Lørdag 23. mars 2019
HODER KAN RULLE: Statsminister Theresa May sliter med å få partiet til å slutte rekker i Underhuset. FOTO: MARK DUFFY, UK PARLIAMENT/AP/NTB SCANPIX
• EU med ny brexit-frist  • May i «panikkmodus»
Må piske egne på plass
Lara McNeill
SISTE SJANSE: Theresa May prøver å få partifellene til å slutte rekker, men forbereder seg på et tredje brexit-nederlag.

BREXIT

Etter månedsvis med uvisse og uklarhet, la EU i siste time fram et tydelig, todelt scenario for Storbritannias stats­minister Theresa May i Brussel torsdag kveld:

EU-landene går med på å utsette brexit, som egentlig skulle finne sted fredag neste uke, til 22. mai – dagen før alle EUs medlemsland skal holde valg til europaparlamentet.

Men EUs mulige ja til en forskjøvet frist kommer med et avgjørende forbehold: ­Utsettelsen gjelder bare om det britiske parlamentet ­god­kjenner utmeldings­avtalen May har framforhandlet med EU.

Og dét er det langt ifra gitt at de 650 parlamentarikerne vil gjøre, når saken etter planen skal opp i parlamentet tirsdag eller onsdag.

Underhuset har ­allerede stemt ned ­avtalen to ganger, begge ganger med overveldende flertall.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• I november ble den britiske regjeringen og EU enige om en utmeldingsavtale for Stor­britannia.

• Avtalen har blitt stemt ned to ganger i det britiske Under­huset, begge gangene med overveldende stort flertall.

• De konservatives statsminister Theresa May har slitt med å få EU-motstandere i eget parti til å støtte avtalen.

• De mener den åpner for at Storbritannia låses til EUs tollunion og at Nord-Irland får særstatus.

• May vil prøve å få ny votering over avtalen neste uke.

Alle gode ting er tre?

Om avtalen blir stemt ned i Westminster for tredje gang, vil ikke EU gi britene noen lenger utsettelse enn til 12. april.

12. april er nemlig siste frist for Storbritannia å ­gjøre det klart om de stiller med kandidater til det nevnte europaparlamentsvalget i mai – noe de bare kan og må gjøre om de fremdeles er medlem av EU.

– Fram til 12. april ligger alle muligheter fremdeles på bordet, sa Donald Tusk, president for det europeiske råd under pressekonferansen i Brussel på torsdag.

I sin oppramsing av alle de ulike alternativene – som en brexit med eller uten avtale – passet Tusk på å poengtere at May-regjeringen fram til 12. april har muligheten til å velge å «tilbakekalle artikkel 50».

Den sagnomsuste artikkelen i Traktaten om Den europeiske union tillater medlemslandene å melde seg ut av EU. En tilbakekalling av artikkel 50 ville dermed innebære å slå en strek over hele brexit og bli værende i EU.

Skamfullt å snu

Mays avtale møter motstand fra alle kanter i parlamentet, ikke minst blant de hardeste brexit-tilhengerne i hennes eget konservative parti.

De mener avtalen legger opp til at Storbritannia bindes for tett til EUs tollunion, mens Nord-Irland sikres en sær­status som er uakseptabel for unionistene.

Førsteamanuensis ved University of Bristol Paula Surridge tror noen av de hardeste brexit-tilhengerne kan ha­r ­respondert svært negativt på EUs press – og at de nå utelukker enhver mulighet som måtte ha fantes for å stemme for Mays brexitavtale.

– Det er definitivt en sjanse for at noen av «hardlinerne» vil gå i den retningen, ja, sier Surridge til Klassekampen.

Brexit-eksperten understreker at de hardeste brexit-tilhengerne allerede har stemt ned Mays avtale to ­ganger.

– Når du stemmer nei to ganger, er det svært vanskelig å snu. Det er hardt å stemme for en avtale man har vært så sterkt imot, så lenge.

Men Surridge mener EUs klare beskjed torsdag kan dytte noen brexit-tilhengere til å stemme for Mays avtale, i frykt for at alternativet er at britene blir værende i EU.

– Jeg mistenker at de kan ha blitt bekymret av språket [i Brussel] torsdag kveld, der budskapet i stor grad var at «nå er alle alternativer tilbake på bordet», sier Surridge og viser til at Donald Tusk nevnte at å tilbakekalle artikkel 50 fremdeles er en mulighet.

– Men om dét vil være nok for å stemme for Mays avtale, det vet jeg ikke. For de har vært så, imot den, sier hun.

Det største opposisjonspartiet, Labour, har stemt ned avtalen to ganger. Når Klasse­kampen ringer sentralstyremedlem Lara McNeill, er hun klar på at partiet er klare til å gjøre det igjen.

– For at vi skulle få en utsettelse, har EU nå stilt som betingelse at vi stemmer for en avtale som vi er imot fordi vi mener den er dårlig for landet. Verken det britiske folk eller Labour liker å bli holdt som gisler på denne måten, sier McNeill.

Dersom avtalen ryker, er det «ikke Labours feil», ­mener hun.

– Det er de konservatives feil at de prøvde å drive denne prosessen ut fra hensyn til hva ulike fløyer i partiet deres ville, og ikke ut fra hva som er bra for Storbritannia, sier McNeill.

– Samtidig må vi spørre oss selv hva slags organisasjon EU er, når de tror de bare kan drive utpressing mot oss på denne måten. Jeg mener EU også må ta sin del av ansvaret for dette, fordi de har nektet å gå med på en avtale som parlamentet vårt kunne godta.

«Panikkmodus»

Fredag ettermiddag rapporterte Sky News at Mays kontor var i «panikkmodus», og at hun forberedte seg på nok et nederlag i Underhuset.

Ifølge Sky vurderer May da å la parlamentarikerne stemme over sju alternativer, deriblant ny folkeavstemning, utmelding uten avtale og tilbakekalling av Artikkel 50.

Da Klassekampen gikk i trykken hadde over tre millioner signert et opprop for å trekke tilbake Artikkel 50 og dermed avlyse brexit.

Lara McNeill, som er valgt inn i Labours sentralstyre av partiets ungdomsrepresentanter og som selv stemte remain i 2016, er svært skeptisk til de som nå ivrer for annullering av brexit eller omkamp i form av en ny folkeavstemning.

– Budskapet deres er at status quo er helt ok. Dette er de samme som drev remain-kampanjen i 2016, og de har ikke forandret seg. Det er en svært splittende kampanje, som ikke engang prøver å samle de som stemte leave og remain.

yngvildt@klassekampen.no

yohans@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.