Fredag 22. mars 2019
KRITIKK: Myndighetene har blitt kritisert for politivold – men også for å ikke ha grepet inn mot vandaler. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Soldater ut i gatene • Overvåkingsdroner • Demonstrasjonsforbud
Slik skal gulvestene kues
KLARE: De gule vestene planlegger nye protester i morgen. Her fra en demonstrasjon i Paris i desember. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
DEMONSTRERER: Flertallet av de gule vestene protesterer fredelig. Her fra Champs-Élysées i Paris 16. februar. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/NTB SCANPIX
HARD HÅND: President Emmanuel Macrons «antibråkmakerlov» ble nylig vedtatt, og deler av den trer nå i kraft. FOTO: LUDOVIC MARIN, AFP/NTB SCANPIX
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.

FRANKRIKE

– Hittil har vi ønsket å være svært forsiktige, og vi vil fremdeles være oppmerksomme på utskeielser, ulykker og folks sikkerhet. Men vi konstaterer at voldseksplosjonen rettferdiggjør en hard respons, uttalte Frankrikes statsminister Édouard Philippe denne uka.

Han sier at myndighetene vil ta i bruk nye metoder for å slå ned på opptøyer som har herjet i Paris og andre storbyer de siste månedene, under demonstrasjoner for protestbevegelsen de gule vestene.

Dramatiske scener fra Paris gikk verden rundt sist lørdag: en kvinne med et spedbarn i armene evakueres fra flammene etter at opprørere satte fyr på en bank i førsteetasjen der hun bor; luksusrestauranten Le Fouquet’s som står i full fyr; nedbrente aviskiosker og vindusknusing av kjente luksusbutikker i Paris’ mest fasjonable strøk.

– Fra førstkommende lørdag, og hver gang det kreves, vil vi forby demonstrasjoner som de gule vestene står ansvarlige for, i de strøkene som har blitt hardest rammet, erklærte statsministeren.

Han pekte ut hovedstadens paradegate Champs-Élysées, i tillegg til to torg i byene Bordeaux og Toulouse, som forbudte områder.

I Sør-Frankrike har politikere i Nice varslet demonstrasjonsforbud i morgen.

Fakta

De gule vestene:

• Hundretusenvis av folk i Frankrike har tatt på seg gule refleksvester for å protestere mot president Emmanuel Macrons politikk.

• Protestene startet med en kampanje mot en avgiftsøkning på drivstoff. Det vokste raskt til å bli et bredt opprør med flere sosiale og politiske krav.

• I løpet av fire måneder har politiet anholdt 8400 demonstranter. Myndighetene har fått sterk kritikk, blant annet av FN, for politivold. 2100 sivile er skadd, og minst ti personer har mistet synet.

• I dag sier 54 prosent av franskmennene at de enten støtter eller sympatiserer med bevegelsen, ifølge målingsinstituttet Ifop.

UV-spray på hud og klær

Forbudet har møtt kritikk, og flere «gulvester» har erklært at de like fullt vil holde protester, for 19. lørdag på rad.

Men demonstrasjonsforbudet er langt fra det eneste som vekker harme. Andre innstrammingstiltak fra Macron-regjeringen er vel så omdiskuterte:

Militære styrker skal plasseres ut på nøkkelsteder i hovedstaden. Sikkerhetsstyrkene er kjent under navnet Opération Sentinelle og ble opprettet etter Charlie Hebdo-angrepet i 2015 for å vokte utsatte områder. Soldatene skal sikre viktige bygninger i Paris mot vandalisme og angrep.

Droner skal fly over folkemengden og ta bilder og filme.

Demonstranter som deltar i «en ulovlig demonstrasjon», protesterer på et område med demonstrasjonsforbud, gjør hærverk eller er på feil sted til feil tid, risikerer å bli sprayet med usynlig blekk som skal hjelpe politiet i å spore opp demonstranter.

Det er særlig det sistnevnte tiltaket som vekker oppmerksomhet i Frankrike. Flere franske medier har forklarende artikler og videoer om hvordan UV-malingen fungerer: Dråpene som sprayes på huden, kan ikke ses med det blotte øye. Men med et lilla, ultrafiolett lys blir blekket synlig.

Idet UV-stråler sveiper over en person som har blitt sprayet med stoffet, lyser det opp neongule prikker på personens fjes, armer, bein og klær.

Fester folk til tid og sted

Blekket sitter på huden i fire uker og på klær og sko i «flere måneder», ifølge avisa Ouest France. Spraymalingen går på fransk under navnet Produits marquants codés, forkortet PMC. Det indikerer at spraymalingen kan kodes, noe innenriksminister Christophe Castaner utdypet i et intervju med radiokanalen France Inter på tirsdag:

– Vi kan med dette si: På denne bestemte dagen, på dette bestemte tidspunktet, var du utenfor denne bestemte butikken, sa innenriksminister Castaner til radiokanalen France Inter da han forklarte hvordan den usynlige spraymerkingen skal hjelpe politiet i deres etterforskninger av hærverk og vold under demonstrasjoner.

UV-blekket kan sprayes ut på folkemengder med politiets vannkanoner og tåregassgranater, ifølge avisa L’Express.

«Blackblocks»

De gule vestene, som startet som et opprør mot Macrons varslede avgiftsøkning på drivstoff, har utviklet seg til en brei protestbevegelse mot presidenten og hans politikk. Kravene og metodene deres varierer, men øverst på agendaen står rettferdig skattlegging og økt kjøpekraft.

Det store flertallet av dem som er med i bevegelsen, protesterer på fredelig vis. Dem myndighetene nå er ute etter å ta, ifølge regjeringen, er vandaler som gjør hærverk eller utøver vold. Sist lørdag var det snakk om 1500 «ultravoldelige», ifølge innenriksdepartementet. Flere av dem tilhører anarkistgruppa «Black bloc», som jevnlig møter på demonstrasjoner rundt om i Europa.

– Folk har kommet fra utlandet for å gjøre hærverk, sa innenriksminister Castaner til radiokanalen France Inter, og pekte særlig på Italia og Tyskland.

Kritikken hagler fra opposisjonen, både fra venstre og fra høyre, som frykter at innstrammingen vil ramme vanlige folk som vil protestere mot Macron.

– Jeg kommer til å få spraymaling på huden min, sa en opprørt Philippe Martinez, leder for fagforeningen CGT, til France Info tirsdag.

Fagforeningslederen mente det ville være umulig for myndighetene å bruke UV-blekket til å fastslå hvem som bare har deltatt i en fredelig demonstrasjon og hvem som har brutt loven.

– Det regjeringen heller burde gjøre, er å svare på sosiale problemer. Jeg lover deg at om man hadde imøtekommet de sosiale kravene, hadde gått mye bedre i dette landet, sa Martinez.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.