Lørdag 6. april 2019
INVESTERER: Hydro har nyleg gjort store investeringar på aluminiumsverket på Husnes i Sunnhordland. Hjørnesteinsbedrifta, ved fabrikksjef Johan Berg, er storbrukar av kraft. FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM
Aukar straumprisane med 10 øre, kan fleire tusen arbeidsplassar forsvinne, ifølge rapport:
Fare for milliardsmell
Undersak

Mot ny kabel

– Høgare straumprisar vil alltid vera ei uro for industrien. Meir vindkraft har bidratt til betre kraft­balanse. Fleire industribedrifter har inngått kontraktar med vindkraftverk. Det er positivt og skapar konkurranse i marknaden. Me er ikkje uroa for den europeiske energiunionen, seier Ole Børge Yttredal, direktør for miljø og energi i landsforeininga Norsk Industri.

Han er ueinig i at norsk deltaking i den europeiske energiunionen vil verka inn på straumprisen. Han understrekar at det er norske styresmakter som rår over både talet på kraft­kablar og nettleiga. Norsk Industri åtvarar mot å gi grønt lys for kraftkabelen til Storbritannia, som no er til konsesjonsbehandling.

– Me meiner me må sjå på effekten av dei to fyrste fyrst. Det er klart det gjer noko med prisen og nettkostnadane.

– Me er også uroa for tariffutviklinga, seier han. Det er viktig at vi nå får ei avklaring som er føreseieleg og gir eit riktig nivå på nettleiga for industrien. Norske styresmakter sit med løysinga.

Ifølge Yttredal sikra bedriftene seg mot svingingar i pris med langsiktige kontraktar.

– Kor disponert dei er for varierande prisar avheng av kor langsiktige kontraktar dei har og kor avhengige dei er av spotmarknaden.

DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.

INDUSTRI

Rapporten «EUs energiunion, straumprisane og industrien» analyserer kva ein auke i straumprisen på 10 øre kWh vil innebera for Hydro Aluminium AS, Alcoa Norway AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem AS, Eramet Norway AS, Finnfjord AS og Norske Skog AS.

Rapporten konkluderer med auka energikostnadar på svimlande 3,7 milliardar kroner.

– Auken på 10 øre er eit moderat anslag, men det vil gi store konsekvensar for lønnsemda i den kraftkrevjande industrien, åtvarar Roar Eilertsen, som har skrive rapporten.

Fakta

EUs energiunion:

• Energiunionen skal sikra at energiforsyninga i Europa er trygg og tilgjengeleg for alle.

• Den fjerde energipakka (Clean Energy for All Europeans) blei ferdigbehandla i desember 2018 og skal no implementerast. Dette er omtalt som den mest omfattande pakka med regelendringar for den europeiske kraftmarknaden.

• Stortinget vedtok i fjor å innlemma EUs tredje energipakke i norsk lov. Som ein del av det var EUs energibyrå Acer.

Fri flyt av energi

Det er kombinasjonen av norsk deltaking i EUs energiunion, fleire utanlandskablar og endringar i nettleigetariffen som i sum vil gi dyrare straum, ifølge rapporten.

Det juridiske rammeverket for EUs energiunion blei ferdig på slutten av fjoråret.

– Korleis heng innføringa av den fjerde energipakka saman med uroa for auka straumprisar?

– Når me blir integrert i EUs energiunion, overlèt me styringa av korleis straum skal flyta til eit overordna EU-behov, seier Eilertsen, som forklarar at når marknaden får bestemma, vil krafta flyta frå dei områda der prisen er låg og over til dei områda der han er dyr.

– Resultatet er ei harmonisering av straumprisane, slik at dei blir mest mogleg like. For Norge sin del betyr det at straumen får ein høgare pris enn i dag.

– Det er ingen tvil om dette, slik du ser det?

– Nei, seier han.

Vinnarane her til lands er staten, kraftkommunar og kraftbransjen: dei som sel kraft, og dermed tener pengar på høgare straumprisar.

Fleire tusen jobbar

Den kraftkrevjande industrien i Norge står direkte for 17–18.000 arbeidsplassar, ifølge rapporten.

Mange av dei er hjørnesteinsbedrifter i forskjellige kommunar i landet. I tillegg kjem verksemder som er kopla til dei.

Ifølge rapporten vil høgare straumprisar truga arbeidsplassar innanfor stål­industrien, ferrolegerings­industrien og treforedlingsindustrien.

«Syv-åtte lokalsamfunn kan komme til å miste 4–5000 arbeidsplasser», heiter det i rapporten.

På lang sikt mister den kraftkrevjande industrien heile konkurransefortrinnet ved å vera plassert i Norge. Nemleg låge straumprisar.

– Men fleire av bedriftene har langsiktige straum­avtalar. Overdriv du ikkje konsekvensane?

– Dette er knytt til langsiktige investeringar. Det er ingen ting som skjer i morgon. Men når dei må forhandla om nye kraftavtalar, så vil dei stå overfor ein kraftbransje som alternativt kan selja krafta til ein høgare pris i til dømes Storbritannia, seier Roar Eilertsen.

Kraftkablar til England og Tyskland er no under bygging. I tillegg er ein kraft­kabel til Skottland til konsesjonsbehandling no.

Den grøne industrien

Ørjan Normann er hovud­tillitsvald på Hydro Aluminium AS sitt aluminiumsverk på Husnes i Sunnhordland, og leiar for Husnes Kjemiske Fagforening. Han sit også i forbundsstyret i LO-forbundet Industri Energi og er leiar for samarbeidskomiteen for aluminium i forbundet, som samlar aluminiumsarbeidarar frå Lista i sør til Mosjøen i nord.

Sjølv om Hydro delvis er sjølvforsynt med kraft, åt­varar Normann norske styresmakter mot å setta straum­prisane på spel gjennom fleire kraftkablar til utlandet. Han er kritisk til auken i nettleiga.

– Me har klart å laga verdas reinaste og mest effektive aluminium basert på teknologiutvikling og rein vasskraft. Det må me ikkje sleppa frå oss. Dette er den grøne industrien. Me lagar eit grønt produkt som verda spør etter.

Hydro har nyleg investert 1,5 milliardar i aluminiumsverket på Husnes, som er i gang med å starta opp igjen meir av produksjonen.

– I løpet av 2021 skal me ligga på 340–350 tilsette her, seier Normann.

annekarih@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.