Mandag 8. april 2019
TRAPPER OPP: I januar var det kamper mellom militsalliansen Tripolis forsvarsstyrker og en milits fra Tarhuna. Ti døde og 41 ble såret. De nærmeste dagene blir det nye harde kamper i den libyske hovedstaden.FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
Forsker at tror det militære framstøtet i Libya vil ende i en ny borgerkrig:
Spår blodig krig i Libya
Khalifa Haftar
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.

Libya

I går var det harde kamper mellom general Khalifa Haftars såkalte Libyas nasjonale hær og militser som er lojale til Libyas regjering.

Torsdag startet Haftar, som har kontrollen over Øst-Libya, det han kalte en «seiersmarsj» mot Tripoli.

– Haftar har forberedt seg lenge og bygd opp allianser i Tripoli og vest i Libya. Han trodde derfor at kampen ville være et raskt slag på noen dager og at hans styrker ville blitt tatt imot som helter av sine allierte. Han ble tatt på senga, sier Jalel Harchaoui, Libya-ekspert ved Clingendael Institute i Haag.

I stedet for å bli tatt imot som helter, ble de møtt med harde kamper av militsene i hovedstaden Tripoli.

– Nå har vi en 76 år gammel general som ønsker makta og som vet at han er for gammel til å klare det seinere. Han har ingenting å tape og er for stolt til å trekke seg, sier Harchaoui.

– Hva tror du vil skje?

– Haftar har ingenting å tape og vil fortsette offensiven med Vestens støtte. En ny, blodig borgerkrig vil være i gang. Vesten vil kanskje endre strategi hvis oljeproduksjonen i landet påvirkes. Det har ikke skjedd enda, sier forskeren.

Fakta

Etter Libya-krigen:

• Nato gikk til krig mot Libya under folkeopprøret i 2011. I dag herjer et utall militser, og landet preges av anarki.

• I dag har Libya to regjeringer: En internasjonal anerkjent i Tripoli, som landets parlament ikke anerkjenner, og en i Benghazi, som parlamentet anerkjenner, men som ikke er internasjonale anerkjent.

• General Khalifa Haftar startet torsdag sin såkalte «seiersmarsj» mot Tripoli.

Bare tomprat

Både FN, G7-landene, Egypt og De forente arabiske emirater har bedt Haftar stanse offensiven.

– Det er bare diplomatisk tomprat. I realiteten fortsetter de å støtte generalen, mener Harchaoui.

Lørdag skrev FNs spesialutsending til Libya, Ghasan Salama, på Twitter at Libya-konferansen skal gå som planlagt fra 14. til 16. april i år, hvis «ingenting eksepsjonelt skjer».

Målet med konferansen er å løse Libyas politiske vranglås, blant annet ved å lage et veikart framtidige valg. Men «hvis ikke offensiven er ‘eksepsjonell’, hva er da eksepsjonelt?» spurte Salama.

Planlagt lenge

Haftar har tidligere kjempet hardt og brukt rå makt til å få kontroll over Øst-Libya, sier Harchaoui.

– Det var nødvendig og viktig å bekjempe grupper tilknyttet terrorgruppa Den islamske staten. Haftar har brukt sin kamp der til å sikre seg støtte fra flere europeiske land og ikke minst fra arabiske land som Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, sier han.

Haftar støttes også av Russland, ifølge Harchaoui.

– USA støttet inntil slutten av i fjor ikke Haftar, men så snudde president Donald Trump. Det kan forklare hvorfor Haftars framstøt kommer nå. Hans allierte i utlandet har ingen annen vei enn å fortsette å støtte ham.

Nødvendig slag

Lørdag sa professor ved Universitet i Kairo og Midtøsten-ekspert Nourhan al-Sheikh til Klassekampen at Haftars offensiv er «helt nødvendig».

Al-Sheikh tror generalen vil lykkes med å ta makta i Tripoli, knuse alle militsene og sikre seg kontroll over Libya. Men det vil koste.

Hun har ingen tro på forhandlinger, fordi de alltid «ender opp i fastlåste situasjoner». Det er derfor ingen vei utenom en militær løsning, mener al-Sheikh.

Harchaoui er enig i at militsene i Libya er et stort problem, men sier at Haftars militære aksjon er kontraproduktiv.

– Når har en stat klart å oppløse alle militser med et militært slag? Aldri. Militser har tidligere i år kjempet mot hverandre. Offensiven vil bringe dem sammen mot fellesfienden Haftar og gjøre dem sterkere, hevder han.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.
Lørdag 6. april 2019
ANGREP: General Khalifa Haftar har gitt ordre om å angripe Libyas hovedstad. Han varsler en «seiersmarsj».