Torsdag 4. april 2019
MOT UNGDOMMEN: Tusener av skoleelever landet over streiket for klimaet fredag 22. mars. Nå er det klart at læreplanene får mindre bærekraftig utvikling. FOTO: TOM HANSEN, NTB SCANPIX
Press fra departementet fikk det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» til å forsvinne fra fire skolefag:
Mindre miljø på pensum
Undersak

Bekymret for overfylte planer

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) påpeker at det ligger tydelig i bestillingene fra Stortinget, blant annet i stortingsmelding 28, at tverrfaglige tema kun skulle være til stede i læreplanene der de var særlig relevante.

«Det betyr at ikke alle fag ville ha omtaler av alle de tverrfaglige temaene. Vi var bekymret for at de tverrfaglige temaene skulle bli en for stor del av fagene, og ønsket en noe strammere vurdering av dette. Vi har hele veien vært opptatt av at vi må holde fast på målet om at det skal bli mer rom for læring i alle fag, og at læreplanene ikke må bli overfylte», skriver Sanner i en e-post via Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling.

Statsråden understreker videre at det er Kunnskapsdepartementet som formelt hører og fastsetter læreplanene, siden de er forskrifter i opplæringsloven.

Sanner bekrefter at departementet kom med innspill til læreplanene før de ble sendt ut på høring i midten av mars:

«I denne fasen sendte vi flere bestillinger og ba om vurderinger fra Utdanningsdirektoratet for å få faglige råd», skriver Sanner.

Han avviser at departementet på noe tidspunkt har bedt om at det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» skulle fjernes fra læreplanen i enkelte fag.

Judith Klein
Det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» ble plukket ut av de nye læreplanene i siste liten. Nå beskyldes Kunnskapsdepartementet for udemokratisk innblanding.

Læreplaner

– Samtidig som tusenvis av elever går til skolestreik for klimaet, har Kunnskaps­departementet bestemt seg for å ta ut bærekraftig utvikling fra læreplanene, sier Judith Klein, som selv har vært med å utforme de nye planene.

Under merkelappen Fagfornyelsen er regjeringen i ferd med å reformere den norske skolen. I midten av mars ble endelige utkast til nye læreplaner presentert av utdanningsminister Jan Tore Sanner (H).

Nå viser det seg at Kunnskapsdepartementet jobbet intenst for å endre utkastene helt opp til deadline.

I et brev Klassekampen har fått tilgang til, datert 20. februar i år, ber departementet Utdanningsdirektoratet (Udir) om å gjøre en ny vurdering av de tre tverrfaglige temaene som har vært en sentral del av Fagfornyelsen siden starten.

Da Sanner la fram de nye læreplanene knappe fire uker seinere, var de tverrfaglige temaene fjernet fra flere fag. Blant annet er det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» forsvunnet ut av læreplanen i fag som norsk, engelsk og matematikk.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter jobber med å fornye læreplanene i norsk skole.

• I arbeidet med de nye læreplanene har det vært fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått inn over 14.000 innspill.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet.

• Nå reagerer flere på at regjeringen har kuttet ned på de tverrfaglige temaene i læreplanen.

– Uforståelig inngrep

Judith Klein har arbeidet med Fagfornyelsen i flere år og sittet i en av faggruppene. Nå føler hun seg overkjørt av Kunnskapsdepartementet.

– Tanken bak å innføre tverrfaglige temaer i de nye læreplanene er å få læreplanverket til å henge bedre sammen. I tillegg skal det hjelpe elevene å se de ulike fagene i en sammenheng, noe som igjen er forankret i faglige råd, forklarer Klein.

– Nå har altså Kunnskapsdepartementet valgt å reversere dette, og det er uforståelig.

– De nye læreplanene skal vedtas av politikerne. Er det ikke da legitimt at Kunnskapsdepartementet ønsker å styre denne prosessen politisk?

– Jo, men vi har arbeidet ut fra politiske føringer, blant annet stortingsmeldingen om Fagfornyelsen, som kom i 2016. Det faglige mandatet for vårt arbeid har hele tida vært å få på plass de tverrfaglige temaene. Fagfornyelsen skulle gjøre norsk skole framtidsrettet, og da bør et tema som «bærekraftig utvikling» være på agendaen i alle fag.

I strid med faglige råd

Judith Klein får støtte av Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet. Han mener reverseringen av de tverrfaglige temaene går på tvers av de faglige rådene Kunnskapsdepartementet har fått.

– I denne saken har Kunnskapsdepartementet opptrådt udemokratisk, sier han.

Ulvestad tror myndighetene har grepet inn i Fagfornyelsen som følge av en misforståelse.

– Jeg mistenker at de har fryktet at grensene mellom de ulike fagene ville brytes ned. Men de tverrfaglige temaene skal være en utfordring til de ulike fagene om hvordan de kan være relevante for større samfunnsmessige utfordringer, sier Ulvestad.

Astrid Sinnes, professor ved lærerutdanningen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har fulgt nøye med på arbeidet med de nye læreplanene.

Hun mener at kuttene av tverrfaglige temaer strider med de faglige rådene som blant annet ble gitt av Ludvigsen-utvalget i 2015.

– Jeg er spesielt skuffet over at man har tatt ut et tema som «bærekraftig utvikling» fra fag som norsk, engelsk og matematikk. Dersom kommende generasjoner ikke bare skal forstå miljøproblemene, men også være i stand til å gjøre noe med dem, er vi avhengige av at de setter dem inn i en større kontekst. Og det gjøres best gjennom en tverrfaglig tilnærming.

– Er det ikke tilstrekkelig at «bærekraftig utvikling» nevnes i sentrale fag som naturfag og samfunnsfag?

– Hvis man skal arbeide med et slikt tema, er det ikke nok bare å ha kunnskap om det. Elevene må utvikle et språk for å snakke om det, og da må også «bærekraftig utvikling» inn i fag som norsk og engelsk, sier Sinnes.

Har lansert opprop

Også FN-sambandet reagerer på at bærekraftig utvikling nå er ute som tverrfaglig tema i en rekke skolefag. Region­leder Mette Bjerkaas har tatt initiativ til et opprop hvor Kunnskapsdepartementet oppfordres til å gjeninnføre tverrfaglige temaer i alle fag.

– Vi reagerer på at Kunnskapsdepartementet går imot faggruppenes anbefalinger. Skolen skal ruste elevene til både å møte og løse framtidas utfordringer, og da må «bærekraftig utvikling» inn på læreplanen i alle fag.

Ifølge Bjerkaas har over 50 fagpersoner som har arbeidet med Fagfornyelsen, undertegnet oppropet allerede.

– Nå håper vi at Kunnskapsdepartementet lytter til fagmiljøene og tar inn igjen de tverrfaglige temaene.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. april 2019 kl. 11.22
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.