Torsdag 28. mars 2019
FIENDSKAP: I løpet av Donald Trumps presidentperiode har USA tatt flere grep som har forverret forholdet til Russland. Bildet er fra et karneval i Tyskland i mars.FOTO: MARTIN MEISSNER, AP/NTB SCANPIX
• Russland-etterforskning økte «russofob» stemning i USA • Ekspert: Fortsatt isfront mot øst
Atommaktene splittes mer
Undersak

Trump og Putin i Venezuela-strid

Den politiske konflikten i Venezuela bidrar nå til å forsure forholdet mellom USA og Russland ytterligere.

Mandag stemte Representantenes hus i USA gjennom et forslag om at utenriksdepartementet skal lage «en trusselanalyse og strategisk tilnærming for å håndtere Russlands voksende militære innflytelse i Venezuela».

Det skjedde etter at to russiske militærfly med rundt 100 militære ankom Caracas lørdag. Russlands utenriksdepartement bekreftet i går tilstedeværelsen og sa den var i tråd med den militære avtalen Moskva har med Venezuela.

USAs utenriksminister Mike Pompeo sa mandag at Russland «må stanse sin ukonstruktive oppførsel» og at «USA og regionale land ikke vil stå stille å se på mens Russlands øker spenningene i Venezuela».

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov svarte at «Washingtons forsøk på å organisere et kupp i Venezuela og trusler mot deres legitime regjering er i strid med FN-charteret og uforkledd innblanding i de indre affærene til en suveren stat».

– Hvis USA presser på for regimeendring kan det eskalere konflikten med Moskva, som har tette økonomiske og militære bånd til Maduro. Det kan bli skummelt, sier Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Også Mark Galeotti mener eskalering er mulig og«avhenger av hvor hardhendte Washington er».

– For Russland står først og fremst politiske interesser på spill. Moskva er ikke urokkelig knyttet til Maduro, men vil ikke framstå som impotente. De vil demonstrere at de er en global makt og at USA ikke kan gå mot deres allierte uten å snakke med Russland og ta deres interesser med i beregningen, slik som i Syria.

PÅ BUNN: USAs forhold til Russland er verre enn noen gang siden den kalde krigen, sier eksperter til Klassekampen.

RUSSLAND

En nesten to år lang FBI-etterforskning fant ikke bevis for en valgsammensvergelse mellom Donald Trump og Russland.

Så betyr en foreløpig ende på «Russia gate» – anklagene om en konspirasjon mellom Donald Trump og Vladimir Putin – et bedre forhold mellom verdens største atommakter?

– Ikke i det hele tatt, sier den britiske Russland-forskeren Mark Galeotti, som mener Trump-tida sørger for at det bilaterale forholdet vil preges av «gjensidig paranoia, pålegging av skyld og mistillit» i årene som kommer.

– Ironisk nok er USAs politikk overfor Russland hardere enn på noe punkt siden den kalde krigen, sier han til Klassekampen.

Fakta

Russland og USA:

• Ifølge amerikanske etterretningstjenester forsøkte Russland å påvirke 2016-valget i USA gjennom hacking og spredning av desinformasjon.

• Siden mai 2017 har FBI også etterforsket hvorvidt det fantes en sammensvergelse mellom valgvinner Donald Trump og Russland.

• Ifølge justisdepartementets oppsummering av etterforskningen har FBI ikke funnet noen bevis for en slik konspirasjon.

• Demokratene krever nå at hele rapporten til spesial­etterforsker Robert Mueller offentliggjøres.

• Ifølge en anonyme kilde i departementet kan rapporten bli offentliggjort om noen uker.

Clinton-agenda

«Ironisk nok» fordi Trump før 2016-valget sa han ville bedre forholdet til Russland. Det fyrte opp under anklagene om at han var i lomma på Moskva.

Rapporten til spesialetterforsker Robert Mueller er ikke offentliggjort, og i USA krever demokrater og media å få den utlevert. Ifølge det som til nå er kjent, sto Russland bak hacking av Demokratene og desinformasjon på nett før 2016-valget. Men ikke en sammensvergelse med Trump.

Galeotti – ansatt ved ved The Royal United Services Institute – har hele veien vært svært skeptisk til slike anklager og mener de har vært preget av overdreven tro på Vladimir Putins evner og makt.

Nylig ga han ut boka «Vi må snakke om Putin», om det forskeren ser som den største vestlige feilslutningen angående Russlands autoritære kleptokrati.

– En lettvint antakelse om at Kreml står bak alle tilbakeslag, som Trump, brexit eller populismens framvekst, og troen på at Vladimir Putin har en eller annen grand plan istedenfor å være en komplett opportunist, sier han.

Frykt, ikke popkorn

I motsetning til en utbredt oppfatning, mener Galeotti at Russland i utgangspunktet ikke hadde mål om å hjelpe Trump, men først og fremst å gjøre livet så surt som mulig for Hillary Clinton før hun tok over Det hvite hus.

Galeotti sier Kreml forberedte seg på en situasjon der Clinton ville presse på for regimeskifte i Russland og ville røre sammen så mye trøbbel for den nye presidenten som mulig slik at hun ville være for opptatt til å få til et slikt større eventyr.

Galeotti mener Moskva ble like overrasket som alle andre da uberegnelige Trump vant. I 2017 skrev forskeren at «det er fristende å anta at russerne lener seg tilbake, spiser popkorn og ser på dramaet som utfolder seg med skadefryd. Men sannheten er at de er redde».

Russofobi i Washington

Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, sier at «Trumps positive holdning til Moskva er begrenset til en rekke uttalelser og har hatt liten innvirkning på praktisk politikk».

– Når det gjelder politikken har USA har ført under Trump, har den ikke vært prorussisk, tvert imot, sier hun.

Wilhelmsen peker på at også på felt som Nato-utvidelser, militær tilstedeværelse i Russlands naboland, sanksjoner, våpensalg til Ukraina og regimeskifteforsøk i Venezuela, så har Trump ført politikk i strid med russiske interesser.

– Forholdet er dårligere nå enn under Barack Obama. At FBI har bilagt påstanden om en sammensvergelse, endrer ikke på dette, blant annet fordi saken om russisk hacking av Demokratene og spredning av desinformasjon i USA fortsatt ikke er bilagt, sier hun.

Ifølge Galeotti vet profesjonelle observatører i Russland at man med FBI-konklusjonen i beste fall har unngått en forverring.

– Ikke minst fordi russerne føler at Russia-gate-narrativet har vokst fram fra en russofobisk «deep state» i USA som fortsatt er på plass, sier han.

Wilhelmsen sier at begge partier, Pentagon og utenriksdepartementet i USA preges av en voldsom anti-russisk -stemning.

– Hva var målet med russisk innblanding?

– Å ta igjen, etter det russerne ser som langvarig amerikansk innblanding i Russland med mål om å rigge på plass sine foretrukne kandidater, som Boris Jeltsin. Moskva har gjort det klart at de ikke vil akseptere slik påvirkning lenger, sier Wilhelmsen.

Både Wilhelmsen og Galeotti mener det fortsatt er svært uklart hvilken effekt russisk innblanding faktisk hadde på 2016-resultatet.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.