Fredag 22. mars 2019
KRITIKK: Myndighetene har blitt kritisert for politivold – men også for å ikke ha grepet inn mot vandaler. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Soldater ut i gatene • Overvåkingsdroner • Demonstrasjonsforbud
Slik skal gulvestene kues
KLARE: De gule vestene planlegger nye protester i morgen. Her fra en demonstrasjon i Paris i desember. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
DEMONSTRERER: Flertallet av de gule vestene protesterer fredelig. Her fra Champs-Élysées i Paris 16. februar. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/NTB SCANPIX
HARD HÅND: President Emmanuel Macrons «antibråkmakerlov» ble nylig vedtatt, og deler av den trer nå i kraft. FOTO: LUDOVIC MARIN, AFP/NTB SCANPIX
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.

FRANKRIKE

– Hittil har vi ønsket å være svært forsiktige, og vi vil fremdeles være oppmerksomme på utskeielser, ulykker og folks sikkerhet. Men vi konstaterer at voldseksplosjonen rettferdiggjør en hard respons, uttalte Frankrikes statsminister Édouard Philippe denne uka.

Han sier at myndighetene vil ta i bruk nye metoder for å slå ned på opptøyer som har herjet i Paris og andre storbyer de siste månedene, under demonstrasjoner for protestbevegelsen de gule vestene.

Dramatiske scener fra Paris gikk verden rundt sist lørdag: en kvinne med et spedbarn i armene evakueres fra flammene etter at opprørere satte fyr på en bank i førsteetasjen der hun bor; luksusrestauranten Le Fouquet’s som står i full fyr; nedbrente aviskiosker og vindusknusing av kjente luksusbutikker i Paris’ mest fasjonable strøk.

– Fra førstkommende lørdag, og hver gang det kreves, vil vi forby demonstrasjoner som de gule vestene står ansvarlige for, i de strøkene som har blitt hardest rammet, erklærte statsministeren.

Han pekte ut hovedstadens paradegate Champs-Élysées, i tillegg til to torg i byene Bordeaux og Toulouse, som forbudte områder.

I Sør-Frankrike har politikere i Nice varslet demonstrasjonsforbud i morgen.

Fakta

De gule vestene:

• Hundretusenvis av folk i Frankrike har tatt på seg gule refleksvester for å protestere mot president Emmanuel Macrons politikk.

• Protestene startet med en kampanje mot en avgiftsøkning på drivstoff. Det vokste raskt til å bli et bredt opprør med flere sosiale og politiske krav.

• I løpet av fire måneder har politiet anholdt 8400 demonstranter. Myndighetene har fått sterk kritikk, blant annet av FN, for politivold. 2100 sivile er skadd, og minst ti personer har mistet synet.

• I dag sier 54 prosent av franskmennene at de enten støtter eller sympatiserer med bevegelsen, ifølge målingsinstituttet Ifop.

UV-spray på hud og klær

Forbudet har møtt kritikk, og flere «gulvester» har erklært at de like fullt vil holde protester, for 19. lørdag på rad.

Men demonstrasjonsforbudet er langt fra det eneste som vekker harme. Andre innstrammingstiltak fra Macron-regjeringen er vel så omdiskuterte:

Militære styrker skal plasseres ut på nøkkelsteder i hovedstaden. Sikkerhetsstyrkene er kjent under navnet Opération Sentinelle og ble opprettet etter Charlie Hebdo-angrepet i 2015 for å vokte utsatte områder. Soldatene skal sikre viktige bygninger i Paris mot vandalisme og angrep.

Droner skal fly over folkemengden og ta bilder og filme.

Demonstranter som deltar i «en ulovlig demonstrasjon», protesterer på et område med demonstrasjonsforbud, gjør hærverk eller er på feil sted til feil tid, risikerer å bli sprayet med usynlig blekk som skal hjelpe politiet i å spore opp demonstranter.

Det er særlig det sistnevnte tiltaket som vekker oppmerksomhet i Frankrike. Flere franske medier har forklarende artikler og videoer om hvordan UV-malingen fungerer: Dråpene som sprayes på huden, kan ikke ses med det blotte øye. Men med et lilla, ultrafiolett lys blir blekket synlig.

Idet UV-stråler sveiper over en person som har blitt sprayet med stoffet, lyser det opp neongule prikker på personens fjes, armer, bein og klær.

Fester folk til tid og sted

Blekket sitter på huden i fire uker og på klær og sko i «flere måneder», ifølge avisa Ouest France. Spraymalingen går på fransk under navnet Produits marquants codés, forkortet PMC. Det indikerer at spraymalingen kan kodes, noe innenriksminister Christophe Castaner utdypet i et intervju med radiokanalen France Inter på tirsdag:

– Vi kan med dette si: På denne bestemte dagen, på dette bestemte tidspunktet, var du utenfor denne bestemte butikken, sa innenriksminister Castaner til radiokanalen France Inter da han forklarte hvordan den usynlige spraymerkingen skal hjelpe politiet i deres etterforskninger av hærverk og vold under demonstrasjoner.

UV-blekket kan sprayes ut på folkemengder med politiets vannkanoner og tåregassgranater, ifølge avisa L’Express.

«Blackblocks»

De gule vestene, som startet som et opprør mot Macrons varslede avgiftsøkning på drivstoff, har utviklet seg til en brei protestbevegelse mot presidenten og hans politikk. Kravene og metodene deres varierer, men øverst på agendaen står rettferdig skattlegging og økt kjøpekraft.

Det store flertallet av dem som er med i bevegelsen, protesterer på fredelig vis. Dem myndighetene nå er ute etter å ta, ifølge regjeringen, er vandaler som gjør hærverk eller utøver vold. Sist lørdag var det snakk om 1500 «ultravoldelige», ifølge innenriksdepartementet. Flere av dem tilhører anarkistgruppa «Black bloc», som jevnlig møter på demonstrasjoner rundt om i Europa.

– Folk har kommet fra utlandet for å gjøre hærverk, sa innenriksminister Castaner til radiokanalen France Inter, og pekte særlig på Italia og Tyskland.

Kritikken hagler fra opposisjonen, både fra venstre og fra høyre, som frykter at innstrammingen vil ramme vanlige folk som vil protestere mot Macron.

– Jeg kommer til å få spraymaling på huden min, sa en opprørt Philippe Martinez, leder for fagforeningen CGT, til France Info tirsdag.

Fagforeningslederen mente det ville være umulig for myndighetene å bruke UV-blekket til å fastslå hvem som bare har deltatt i en fredelig demonstrasjon og hvem som har brutt loven.

– Det regjeringen heller burde gjøre, er å svare på sosiale problemer. Jeg lover deg at om man hadde imøtekommet de sosiale kravene, hadde gått mye bedre i dette landet, sa Martinez.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.
Lørdag 6. april 2019
ANGREP: General Khalifa Haftar har gitt ordre om å angripe Libyas hovedstad. Han varsler en «seiersmarsj».