Fredag 22. mars 2019
UNDER BESKYTNING: VG-redaktør Gard Steiro er i hardt vær etter beskyldninger om sitatfusk i dekningen av den famøse «dansevideoen» med Trond Giske. FOTO: TORSTEIN BØE, NTB SCANPIX
Mediekommentatorer mener VGs metoder i Giske-dekningen kan føre til varig tillitskrise:
Frykter metoo-backlash
Undersak

Sjefredaktør beklager – igjen

VGs sjefredaktør Gard Steiro beklaget i går avisas dekning av dansevideoen med Trond Giske og den 27 år gamle kvinnen Sofie på Vulkan Bar i Oslo.

Til påstanden om at avisa har stått bak kampanjejournalistikk mot Trond Giske i forbindelse med metoo, svarer Steiro på e-post til Klassekampen:

«VG har gjort en alvorlig feil i saken om dansevideoen. Jeg forstår at det fører til en bredere debatt om vår journalistikk, men VG har ikke en annen agenda enn å drive kritisk journalistikk. Det mener jeg vi har gjort også i forbindelse med metoo, men i den siste saken sviktet vi.»

Også uka etter at artikkelen ble publisert i februar, beklaget Steiro på vegne av avisa og begrunnet dette med at saken ikke hadde gitt et riktig bilde av det som foregikk på dansegulvet.

Til tross for beklagelsen, har den opprinnelige artikkelen vært tilgjengelig på vg.no uten rettelser eller presiseringer.

I løpet av gårsdagen ble imidlertid artikkelen oppdatert med en korreksjon og en lenke til VGs beklagelse.

Et sitat fra kvinnen som danset med Giske, hvor hun blant annet skal ha uttalt at «Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye», er også blitt fjernet.

Etter TV?2s avsløring onsdag kveld har kritikken mot VGs metodebruk tiltatt i styrke. Blant annet håper Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen at saken havner på bordet til Pressens Faglige Utvalg for brudd på pressens etiske regelverk.

VG-journalist Lars Joakim Skarvøy besvarte ikke Klassekampens henvendelser i går.

Frøy Gudbrandsen
Kristin Skare Orgeret
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.

Medier

– Denne saken er forferdelig skadelig, det er virkelig ille for troverdigheten. Tillitsforholdet mellom lesere og journalister er skjørt i utgangspunktet, og det skal lite til før man begynner å tvile på alt som skrives og publiseres i mediene, sier Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

I et intervju med TV?2 onsdag kveld hevdet Sofie, kvinnen som danset med Trond Giske (Ap) i den omstridte videoen fra Bar Vulkan i Oslo, at VG publiserte sin første sak mot hennes vilje. Hun mener seg også direkte feilsitert.

Frøy Gudbrandsen er bekymret for at saken også skal kaste et slør av mistenksomhet over medienes metoo-dekning i sin alminnelighet.

– Det jeg er bekymret for, er at mange vil glemme hva metoo handlet om på grunn av denne ene saken. Metoo var et oppgjør med maktmisbruk og trakassering i blant annet kulturlivet, medie­bransjen og politikken, hvor mediene bidro med mye bra og viktig journalistikk.

Fakta

VG i Giske-skvis:

• Onsdag sto Sofie, kvinnen Trond Giske (Ap) danset med på den omstridte videoen på Bar Vulkan i Oslo, fram på TV?2 med sin opp­levelse av saken.

• Kvinnen hevder at VG-journalist Lars Joakim Skarvøy presset henne til intervju og brukte sitater hun ikke kjente seg igjen i og ikke fikk rette opp.

• Torsdag fjernet VG sitatene hennes fra nettversjonen av artikkelen.

Helter og skurker

VG-journalisten som intervjuet Sofie, Lars Joakim Skarvøy, sto også bak flere av metoo-sakene om Trond Giske, som kulminerte med at Giske fratrådte som nestleder i Ap.

Sammen med VG-kollega Marie Melgård har Skarvøy også skrevet boka «Alle skal ned» om konfliktene i partiledelsen i Arbeiderpartiet.

I Stavanger Aftenblad fikk boka hard medfart av anmelder og tidligere sjefredaktør Tom Hetland.

«Skurken i ‘Alle skal ned’ er Trond Giske. Og det kan saktens vera mykje å fordømma Trond Giske for. Men det blir etter kvart slitsamt gjennomsiktig at premissane i boka er lagde av anti-Giske-fløya», skriver han.  

– Boka er en slags oppsummering og gir et godt bilde av den samlede VG-dekningen av Giske-saken. Hvis en analyserer den, er det lett å se at det er anti-Giske-fløyen som er tilgjengelig i kildematerialet til deres nyhetsreportasjer, sier Hetland til Klassekampen.

Han mener VGs dekning av Giske-saken er preget av de tette båndene mellom avisas journalister og «den delen av Arbeiderpartiet som vil ha Giske ut».

– For de av oss som sto utenfor og kommenterte saken fra et annet geografisk ståsted, opplevdes dekningen ofte påfallende ensporet. Det var en felles elitekonsensus om hvem som var helter og skurker.

– Vil du si at dekningen bærer preg av kampanjejournalistikk?

– Ja. Vinklingen har vært klart ensidig over tid, og kilder er presset for å passe inn i den overordnede fortellingen.

– Ikke rom for uhell

Medieviter Kristin Skare Orgeret har forsket på norske mediers metoo-dekning. Sammen med frilansjournalist Marte Vike Arnesen lanserte hun tidligere i måneden en etisk sjekkliste for medienes dekning av metoo-saker.

Ifølge denne «metoo-plakaten» er dansevideoen av Giske ikke en metoo-sak.

– Saken må likevel sees mot et bakteppe av en rekke metoo saker, sier Orgeret, som er professor ved Oslomet.

– Når journalistikken beveger seg inn i et så betent område som metoo-kampanjen, er det viktigere enn noen gang å holde sin presseetiske sti rein. Da har man ikke mulighet til å gjøre et arbeidsuhell en gang. Det skal utrolig lite til før diskusjonen da faller over i et annet spor.

– Har VGs dekning av denne siste Giske-saken skadet den generelle metoo-dekningen?

– Det ser ut til at journalisten først har gått mange runder med informanten, som jo er riktig, men når det er lagt til en setning uten grunnlag, er det med på å spenne bein under en ganske solid dekning, sier Orgeret.

Hun mener det nå er lett å tenke at resten av dekningen fra denne journalisten blir satt i et spesielt lys.

– Folk kan begynne å lure på om han har hatt en egen agenda i saken, og med en slik tvil over seg begynner det å bli uhyre vanskelig å bedrive kritisk politisk journalistikk.

Bergens Tidendes politiske redaktør Frøy Gudbrandsen frykter at det vil bli ta tid før mediene klarer å gjenvinne publikums tillit.

– Det er ikke mulig å gjøre bot på den skaden som allerede er skjedd. Det eneste vi kan gjøre nå, er å bygge opp tilliten på nytt, stein på stein, sier Gudbrandsen.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.