Lørdag 23. mars 2019
LOVET BOT OG BEDRING: Kartet viser området der terrengvarslingssystemet om bord på Forsvarets Hercules-fly fremdeles mangler terrengdata. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har gitt Luftforsvaret i oppdrag å fikse problemet.Grafikk: Klassekampen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix og Torbjørn kjosvold, forsvaret
• Mangler fremdeles kartdata for Sverige • Anti-kollisjonssystem virker ikke nord for Oslo
Har ikke rettet feilene
SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebne­kaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.

Forsvaret

Forsvaret lovet opprydding ­etter flyulykken på Kebne­kaise i 2012. Ulykken krevde fem menneskeliv, og ble grundig undersøkt i ettertid. Den svenske havarikommisjonen, en politietterforskning og ­flere interne undersøkelser fant store hull i Luftforsvarets systemer.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å hindre at dette kan gjenta seg, sa daværende forsvarssjef Harald Sunde da han fikk overlevert den svenske havarikommisjonens rapport 22. oktober 2013.

Nå kan Klassekampen ­fortelle at alle feilene likevel ikke er rettet opp, sju år ­etter ulykken.

Fakta

Kebnekaise-ulykken:

• 5. mars 2012 fløy ett av Forsvarets Hercules-fly fra det norske forsvarets flybase på Evenes i Norge til Kiruna i Sverige. Flyturen var en del av militærøvelsen Cold Response.

• På vei til Kiruna kolliderte Hercules-flyet i Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell. Fem mennesker omkom.

• Etter ulykken kom det fram at Forsvarets nye Hercules-fly hadde et bakkekollisjons­system som ikke fungerte skikkelig. Systemet har to ulike modus, Normal Mode og Tactical Mode. I Tactical Mode er systemet avhengig av en detaljert kartdatabase som systemet bruker til å beregne avstanden til terrenget. I 2012 fungerte eksisterte det ikke kartdata nord for sekstiende breddegrad, altså i meste­parten av Norge.

• Nå kommer det fram at dette systemet fremdeles ikke fungerer fullstendig, fordi Forsvaret ennå ikke har terrengdata nord for Oslo.

Kartdata mangler ennå

I etterkant av ulykken på Kebnekaise fikk bakkevarslingssystemet GCAS/TAWS mye oppmerksomhet. Systemet skal si ifra om flyet er på kollisjonskurs med terrenget.

Forsvaret hadde noen år før ulykken fått nye Hercules transportfly, der dette systemet var installert. Etter ­Kebnekaise-ulykken kom det fram at produsenten Lockheed Martin ikke hadde lagd en fullstendig kartdatabase nord for sekstiende breddegrad. Det vil si at systemet ikke fungerte skikkelig nord for Oslo (se faktaboksen for tekniske detaljer).

Den svenske havarikommisjonen slo fast at systemet, «utstyrt med en komplett ­terrengdatabase, mest trolig ville ha gitt en advarsel tidsnok for å forhindre ulykken».

Luftforsvaret meldte i 2014 at organisasjonen jobbet med å fikse dette systemet.

Likevel er terrengdata­basen ennå ikke oppgradert.

Det kommer fram i en ­internrevisjon som ble bestilt av forsvarssjef Haakon Bruun Hansen, på bakgrunn av et varsel som Luftforsvaret mottok i desember 2017. Klassekampen kjenner innholdet i både varselet og internrevisjonens rapport.

«Arbeidet med å utvikle/anskaffe terrengdatabase bør ­fokuseres og ferdigstilles», heter det i rapporten.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk intern­revisjonens rapport på sitt bord sommeren 2018. Han har gitt Luftforsvaret i oppdrag å fikse problemet.

Har ikke data for Sverige

Internrevisjonen har også avdekket flere nye opplysninger om ulykken. Klassekampen skreiv i går at mannskapet på ulykkesflyet fikk utdelt et feilaktig og mangelfullt kart før flyturen.

Kartet var mangelfullt fordi datasystemet der ruta ble planlagt ikke inneholdt ­terrengdata for Sverige. Datasystemet heter PFPS, og brukes blant annet til å beregne minste sikre flyhøyde.

Det har var fremdeles ikke rettet opp i fjor sommer.

Internrevisjonen i Forsvaret har vært på kontroll i Luftforsvaret, og fant ut at PFPS fremdeles manglet terreng­data for Nord-Sverige, «og ­andre viktige områder».

Likevel hadde ikke bakkemannskapet «hørt noe om at det kunne være teknisk svikt eller andre mangler i datasystemet og hadde heller ingen rutiner for å meddele dette til berørt personell», heter det i rapporten.

Internrevisjonen anbefaler at hullene blir tettet, men skriver også at Luftforsvaret bør lage seg et system for å håndtere «eventuelle feil eller manglende data».

Forsvaret: På plass i mai

Klassekampen har spurt Forsvaret om hvorfor manglene ennå ikke er rettet opp, hele sju år etter at Kebnekaise-ulykken fant sted.

Vi fikk i går et langt svar fra talsperson i Luftforsvaret ­major Stian Roen. Han skriver i en e-post at «Norge er medlem av en gruppe bestående av sju nasjoner som samarbeider om oppdateringer» til Hercules-flyene. Det inkluderer taktisk kartdatabase for bakkekollisjons­systemet, som ikke fins nord for 60 grader.

«Etter ulykken forsøkte Norge å få med de andre 6 nasjonene på å være med på en utvikling av denne databasen til TAWS. De andre nasjonene ville ikke umiddelbart prioritere dette foran andre, og for dem viktigere oppdateringer», skriver Roen.

I november 2015 ble likevel besluttet at en slik database skulle lages.

Roen skriver videre at det er selskapet «Honeywell som har jobbet med utvikling av databasen. De har gjennomført product verification i 2019, og forbereder nå de praktiske detaljene som muliggjør at Norge og de andre landene kan motta nye kort med terrengdata, integrere disse i flyene samt tegne et abonnement med Honeywell om framtidige database-oppdateringer. Honeywell estimerer at dette vil være på plass i løpet av mai 2019».

Egen database for Sverige

Til spørsmålet om kartdata for Sverige i planleggings­systemet PFPS svarer Roen at Luftforsvaret har kart, men at «en utfordring er at svenske kartdata ikke er kompatible med de norske kartene i PFPS».

Roen forklarer at «Forsvarets militærgeografiske tjeneste derfor har «strukket» de norske kartene et stykke inn i Sverige i PFPS. I dag dekkes store deler av Sverige, inkludert eksempelvis Kiruna, av den norske kartdatabasen».

Dersom norske fly skal operere i Sverige bruker Forsvaret den svenske databasen i PFPS, skriver Roen. «Dette er ikke ansett som noe problem», skriver han.

Luftforsvaret har fokus på terrenghøyde når det opereres i ukjent terrengområde, skriver talspersonen, og legger til at «det er også viktig å tillegge at vi har mange metoder for å opprettholde kontroll under flyging».

magnusl@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.