Fredag 22. mars 2019
FJELLOMRÅDE: Ulykken på Kebnekaise kostet fem mennesker livet. I fjor gjennomførte Forsvaret internrevisjon om oppfølgingen etter ulykken, på bakgrunn av et varsel. Der kommer det fram at Luftforsvaret ikke har undersøkt sentrale deler av hendelsesforløpet før ulykken.FOTO: POLITIET I SVERIGE/NTB SCANPIX
• Kebnekaise-flyet fløy med feil kart • Luftforsvaret får kritikk sju år etter dødsulykken
Gransker ­ulykken på nytt
ROBUST: Transportflyet Lockheed C-130 Hercules regnes som et av verdens mest driftsikre fly. C-130 Hercules fløy for første gang i 1954.FOTO: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET/NTB SCANPIX
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.

FORSVARET

15. mars 2012 klokka 14.57.29 kolliderte flyet «Siv» i vestveggen på Kebnekaise.

Forsvarets transportfly var på vei fra Evenes i Norge til Kiruna i Sverige. På veien gikk flyet rett inn i Sveriges høyeste fjell, og de fem menneskene om bord døde momentant. Ulykken var den verste Forsvaret hadde opplevd på 26 år.

Flyulykken på Kebnekaise fikk enorm oppmerksomhet, og ble undersøkt flere ganger. Likevel står flere spørsmål fremdeles uten et skikkelig svar.

Det har en tidligere ansatt i Luftforsvaret bestemt seg for å gjøre noe med.

«Det er med tungt hjerte jeg nå (...) velger å stå fram og varsle om utilfredsstillende forhold».

Slik begynner et ti sider langt brev som ledelsen i Luftforsvaret mottok i desember 2017. Brevet er et varsel, og inneholder mye kritikk mot Luftforsvaret. Den mest alvorlige delen av brevet handler om den sju år gamle flyulykken på Kebnekaise.

«Det verste er likevel at det er flere svært kritikkverdige forhold rundt ulykken i Kebnekaise som ikke har fremkommet i ettertid», skriver varsleren.

Fakta

Kebnekaise-ulykken

• 15. mars 2012 fløy ett av Forsvarets Hercules-fly fra det norske forsvarets flybase på Evenes i Norge til Kiruna i Sverige. Flyturen var en del av militærøvelsen Cold Response.

• På vei til Kiruna kolliderte Hercules-flyet i Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell. Fem mennesker omkom.

• Ulykken skjedde i dårlig vær, og redningsaksjonen ble derfor svært vanskelig.

• I etterkant av ulykken fikk både Luftforsvaret og flygelederne i Sverige mye kritikk.

• Nå konkluderer en internrevisjon i det norske forsvaret med at hendelsesforløpet likevel ikke har blitt fullstendig klarlagt, og at Luftforsvaret ikke har undersøkt sentrale deler av forberedelsene før flyturen.

På forsvarssjefens bord

Klassekampen vet at varselet har gått helt til topps i Forsvaret. Det førte til at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen satte sin egen interne revisjonsgruppe på saken i desember 2017.

Sommeren 2018 leverte internrevisjonen en delrapport til Bruun-Hanssen og flere andre topper i Forsvaret. Klassekampen kjenner innholdet i rapporten, der Luftforsvaret får svært hard kritikk.

Varsleren får samtidig medhold i flere av påstandene i varselet.

Uoppklarte spørsmål

Ulykken på Kebnekaise ble gransket av både norsk politi og en svensk havarikommisjon.

Mye gikk galt den dagen da transportflyet fløy inn i fjellveggen. Både svenske flygeledere og det norske Luftforsvaret måtte tåle hard kritikk etter ulykken. En rekke feil ble funnet, og rettet opp i ettertid.

Én ting ble likevel aldri helt oppklart. Hvordan ble flyturen planlagt? Verken havarikommisjonen eller politiet kom noen gang til bunns i det avgjørende spørsmålet.

Varsleren mener likevel at det finnes svar.

«Jeg klarer ikke å forlate Luftforsvaret uten å uttrykke min bekymring om hvorfor det ikke har fremkommet at de forulykkede i Kebnekaise fløy på ufullstendig kartverk. De hadde ikke planlagt turen selv, og visste ikke hvor høy Kebnekaise var».

Kjente ikke fjellets høyde

I 2012 slo Forsvarets egne regler fast at piloten og en ansvarlig offiser skal sørge for at flyturen blir planlagt. Reglene setter en rekke krav til denne planen.

Ett helt avgjørende krav er en oversikt over minste sikre flyhøyde for de ulike delene av ruta. Til slutt skal planen gjennomgås og signeres av en ansvarlig offiser.

Varsleren mener at ingenting av dette ble gjort. Resultatet ble at besetningen i ­flyet ikke visste hva som var minste sikre høyde over ­Kebnekaise.

Havarikommisjonens rapport siterer fra flyets cockpit voice recorder like før ulykken:

«Stemmer det at fjella her oppe er 7000 fot», spør en i mannskapet. «Ehh 6600 ett ­eller annet, ehh», svarer piloten.

Kebnekaise er 6909 fot høyt.

Manglet kart for Sverige

Forsvarssjefens internrevisjon gir varsleren rett på to viktige områder: For det første var kartet for den fatale flyturen feil. For det andre ­undersøkte Luftforsvaret ­aldri hvordan det kunne skje.

Kartet «som besetningen fikk overlevert (...) under planleggingen av ulykken inneholdt feil informasjon knyttet til blant annet for lave tall vedrørende minste sikre flyhøyde», skriver internrevisjonen.

Kartet manglet også helt vesentlige opplysninger om terrenget på den svenske siden av grensa. Årsaken var at Luftforsvaret manglet kartdata for Sverige. Det kommer ikke fram i den svenske havarikommisjonens granskingsrapport.

«Forsvarssjefens internrevisjon finner det sannsynlig at fartøysjefen på ulykkesflyet fikk overlevert et LFC-kart med ufullstendige data, og at dette ikke er omtalt i rapporten», skriver Forsvarssjefens internrevisjon.

Undersøkte ikke

I 2014 ble Luftforsvaret bedt om å undersøke hva som hadde skjedd i planleggingen av den fatale flyturen.

Beskjeden kom fra Forsvarets operative hovedkvarter, som på den tida hadde ansvaret for å undersøke ulykker i Forsvaret.

Forsvarets operative hovedkvarter hadde «identifisert noen forhold som i mindre grad er omtalt i havarikommisjonens rapport. Forholdene drøftes da de vurderes å ha betydning i forebyggende sammenheng», het det i ­beskjeden.

Luftforsvaret hadde allerede gjort flere av de tingene Forsvarets operative hovedkvarter ba om, men minst ett av punktene manglet: En ­analyse av samhandlingen mellom støttemannskapet på bakken og pilotene, det vil si selve planleggingen av fly­turen.

I 2014 hadde Luftforsvaret altså ikke undersøkt hvordan det kunne skje at flyet tok av med feil på kartet som ­beskrev flyruta.

Gir varsleren rett

Det har heller ikke blitt undersøkt i de nesten fem årene etter at Forsvarets operative hovedkvarter ga beskjed.

Internrevisjonen finner ikke ut av hvorfor. I revisjonsrapporten omtales det som en «inkurie», altså en forglemmelse.

Internrevisjonen skriver at de «finner det spesielt viktig å få gjennomført analysen av samhandlingen mellom Mission Support og flybesetningen», og konkluderer slik:

«Varslerens påstand om manglende interne undersøkelser knyttet til forhold i LF anses som sannsynliggjort».

Forsvaret svarer

Klassekampen har spurt Forsvaret om disse undersøkelsene nå blir gjort. Vi har fått dette svaret fra Forsvars­sjefens stab:

«Anbefalinger som gis av Forsvarssjefens internrevisjon etter revisjoner (undersøkelser) omsettes i hovedsak som oppdrag til avdelinger i Forsvarssjefens virksomhetsplan, med krav om rapportering og tidsfrist for ferdigstillelse. Dette gjelder også for denne delrapporten. Gjennom mål- og resultatstyringen følger Forsvarsstaben opp at oppdrag blir løst som forutsatt. Internrevisjonens rapporter er viktige bidrag i å ­forbedre intern styring og kontroll i Forsvaret».

Forsvarsstaben skriver også at «Luftforsvaret har de siste årene jobbet målrettet med å forberede sitt styringssystem og prosesser, med fokus på organisering, ansvar og styringslinjer. Oppfølgingen gitt i revisjoner og tilsyn følges opp for å sikre effektiv drift og operasjoner på en forsvarlig og sikker måte».

magnusl@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.