løse Libyas politiske vranglås, blant annet ved å lage et veikart framtidige valg. Men «hvis ikke offensiven er ‘eksepsjonell’, hva er da eksepsjonelt?» spurte Salama.

Planlagt lenge

Haftar har tidligere kjempet hardt og brukt rå makt til å få kontroll over Øst-Libya, sier Harchaoui.

– Det var nødvendig og viktig å bekjempe grupper tilknyttet terrorgruppa Den islamske staten. Haftar har brukt sin kamp der til å sikre seg støtte fra flere europeiske land og ikke minst fra arabiske land som Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, sier han.

Haftar støttes også av Russland, ifølge Harchaoui.

– USA støttet inntil slutten av i fjor ikke Haftar, men så snudde president Donald Trump. Det kan forklare hvorfor Haftars framstøt kommer nå. Hans allierte i utlandet har ingen annen vei enn å fortsette å støtte ham.

Nødvendig slag

Lørdag sa professor ved Universitet i Kairo og Midtøsten-ekspert Nourhan al-Sheikh til Klassekampen at Haftars offensiv er «helt nødvendig».

Al-Sheikh tror generalen vil lykkes med å ta makta i Tripoli, knuse alle militsene og sikre seg kontroll over Libya. Men det vil koste.

Hun har ingen tro på forhandlinger, fordi de alltid «ender opp i fastlåste situasjoner». Det er derfor ingen vei utenom en militær løsning, mener al-Sheikh.

Harchaoui er enig i at militsene i Libya er et stort problem, men sier at Haftars militære aksjon er kontraproduktiv.

– Når har en stat klart å oppløse alle militser med et militært slag? Aldri. Militser har tidligere i år kjempet mot hverandre. Offensiven vil bringe dem sammen mot fellesfienden Haftar og gjøre dem sterkere, hevder han.

amal.wahab@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.