Lørdag 23. mars 2019
IBSEN-KJENNERE: Disse fire tiendeklassingene ved Sofienberg Skole i Oslo har ikke lest Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun eller Cora Sandel. Men Henrik Ibsen har de både lest og dramatisert. Fra venstre: Frøya Lynell Steine, Trym Johnsen Sibeko, Jason Onsrud Buan og Maria Jona Søreng. FOTO: ODIN JÆGER
Utkastet til ny læreplan for norskfaget skroter det gamle kravet om at elevene skal lese «klassiske tekster»:
Ingen nevnt, mange glemt
VIL HA KANON: Trondheim-ungdommene Ingrid Havnen Tøgersen, Simon Anker Adolfsen, Anine Hokstad Widerøe og David Andre Haram synes det en god idé med en felles liste forfattere som alle elever i landet kan forholde seg til – men den bør ikke være obligatorisk, mener de. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
DIGGER IBSEN: Henrik Sandvik, Celina Tehbih Bøe, Anne Aurora Ekeland Bjørkly og Andrea Kvamme har spilt «Vildanden» på skolen. FOTO: ANNE KARI HINNA
Fem forfattere ble kastet ut av læreplanen i 2006. Bare én av dem har beholdt plassen i elevenes bevissthet.

UTDANNING

– Hvis jeg absolutt må lese, leser jeg spenningsbøker. Det verste jeg kan tenke meg, er en kjærlighetsroman på nynorsk – det blir litt for A4 for meg, sier 15 år gamle Jason Onsrud Buan.

Sammen med tre andre tiendeklassinger, Trym Johnsen Sibeko, Frøya Lynell Steine og Maria Jona Søreng, sitter han på et lite grupperom på Sofienberg skole i Oslo. Klassekampens utsendte har fått låne elevene i femten minutter for å finne ut hvilke bøker de har lest gjennom sine tre år på ungdomsskolen.

Det generelle spørsmålet om hva elevene liker å lese, er selvfølgelig bare for å løse opp stemningen. Det Klassekampens journalist egentlig lurer på, er om elevene kjenner til forfattere som Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og Henrik Ibsen.

De fem forfatterne er ikke tilfeldig valgt. Fram til det såkalte Kunnskapsløftet i 2006 var de alle nevnt i norskfagets læreplan. Gjennom å lese bøker av disse forfatterne skulle elevene «få innblikk i ulike menneskelagnader».

Men da Kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006, ble det ikke lenger lagt føringer for hvilke klassiske verk norsklærerne skulle presentere for elevene sine. Nå skulle elevene «presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur». Dermed var kanoniseringen overlatt til forlag, lærebøker og, ikke minst, lærerne.

Fakta

Norskfag i endring:

• I 2006 forsvant Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og Henrik Ibsen fra pensum i grunnskolen.

• Ved revisjonen av læreplanen i 2013 foreslo en gruppe nedsatt for å rådgi Utdanningsdirektoratet at «det er kanskje eit uheldig alternativ at ‘kanoniseringa’ blir overlaten til forlaga og lærebøkene».

• Den reviderte læreplanen i norsk endte imidlertid med å slanke kravene til litteratur­undervisningen enda mer.

• Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram utkast til nye læreplaner.

• I utkastet til ny læreplan for norskfaget har man nå også fjernet kravet om at elevene skal «presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur».

Hvis læreren ville, kunne Ibsen, Duun, Undset, Hamsun og Sandel forbigås i stillhet.

Læreplan uten forfattere

Nå er enda en fornyelse av skolens læreplaner godt i gang. Etter fire innspillsrunder med 14.000 innspill kunne kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mandag legge fram et endelig læreplan-utkast. Forslaget er sendt til offentlig høring, og til høsten skal de nye læreplanene bli endelig fastsatt. Fra skoleåret 2020/21 blir de innført i skolen.

Men heller ikke i disse læreplanene ser det ut til å være plass til konkrete forfatternavn. Formuleringen om «klassiske tekster» er byttet ut med et kompetansemål der «eleven skal sammenligne og tolke romaner og andre tekster ut fra historisk kontekst og elevens samtid».

Da Klassekampen i etterkant av Sanners pressekonferanse fikk noen minutter sammen med statsråden, avviste han at det kunne være en god idé å sørge for at bestemte forfattere er en del av norskundervisningen.

– Det vil bare føre til en debatt om hvilke forfattere som også burde ha vært på lista, sa statsråden.

Sanner er i det hele tatt overbevist om at norske ungdommer har felles kunnskap om norsk litteratur, til tross for lærernes frihet til å selv velge hvilke forfattere elevene skal lære om.

– Selvfølgelig har de det, sa Sanner, som ikke ville liste opp hvilke forfattere eller bøker han regner med at de fleste tiendeklassingene i Norge kjenner til.

Kjenner bare til Ibsen

I grupperommet på Sofienberg skole er elevene blitt såpass frittalende at Klassekampens utsendte drister seg til å finne fram lappen med de fem navnene:

– Kjenner dere til Knut Hamsun?

– Nei.

– Sigrid Undset?

– Nei.

– Olav Duun?

– Nei.

– Cora Sandel?

– Nei.

– Henrik Ibsen?

– Ham har vi lest, utbryter elevene nærmest i kor.

Det viser seg at Ibsen har vært en genganger i norsk­faget. Skuespillene er blitt filmet, modernisert og diskutert.

– Jeg synes egentlig at Ibsen er litt gammeldags. Da vi leste «Et dukkehjem», kjedet jeg meg, skyter Frøya Lynell Steine inn.

Trym Johnsen Sibeko er ikke helt enig.

– Jeg synes lærerne er flinke til å gjøre gamle tekster dagsaktuelle, sier han.

Og akkurat det er Frøya enig i.

– Ja, det er jo interessant å reflektere rundt om tekstene er relevante i dagens samfunn, sier hun.

Klassekampens journalist finner fram notatblokka. Det er tid for å notere alle bøkene elevene har lest i norskfaget etter tre år på ungdomsskolen. Er det gammel eller ny norsk skjønnlitteratur som blir mest lest? Men det er ikke mye blekk som skal til for å få resultatet på papir.

Etter en liten diskusjon kommer elevene fram til at den eneste boka de har lest fra start til slutt, er «Barsakh» av Simon Stranger.

– Men vi har hatt noen leseprosjekter, altså, sier Jason Onsrud Buan.

– Da sa mange at de leste «Harry Potter». Men jeg tror egentlig at de fleste bare så filmene, innrømmer han.

– Lærerne får ansvaret

NRKs litteraturkritiker Knut Hoem er en av dem som har engasjert seg sterkt i debatten om hva norskfaget skal være. I en serie kronikker publisert hos NRK Ytring i 2016 og 2017, stilte han seg sterkt kritisk til både lærebøker og læreplanen i norskfaget.

I den siste kronikken konkluderte Hoem med at «en pensumliste med litteratur alle grunnskoleelever skal kjenne til, er den vitamin­tilførselen norskfaget trenger nå».

Når litteraturkritikeren nå ser på høringsutkastet til ny læreplan, finner han lite av det han ønsket seg.

– Det er påfallende i høringsutkastet at når disse skole­barna skal lese, så er hovedgrunnen at de skal utvide begrepsforståelsen sin. Jeg trodde hensikten var at de skulle lære noe om seg selv og verden rundt seg.

Da Klassekampen forteller ham om elevene på Sofienberg skole, som ennå ikke har møtt tekster av for eksempel Hamsun eller Undset i norskfaget, sier Hoem at det er en direkte konsekvens av at læreplanen i flere år har ignorert at Norge har en litteraturhistorie.

– Etter 2006 er ansvaret for bevaringen av kulturhistorien bli skjøvet ned til den enkelte lærer. Noen lærere brenner for det ansvaret, andre er ikke like flinke. Resultatet er at norske 16-åringer ikke lenger har en felles forståelse for norsk kulturhistorie.

– Men er egentlig Hamsun så relevant for en 15-åring som trasker rundt på Grünerløkka i 2019?

– Ja, selvfølgelig. Det er ingen grunn til at dagens ungdom ikke skal kjenne seg igjen i kjærlighetsforholdet i «Victoria» eller i ensomheten i «Sult», sier Hoem.

Ingen Knausgård-feber

Klassekampen reiser videre til Hoeggen ungdomsskole i Trondheim og drar fire tiendeklassinger ut fra en spansk­time. Også på denne skolen kjenner elevene til Ibsen. De har lest «Et dukkehjem» og «Peer Gynt», men opplever ikke at tekstene treffer dem.

– Det er gammelt, og livet har forandret seg ganske mye siden den gang, sier Simon Anker Adolfsen (15).

De tre andre elevene, Anine Hokstad Widerøe, Ingrid Havnen Tøgersen og David Andre Haram, nikker bekreftende.

Ellers har de hørt om Knut Hamsun, og Ingrid Havnen Tøgersen (15) ymter frampå om at det kanskje er han som har skrevet «Sult»? Den leser de nemlig et utdrag av i norsken. Et par av dem har hørt navnene Sigrid Undset og Cora Sandel, men vet ikke hva de skrev. Olav Duun har ingen av dem hørt om.

Når vi spør om de nålevende forfattere, kjenner de verken Vigdis Hjorth, Zeshan Shakar eller Olaug Nilssen. En av dem har hørt navnet Dag Solstad, men det er også alt. Heller ikke nasjonal eksportartikkel nummer én, Karl Ove Knausgård, er kjent.

– Hva hvis jeg sier «Min kamp»?

– Ja, den har jeg hørt om. Den driver mamma og leser, sier Simon Anker Adolfsen.

I likhet med elevene på Sofienberg skole i Oslo har også Trondheim-elevene bare lest én eneste hel bok i løpet av de snart tre årene på ungdomsskolen. Den utvalgte boka var Tor Arve Røsslands «Svarte-Mathilda».

De fire tiendeklassingene synes det er en god idé med en felles liste forfattere som alle elever i landet kan forholde seg til – men mener den bør inneholde forslag, og ikke være obligatorisk.

– Det er synd om ingen har lest det samme, sier Simon Anker Adolfsen.

Duun er helt ute

I Bergen møter Klassekampen Celina Tehbih Bøe, Anne Aurora Ekeland Bjørkly, Andre Kvamme og Henrik Sandvik på Gimle oppveksttun ungdomsskole. De går i tiendeklasse og har alle lest Ibsen.

– Vi har framført «Vildanden», sier Kvamme.

Mens Bøe var fortelleren, spilte Kvamme «Hedvig», Bjørkly «Gina» og Sandvik «Hjalmar» da stykket ble satt opp på skolen.

– Hva handler «Vildanden» om?

– Det er en liten korrupt familie med mange problemer. Villanden er symbolet på den lille jenta Hedvig som ikke vet hva som er galt med henne, sier Sandvik.

– Det går på far-datter-forhold, sier Bøe.

– Og livsløgner, legger Kvamme til.

– Ja, det er vanskelig å huske alle livsløgnene: Det er så mye og innviklet. Måten det er sammensatt på er ganske utrolig, sier Bjørkly.

– Syns dere Ibsen og «Vildanden» er relevante i dag?

– Ja, definitivt. Det er bare å oppdatere språket litt, så kunne det absolutt vært i dag, mener de.

Men verken Hamsun, Undset, Duun eller Sandel har de lest i skolesammenheng, og de kjenner ikke til dem heller. Olav Duun finner vi heller ikke i skolens bibliotek, i hvert fall ikke under riktig bokstav.

Så hadde kanskje Dag Solstad rett, da han i et foredrag på Nasjonalbiblioteket i 2015 uttalte at Duuns romaner er utdaterte og kjedelige.

– Fordel med forfatterliste

Sissel Furuseth er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun husker godt den traurige opplevelsen av å måtte gjennom Tarjei Vesaas’ «Det store spelet» på gymnaset og har forståelse for at ikke alle bøker passer like godt for unge lesere.

– Jeg må si at jeg har et ambivalent forhold til det å ha slike forfatterlister i norskfaget. Men jeg tror likevel det hadde vært en fordel for å sikre et minimumsnivå av kunnskap, sier hun.

Når det gjelder Klassekampens rapport fra tre ungdomsskoler, har Furuseth følgende kommentar:

– Man kan kanskje ikke forvente det store litterære overblikket på ungdomsskole­nivå, men det er oppsiktsvekkende at så mange ikke engang kjenner til Knut Hamsun.

– Men det er lett å glemme det som ikke er spesifisert, legger hun til og viser til forfatterfraværet på læreplanen.

Furuseth mener at det dybdelæringsbegrepet som nå løftes fram i læreplanverket, blir en smule ironisk når lærerne ikke får noen konkrete forfattere å forholde seg til.

– Hvis dybdelæringen blir kontekstløs, mister den mening, sier hun.

– Hvilke forfattere skulle du ønske at norske 16-åringer kjente til?

– Mange av Ibsens stykker er veldig vitale, også for unge. Men jeg vil løfte fram Amalie Skram, for å nevne en kvinne. Hun skriver om arrangerte ekteskap og er sånn sett relevant også i dag. Når jeg underviser, har jeg sett at Skram appellerer til studenter med muslimsk bakgrunn, fordi de kan kjenne igjen tematikkene rundt arrangerte ekteskap og konflikter mellom foreldre og barn. Dette er for øvrig temaer som vår litteraturhistorie har mange eksempler på, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.